Klimakrisen er også en helsekrise

Har du sett NASA sitt satellittbilde av et brennende Australia? Et helt kontinent i brann, med uante konsekvenser for mennesker og dyr. Så langt har et område på størrelse med Innlandet fylkeskommune brent opp – og det brenner fortsatt. Australia har blitt varmere og tørrere, og mange ser brannene som et sjokkerende vitnesbyrd på konsekvensen av global oppvarming.

2019 har vært året hvor konsekvensene av klimaendringene virkelig har gått opp for de fleste av oss. Hvis vi ikke klarer å hindre to graders oppvarming, eller i verste fall tre grader – er verden slik vi kjenner den over. Tørke, matmangel, oversvømmelse, store flyktningstrømmer og nye sykdommer venter. Konsekvensen for den enkelte, og presset på samfunnet, vil være massivt.

Sykepleiere har en etisk forpliktelse

Landsmøte i Norsk Sykepleierforbund var tydelige: vi skal være en tydelig stemme for å stanse klimaendringene før det er for sent. Som en stor samfunnsaktør med over 120 000 medlemmer har vi makt som kan brukes til å påvirke. Med kunnskap om konsekvensen av klimaendringene på folkehelsen, plikter vi å si ifra.

Og vi skal ta vår del av ansvaret gjennom at hensynet til klima, miljø og bærekraftig utvikling lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal ligge til grunn for all aktivitet i helsetjenesten. Som sykepleiere har vi en etisk forpliktelse til å delta aktivt i den offentlige debatten og bidra til at både faglig og etiske vurderinger ligger til grunn for beslutninger som påvirker samfunnet, sykepleierne og pasientene.

En tydelig stemme fra NSF

Det er ikke bare NSF som har kommet på banen med en tydelig stemme den siste tiden. Hele fagforeningsfellesskapet er utålmodige og krever handlekraft fra verdens ledere. Veien til handling er dessverre full av humper. Da jeg før jul deltok på European Trade Union Confederation (ETUC), ble det tydelig for meg hvorfor en grønn omstilling går sakte. ETUC representerer 45 millioner medlemmer i Europa, hvor mange av dem i dag jobber i forurensende industri.

Fagforeningene som representerer disse medlemmene, er som oss bekymret for klima- og miljøkrisen. Men de er også bekymret for arbeidsplassene sine. Den sosiale dimensjonen ved en grønn omstilling er derfor utrolig viktig. Vi kan ikke overlate masse mennesker i arbeidsledighet og dermed i fattigdom. Det skaper ytterligere sosiale skiller, og ulikhet er ikke bra verken for folkehelsen eller for å utvikle gode samfunn. Omleggingen til grønn økonomi skal ikke bli en fattigdomsfelle.

Det er ikke for sent

En rettferdig transisjon til et null-utslippssamfunn må derfor ligge til grunn. Men det haster – fordi som en samlet fagforeningsverden nå sier; «there are no jobs on a dead planet».

Så hva kan lille jeg gjøre? Som enkeltperson kan man bidra, men som medlem av en fagforening med 120 000 medlemmer, kan du gjøre mer. Det er styrke i tall.

NSF sitt landsmøte var mer enn tydelige. Vi skal bruke vår posisjon som en stor og viktig samfunnsaktør til å sette søkelyset på konsekvensene av global oppvarming. Og vi skal være tydelig på at vi forventer handling for å unngå de aller verste konsekvensene. Det er ikke for sent – det handler om å redde vår jord!