Har vi berøringsangst for klima, Lill?

I et intervju med Sykepleien etterspør Karine Svelle Mellqvist, sykepleier og tillitsvalgt i NSF og landsmøtedelegat, et tydeligere samfunnsansvar hos Norsk Sykepleierforbund (NFS). Hun savner at NSF utfordrer politikerne våre på de store tingene som faktisk har helsekonsekvenser globalt, og da også i Norge.

Melleqvist sikter til fossilindustrien. Hun mener blant annet at det hadde vært naturlig for NSF å underskrive det internasjonale oppropet om en ikkespredningsavtale av fossil energi.

Oppropet jobber for å få på plass en internasjonal bindende avtale om en rettferdig utfasing av kull-, olje og gass. Dette er helt nødvendig for å beskytte de mest grunnleggende betingelsene for liv og helse; ren luft, rent vann, ren mat, et stabilt klima og en intakt natur.

Venter på en uttalelse

De mest grunnleggende betingelsene er i dag under alvorlig press på alle verdens kontinenter. Den største årsaken er definitivt forbrenning av fossile energi. Det haster mer enn noen gang å få kontroll på verdens leting og produksjon av fossilt brensel.

Det er ikke uten grunn at oppropet er signert av flere hundre internasjonale helseorganisasjoner, inkludert Verdens helseorganisasjon (WHO). Å underskrive et slikt opprop ville ikke bare vært naturlig for NSF, men en selvfølge i vår tid. Hvorfor? Fordi en videre utvidelse av fossilindustrien er uforenlig med menneskets overlevelse, ifølge FNs generalsekretær.

Til tross for alvoret kan det se ut som at forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF har litt berøringsangst. Sverresdatter Larsen sier at det ikke handler om at NSF ikke støtter målet om å få ned bruken av fossil energi, men at terskelen er høy for å skrive under slike opprop. Hun forteller at NSF heller foretrekker å utforme egne uttalelser. Enn så lenge venter jeg i spenning på NSFs uttalelse angående vår tids største helsetrussel – klimakollaps.

Må utfordre politikerne

På landsmøtet i november har forbundsstyret vedtatt å fremme en sak knyttet til klimaspørsmålet. Saken handler om «folkehelse og bærekraft». Sett i lys av sommerens ekstremvær og de påfølgende helsekonsekvensene kan vi ikke snakke om «folkehelse og bærekraft» uten å snakke om de bakenforliggende årsakene som truer folkehelsen.

NSF må våge å utfordre politikerne våre på de store spørsmålene som faktisk har helsekonsekvenser. Vi må våge å sette helse øverst på dagsordenen til tross for Norges sterke tilknytning til fossilindustrien. Om ikke vi, hvem da?

Dette handler ikke lengre «bare» om å vise solidaritet med arbeideren som jobber i kullgruver og får kreft i ung alder, guttungen som vokser opp med astma fordi han lever i Dehli, verdens mest luftforurensede by, helsen til familiene som mistet huset og livsgrunnlaget sitt i sommerens branner på Rhodos, eller mødrene på Afrikas horn som må begrave sine egne barn fordi de avlingene har sviktet for 6. år på rad.

Alle påvirker og er avhengig av hverandre

På verdensbasis er helsekonsekvensen knyttet til forbrenning av fossil energi udiskutabel. Mellqvist trekker frem at det ikke er i Norge det brenner mest akkurat nå. Hun har rett i det, men la oss ikke lukke øynene for alvoret. Vi lever i en sammenvevd verden hvor vi alle påvirker og er avhengig av hverandre.

Jeg vil minne om at Norge er ett av de landene i verden som er mest avhengig av import av mat. I sommer innførte India eksportstopp av ris til utlandet for å sikre nok mat til sine egne. Det kraftige monsunregnet ødela store deler av avlingene

Forskere advarer om økende risiko for avlingstap i forskjellige regioner i verden som følge av hetebølger. Dette truer verdens matsikkerhet og vil i stor grad påvirke tilgjengeligheten av mat, samt pushe prisene.

Vi må agere nå

I dag har 345 millioner mennesker usikker tilgang på mat. Tallet har doblet seg siden 2020. Klimakrisen er en av hovedårsakene til den kraftige økningen i global sult.

Enn så lenge er de fleste nordmenn mett, men la oss ikke glemme de over 100 000 familiene som står i ukentlig matkø i Norge i dag. Vil denne køen også doble seg i løpet av de neste årene? Det er i så fall dårlig nytt for folkehelsen.

Jeg vil minne forbundslederen på at signeringen av ikkespredningsavtale for fossil energi faktisk er fremmet til landsmøtet. Om ikke oppropet signeres, utfordrer jeg delegatene til å utforme en tilsvarende politisk uttalelse som faktisk pucher politikerne våre til å agere på vår tids største helsetrussel.

Tiden er inne for å heve stemmen.