Rapport: Mer enn 20 000 tonn plast fra norske sykehus brennes årlig

Prosjektet Plastsmart sykehus har analysert restavfall fra tre avdelinger ved Oslo universitetssykehus (OUS). I løpet av 36 timer produserte intensivavdelingen, akuttmottaket og operasjonsavdelingen 200 kilo restavfall. Smittefarlig avfall er ikke tatt med i regnestykket.

Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og avfallsrådgivningsselskapet Mepex. Handelens Miljøfond har finansiert prosjektet. Målet har vært å finne ut om hvordan plastbruken ved sykehuset kan reduseres, og hvordan mer av plasten kan gjenvinnes.

Rapporten «Plastsmart sykehus» ble presentert under Arendalsuka 16. august.

100 fotballbaner med plast

Etter å ha analysert avfallet viser det seg at 60 prosent er plast. Det gir ifølge Mepex' analyse årlig om lag 16 000 tonn plast nasjonalt.

– Gitt samme plastinnhold i smitteavfallet vil det si at mer enn 20 000 tonn plast fra norske sykehus brennes årlig, skriver Mepex i rapporten.

For å gjøre det enklere for leserne å forstå hvor mye plast det dreier seg om, har Mepex laget følgende metafor:

«Kan du se for deg 100 fotballbaner dekket av et én meter høyt lag med plast? Det er så mye engangsplast som brukes ved norske sykehus hvert år».

Kun 18 prosent er restavfall

I tillegg viser analysen at rundt 400 tonn ubrukte produkter havner i restavfallet hvert år.

Analysen viser også at over 40 prosent av det som ligger i restavfallet, kan gjenvinnes i dagens marked. Ni prosent av restavfallet er papp og papir som kan sorteres ut.

– Bare 18 prosent av restavfallet er egentlig restavfall, skriver Mepex i rapporten.

Analysen som Mepex har gjort, viser at plasthansker er det enkeltproduktet det kastes mest av.

– Nasjonalt bruker man om lag 1300 tonn engangshansker i året, står det i rapporten.

Rapporten peker også på at forbruket av avfallsposer er svært høyt og utgjør i seg selv en stor avfallsmengde. I tillegg har mange av avfallsposene lav fyllingsgrad.

Mer plast kan gjenvinnes

Ifølge analysene er mye av plasten som kastes, av høy kvalitet og godt egnet for gjenvinning. Rapporten peker også på at dersom man gjør endringer i emballasjevalg, vil det gjøre det enklere å gjenvinne mer.

Mye av emballasjen som kastes, er satt sammen av både plast og papir. Det gjør den utfordrende å gjenvinne.

Plastdelen i slik emballasje utgjør ifølge analysen sju prosent av all plasten. I tillegg består 30 prosent av plasten av flere polymertyper som er satt sammen.

– Å bruke kun én materialtype gjør det mulig å gjenvinne denne plasten, skriver Mepex i rapporten.

Restavfallet kan reduseres

Av alt avfall fra sykehus er rundt 20 prosent smittefarlig avfall. 24 prosent er annet sortert avfall, mens de resterende 56 prosentene er såkalt restavfall. Av restavfallet er, som tidligere nevnt, 60 prosent plast.

Analysen Mepex har gjort, viser at en stor andel av plastavfallet har stort potensial for å bli redusert. Tallene i rapporten tyder på at potensialet for reduksjon av restavfall er på hele 76 prosent.

Slik ser Mepex' regnestykke ut:

41 prosent kan sorteres til gjenvinning.

5 prosent av hygieneprodukter kan sorteres til gjenvinning.

11 prosent kan reduseres ved å endre fra engangs- til flerbruksutstyr.

14 prosent kan kuttes ved å vurdere om det er mulig å redusere bruk av utstyr.

– Gjelder alle sykehusene

– Her er det mye å ta tak i. Dette er ikke bare en problemstilling ved Oslo universitetssykehus, men gjelder alle sykehusene i landet, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt.

Han sier videre at noen av de tiltakene som foreslås kan gjennomføres på kort sikt, andre krever at OUS går mer i dybden.

– Helse Vest, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst skal samarbeide om oppfølgingen av rapporten, og Sykehusinnkjøp vil spille en viktig rolle. Faktagrunnlaget ligger på bordet, nå lover vi at vi skal følge opp, sier Rootwelt.

Erfaringer fra andre sykehus

Sykehus over hele verden jobber for å redusere avfallsmengden. Her er en oversikt over noen av tiltakene som er gjort:

Region Skåne i Sverige byttet ut sprøyter med et lettere alternativ. Etter å ha identifisert at sprøyter utgjorde en stor del av plastavfallet, samarbeidet sykehuset med leverandøren for å gå over til lettere sprøyter.

Resultat: Avfallsreduksjon på 4,5 tonn.

Les rapporten

Samme sykehus fant at 6 prosent (nesten 3 millioner) av hanskene havnet på gulvet og derfor måtte kastes. Årsaken til dette var at mange hansker ofte hang sammen og dro med seg flere hansker ut. Ved anskaffelse av hansker stilte regionen krav om en smartere emballasje for hanskene for å redusere unødvendig avfall.

Les rapporten

Great Ormond Street Hospital i London utviklet kampanjen «The gloves are off» for å redusere bruken av engangs nitrilhansker. I løpet av det første året ble hanskebruken redusert med 4,3 millioner hansker.

Resultat: Besparelser på 21 tonn restavfall og kuttet kostnader med mer enn 1,3 million kroner.

Les rapporten

Murcia i Spania: Den økte etterspørselen etter engangs smittevernutstyr under pandemien gjorde at noen sykehus
måtte teste ut flergangsalternativer, fordi man rett og slett ikke fikk tak i utstyr. Ved Universitetssykehuset
Virgen de la Arrixaca testet de ut to ulike typer flergangsfrakker med ulik grad av beskyttelse, laget av et plasttekstil.

Resultat: Begge frakkene reduserte plastforbruk, avfallsmengder og CO₂-avtrykk og ga kostnadsbesparelser på opptil 67 prosent for frakken med lavest beskyttelsesgrad.

Les rapporten