Vil bruke helsepersonells tillit til å løfte helse i klimadebatten

DEBATT: Fra venstre Stefan Heggelund, Karine Nordstrand, Frederic Hauge, Espen Barth Eide og Ernst Kristian Rødland. 

Leger Uten Grenser opplever at helsespørsmålet ikke tas med i den offentlige klimadebatten. 

Styreleder for Leger Uten Grenser, Karine Nordstrand, trekker frem underernæring som den største mulige klimarelaterte helsekonsekvensen i vårt århundre. Hun mener helsepersonell bør engasjere seg mer i den offentlige debatten. 

– De alvorlige helsekonsekvensene klimaendringene vil ha fremover, må synliggjøres.

I en debatt om klima og helse, hadde Leger Uten Grenser satt sammen et panel av politikere, miljø- og helseeksperter. Nordstrand deltok selv i debatten. Sammen skulle de diskutere hvordan Norge skal behandle de globale helsekonsekvensene av klimaendringene. 

– Helsesiden må inviteres inn når vi jobber med klimastrategier politisk, sier Nordstrand. 

Samarbeid mellom fagmiljøer 

– Klima gjennomsyrer hvert eneste politikkområde, eller det må i hvert fall gjøre det. Helse, som vi er her for å diskutere nå, er helt avgjørende, sier stortingsrepresentant for Høyre, Stefan Heggelund. 

– Grunnen til at vi ønsket å samle folk på tvers av fagmiljøer her, og løfte helse på klimaagendaen, var fordi vi ikke på noen måte opplever at klimadebatten gjennomsyrer politikken på helsesiden, svarer Nordstrand på høyrepolitikerens utsagn. 

Ifølge Nordstrand, har Norge kommet sent på banen når det gjelder å se sammenhengen mellom klima og helse. 

– Vi kan beskrive hva vi ser der ute og bidra til å gi klimaendringene et menneskelig ansikt ved å vise konsekvensene for den enkelte. Vi trenger folk fra ulike fagmiljøer til å hjelpe oss med å kople data og ha forskning som viser i hvilken grad helseutfordringer kan være klimarelatert.

Mener man må gjøre mer 

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Espen Barth Eide, mener at helsedimensjonen generelt bør få mer oppmerksomhet i klimadebatten. 

– Vi som politikere må lytte mer, men dere som jobber i helsevesenet må også snakke mer om det, ta det på alvor og ikke føle at dette ikke angår dere, sier han. 

Eide mener at leger og helsepersonell generelt, har et ansvar i å synliggjøre den enorme, fremtidige folkehelsekrisen som klimaendringene vil utgjøre. Det er flere i panelet enige om. 

– Det er på en måte en moralsk plikt for alle oss som helsearbeidere, sier Nordstrand. 

– Leger, og spesielt sykepleiere, er blant yrkesgruppene som befolkningen lytter mest til, sier postdoktor for samfunnsmedisin og global helse, Ernst Kristian Rødland.

FROKOSTMØTE: Panelet diskuterte blant annet hvordan man kan skape økt forståelse for sammenhengen mellom klimaendringer og helse.

– Norge er helt bakpå

– Helsepersonell har mye tillit i befolkningen, og vi må bruke den tilliten til å sette dette på agendaen, sier Nordstrand. 

Rødland opplever at nordmenn er veldig flinke til å snakke om hvor flinke vi er i Norge. 

– Når jeg er i utlandet opplever jeg en annen oppfatning av vår nasjon. I begynnelsen av september var jeg på en firedagers konferanse som var fantastisk interessant.

Konferansen handlet om klimaendringenes påvirkning på folkehelsen. 

– Det første som slo meg, var at det kun var meg fra Norge der. Vi er liksom helt bakpå og er ikke med i det hele tatt. Det synes jeg er veldig skuffende rett og slett.

Forventer underernæring som konsekvens 

Leder av Bellona, Frederic Hauge, mener at det i Norge har vært mer fokus på olje for utvikling, enn miljø for helse. 

– Professor i økonomi, nobelprisvinner Joseph Stiglitz, skrev en kronikk i The Guardian i sommer. Der skrev han at vi nå må forholde oss til at vi er på vei inn i tredje verdenskrig. Det er det vi er, hvis vi ikke klarer å komme oss ut av klimakatastrofen som venter oss med den politikken som nå føres i den vestlige verden.

Nordstrand mener at underernæring er forventet å bli den største klimarelaterte helsekonsekvensen i vårt århundre.

– Og vi får utbrudd av nye sykdommer, sier hun. 

Mener helsepersonell bør engasjere seg 

 Hvordan bør sykepleiere involveres i denne debatten?

– Helsepersonell generelt sett, bør engasjere seg mer i den offentlige debatten. De alvorlige helsekonsekvensene klimaendringene vil ha fremover, må synliggjøres. Kanskje ikke først og fremst i Norge, men i et globalt perspektiv. Det er ganske alvorlig, at de enorme fremskrittene vi har hatt innen global helse de siste 50 årene, står i fare for å reverseres. Da ringer det noen kraftige alarmbjeller, sier Nordstrand til Sykepleien i etterkant av debatten. 

ENGASJERT: Sykepleier Karine Mellqvist var blant publikum på mandagens frokostmøte.

Tror mange ikke har sett sammenhengen

Sykepleier Karine Mellqvist er engasjert i klimadebatten. 

– Var det noe du følte ikke ble tatt opp?

– Hvordan vi kan samle helseprofesjonene til en samlet innsats, og bevisstgjøre befolkningen og våre egne. Når jeg snakker med sykepleiere om helsekonsekvensene av klimakrisen, er det veldig mange som ikke har sett sammenhengen før, men som så forstår at det er logisk, sier hun og fortsetter: 

– Det andre er den psykiske biten. I psykisk helsevern møter vi unge mennesker som har det kjipt, og i tillegg ser mørkt på fremtida og på klodens tilstand, uten at de opplever at de kan gjøre noe med det. Hva gjør det med helsa deres?

Mellqvist likte spesielt godt innspillene om at fagmiljøet selv må ta en tydelig del av debatten. 

– Vi kan så mye, og vet så mye. Det er nesten som om vi ikke har selvtillit nok iblant. 

Helsesystemene står for fem prosent av klimautslippene 

Mellqvist refererer til Nordstrand og Rødlands utsagn om sykepleieres tillit i befolkningen. 

– Er det mulig at det er fordi vi i vår rolle som sykepleiere er politisk nøytrale? For mange blir klimautfordringene politikk med en gang.

Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at helsesystemene i den vestlige verden står for fem prosent av klimautslippene. Ifølge en rapport fra Healt Care Without Harm

– Vi burde om ikke annet ta tak i våre helsesystemer og avfallsproblemer. Vi har de grønne sykehusinitiativene, men hvor er sykepleierne oppi det? Man kan jo, som sykepleier, si at man på sin arbeidsplass ønsker å gjøre det man kan for klima. 

– Vi er mange og sterke 

– Det rammer oss kanskje litt på samme måte som de unge, at vi tror vi ikke kan påvirke noen ting.

Mellqvist tror sykepleiere kan føle seg små i det store bildet, og som en del av et fastlåst system hvor det er lett å tenke at man ikke kan bidra til endring. 

– Men hvorfor ikke? Samlet sett er vi mange og sterke, og vi kan påvirke. Vi har en unik posisjon med høy tillit i befolkningen. Vi kan bruke faget vårt til å øke bevisstheten om sammenhengene mellom klima og helse, uten at det blir politisk. 

Antibiotikaresistens er helsesektorens «klimakrise»

Antibiotikatabletter
MARKERING: Antibiotikadagen er svært relevant for sykepleie siden det i hovedsak er sykepleiere som administrerer antibiotika, skriver innleggsforfatterne.

Etter mange år med overforbruk og feil bruk av antibiotika har bakteriene blitt motstandsdyktige gjennom utvikling av resistens. Antibiotikadagen 18. november har som formål å øke befolkningens kunnskap, skriver Marte Haugen og Marielle Solberg.

Gjennom 75 år har antibiotika blitt sett på som en vidundermedisin som har evnen til å drepe bakterier og forebygge eller behandle infeksjonssykdommer. Antibiotikaresistens er et av verdens største helseproblemer og omtales i dag som helsesektorens «klimakrise».

Dersom vi ikke gjør noe for å håndtere situasjonen, kan vi risikere å leve i en verden uten effektive antibiotika, hvor infeksjoner som i dag anses som ufarlige, kan få dødelige konsekvenser.

Pr. i dag dør 700 000 mennesker i verden som følge av antibiotikaresistens. Hvis ikke denne trenden snur, er det estimert at antallet kan øke til ti millioner innen 2050.

Utvikling av nye...

Les også: