– De får holde ut med meg, det er min vakt
Noen pasienter nekter å bli behandlet av sykepleiere med mørk hud og hijab. – Lærerne sa ingenting om hvordan vi skulle møte slike pasienter, sier Hilal Shide Gure.
Hilal Shide Gure (24) ble sykepleier i 2021. Allerede i praksis opplevde hun at pasienter ikke ville bli behandlet av henne.
– Fordi jeg hadde mørk hud og hijab, sier hun.
«Hvordan skulle dette påvirke at du får dårligere sykepleie av meg enn av andre?», tenkte hun da.
– At pasienter nekter å bli behandlet av sykepleiere med minoritetsbakgrunn, på grunn av vår hudfarge eller hvordan vi er kledd, snakkes det altfor lite om, sier Gure.
– Mange studenter vet ikke hvordan de skal takle det når de møter dette. Heller ikke lærere eller veiledere snakker om dette.
«Er det greit å jobbe i din kultur?»
Hilal Shide Gure er selv født i Somalia og har vokst opp delvis der og i Norge.
I praksis spurte pasientene for eksempel: «Hva tenker foreldrene dine om at du tar deg en utdanning?»
– Og de fortsatte: «At du jobber, er det greit i din kultur?» De sluttet aldri å spørre.
Hun lurte på hva de mente.
– Hva er saken? Jeg svarte: «Altså, mammaen min er lærer. I min kultur er det vanlig at kvinner tar utdanning og jobber. Ingen er imot det.»
Hun sa også til dem at i helsevesenet vil du møte mange med hijab og utenlandsk bakgrunn.
– De kan ikke nekte fordi de ikke liker hudfargen din
Hilal Shide Gure er klar i sin sak:
– Det er feil at pasientene skal få diktere hvem som skal behandle dem. De kan ikke nekte pleie fordi de ikke liker hudfargen din. Vi har jo akkurat samme utdanning vi som jobber der. Og alles oppgave er jo å gi pasientene god behandling og pleie.
Hun legger til:
– Dette temaet var ikke noe vi lærte om i studiet. Lærerne sa ingenting om hvordan vi skulle møte slike pasienter, verken i praksis eller i yrket.
– Du skal ikke bytte meg ut
– Har du funnet en løsning?
– Ja, jeg har funnet min egen løsning der jeg jobber nå. Jeg har sagt fra til seksjonslederen min.
Lederen spurte henne: «Føler du deg komfortabel med å være sykepleier til den pasienten? Er det greit for deg å behandle pasienter som ytrer seg slik, eller vil du at jeg skal bytte deg ut?»
Gure svarte: «Nei, du skal ikke bytte meg ut, selv om pasienten vil det».
– Jeg gir jo like god behandling som andre. Å bytte meg ut vil være å bekrefte at de har rett.
– De får holde ut med meg. Det er min vakt. Da får de deale med meg. Jeg skal ikke bli byttet ut for å bekrefte at andres tankesett om meg er rett.
– Og da sa lederen ok?
– Ja, det var helt ok!
– Det er ingen unnskyldning
Det er mye usynlig rasisme, mener Gure:
– De rundt ser det kanskje ikke, mens de med min bakgrunn ser det i yrket daglig.
– Gjelder det mest eldre pasienter?
– Ja, godt voksne. Jeg skjønner at de ikke har vært borti så mange av oss. Jeg har forståelse for det, men det er ingen unnskyldning for ikke å være et godt menneske, sier hun.
– Som pasient er du jo på sykehuset for en grunn: For å bli bedre. Det har ikke noe å si hvor du får hjelp eller av hvem så lenge du blir frisk og kommer tilbake til din habituelle tilstand.
– Finn løsninger sammen
Gures tips til studenter, lærere og veiledere:
- Snakk åpent om det når pasienter nekter å ta imot pleie av personer med minoritetsbakgrunn.
- Finn løsninger sammen.
- Lederne har ansvaret for at alle ansatte og studenter har det bra.
- Lærerne må forberede studentene på hva de kan møte i praksis.
- Veilederne må ha åpen dialog med studentene om hva de opplever.
– Studentene kvier seg for å si fra
– Det er ikke sikkert veilederne ser rasismen selv, for studentene kvier seg for å si fra. De ønsker helst ikke å klage, men det er viktig å si fra. Det er ikke greit når dette skjer på jobben, det er jo arbeidsmiljøet ditt.
– Sa du selv fra med en gang da du opplevde dette i praksis?
– Jeg sa fra, ja. Dette er hendelser som har gjentatt seg fra tid til annen.
– Hvordan virker dette inn på deg nå?
– Jeg har innsett at uansett vil jeg møte på slike mennesker, men jeg skal ikke la det gå inn på meg.
– Du tar det fortsatt opp når det skjer?
– Ja, vi diskuterer det. De jeg jobber oftest med, ser det mer nå enn de gjorde før.
– Møter du rasisme også fra kolleger?
– Det har jeg faktisk ikke møtt. Jeg jobber hovedsakelig med mange unge med bred kulturell bakgrunn. I tillegg tror jeg det kan ha noe å gjøre med at jeg jobber på et stort akuttsykehus på Østlandet der befolkningen er mangfoldig.
Vil ikke gro fast
Da Hilal Shide Gure var i praksis, likte hun seg ekstra godt på medisinsk divisjon.
– Det er noe med medisinske pasienter som er veldig fascinerende. De kommer ofte inn med mer sammensatte problemstillinger.
Dette var på Akershus universitetssykehus. Nå jobber hun på bemanningssenteret på samme sykehus:
– Jeg prøver å bli kjent på flere områder først, for ikke å bli fastgrodd ett sted med en gang, sier hun.
Relatert
Sykepleiermangelen truer kvaliteten på utdanningen
Er dagens praksis god nok og tilpasset morgendagens utfordringer i helse- og
Sykepleierstudenter får ikke praksisen de har krav på
En ny undersøkelse avdekker mangler ved sykepleierutdanningene.
Bare 2 av 10 får praksis: – Dette er veldig uheldig for rekrutteringen til yrket
Jordmorforbundet reagerer på at såpass få sykepleierstudenter får praksis inn
Høyskoler og universiteter vil senke kravene til praksis
Flere høyskoler og universiteter mener det er umulig for dem å oppfylle dagen
Bekymret for manglende praksis: – Barn har unike tilstander
– Funnene i Sykepleiens undersøkelse er veldig bekymringsfulle, men ikke over
Mener kravet om 50 prosent praksis er gammeldags
EU-direktivets krav gjør at studentene ikke får det de trenger, verken av teo
Historier fra sykepleiepraksis: – Jeg glemmer det aldri
Inntrykkene fra praksis kan sitte som klistret livet ut.
500 ekstra studieplasser på sykepleie ble ikke fylt opp
Det kom 500 nye studieplasser i 2022.
Slik doblet Bodø antall praksisplasser i hjemmetjenesten
Hjemmesykepleien i Bodø fordoblet antallet studenter i praksis.
Ikke gjør noe du ikke er trygg på
De kan bli satt til å følge gamle Olga til tannlegen eller rydde på lageret.
– Dette er den beste praksisen vi har hatt
Tredjeårsstudentene Kaja Berg-Moen og Sorayya Bapiraghaei er storfornøyd med
Fredric syns det er helt greit å være «prøvekanin»
I Hammerfest er de i ferd med å stable på beina en ny type praksis: Studenten
Her veileder farmasistudentene sykepleierstudentene
En pasient hadde stått på Sobril i årevis.
Læring og veiledning styrkes gjennom «peer learning» i praksisstudier
Den pedagogiske modellen gjør det mulig for praksisstedene å ta imo
Hva trengs for en god praksisperiode?
Vi skal lære å sette sammen teorien med praktiske ferdigheter.
Forventninger til sykepleielærerens rolle i praksisstudier – en oversiktsstudie
Læreren har en fragmentert og uklar rolle som er både pedagogisk, a
Fikk trøbbel i praksis som sykepleierstudent, nå er hun leder
For 15 år siden havnet hun i en «uheldig prosess» i praksis.
Klare retningslinjer er vesentlig ved fare for ikke bestått praksis
Gode rammer og tett samarbeid mellom praksisveiledere, praksislærer
– Min opplevelse er at skikkethet ikke snakkes om
Erika Fonsdal var praksisveileder på et sykehus i Oslo i flere år uten å vite
Digitalisering kan løse praksisutfordringer
Bruken av digitale verktøy i praksis gir flere fordeler.
NSF-lederen vil ha nye måter å ha sykepleiepraksis på
– Selv etter tre års utdanning er det ikke sikkert sykepleierstudenten har op
Mest lest
11 Kommentarer
Shariff
,Jeg aldri klaget på rasisme, fordi jeg vet at jeg ikke er i hjemmelandet mitt og rasisme aldri bli ferdi i den verden. Så forventet meg ikke at alle norman skal bli rasisme fri.
Frode Rørstad
,Mange menn opplever å bli utsatt for noe lignende. Særlig gjelder dette godt voksne damer. De nekter å bli behandlet av en mann. Roper og skriker om både voldtekt, mord og "djevelen har kommet for å ta meg". Listen av ting disse pasientene sier er lang og adferden de viser pleierne er ekstrem.
Men poenget mitt er - dette går det ikke an å høre på. Du kan ikke bry deg om noen ikke liker kulturen eller hudfargen din, eller det faktum at du er mann. Og jeg er etnisk norsk med røtter tilbake til vikingtiden.
Når jeg er på jobb er jeg ikke utlending, mann, kvinne eller homse - men helsepersonell. Vi er der for å gi omsorg og pleie til pasientene, uavhengig om hva vi blir kalt, spyttet- eller tråkket på.
Uansett hvilken holdning pasientene har så skal vi gi den den omsorgen og pleien de har krav på etter gjeldende regel- og lovverk og etiske prinsipper.
Vi kan aldri endre pasientene og deres synspunkter, som de har rett på å ha. Men derimot kan vi gjør jobben vår. Ønsker pasientene ikke motta hjelp av deg - ja vel, det er deres valg og rettighet. Men da får de heller ikke helsehjelpen den vakten. Vi kan ikke tvinge noen til å motta helsehjelp visst de motsetter seg den.
Uten om dette er jeg uenig i at helsepersonell får bære hijab til uniformen, og dette særlig i helsesektoren da den kan stride imot hygieniske prinsipper. Men dette er en annen diskusjon.
Ha en fin vakt.
Gabriela-Beatrice Stoian
,Hijaben byttes etter hver vakt, og det er like naturlig å ha den på som om man skulle ha uniformen på som man bytter hver vakt. Dessuten når vi bruker smitte utstyr så dekker vi håret med hetter og på operasjon så dekker vi håret med grønne heter, og det gjøres nettopp pga hygieniske prinsipper. Så når hun dekker håret med engangs hijab så overholder hun alle hygieniske prinsipper.
Simon
,Skrivet doktor avhandling kun for å skjule at du støtter de pasientene som kommer med rasistiske utsagn/kommentarer er bare trist. Og jeg synes synd på dine kollegaer som ikke har viking blod😉. prøv heller å støtte de når hvis du er et godt menneske og opptatt av rettferdighet.
Marit Waag
,Personleg syns eg hijab er eit latterleg og komisk plagg, men så lenge det blir brukt sjukehuset sin er det ok om nokon vil takle seg ut på denne måten. Har store problem med folk som brukar sin eigen i jobbsammenheng. Fargen på huda til folk er irrelevant, men hud med mye melatonin er vakrare enn den grårosa vi nordboarar er utstyrt med. Kjekt å noko fint å sjå på når ein er skral. Flott at ho ikkje lar seg bytte ut, tenesta er som ho seier akkurat den same uavhengig av kven tenesteytaren er. Har oppleve pasientar som ikkje vil la unge og pene stelle dei, syns det er betre at vi gamle tar oss av slikt.
Sigrid
,Som sjukepleier har du som alle oss andre lært at man skal vise hensyn til andre. Både kollega og pasient. Vi har ein forpliktelse til å møte andre med respekt og forståelse, noko du over hode ikkje gjer i denne kommentaren. Her har du ein god del du bør tenke gjennom. Dette er ikkje god sjukepleier etikk.
Brita D. Hemminghytt
,Flott innlegg, som setter ord på hvordan hverdagen kan være for kvinner/menn med minortetsbakgrunn, i helserelaterte yrker.
Har selv opplevd at en av min elev, ikke ble helt «godkjent» av en pasient, men jeg oppmuntret eleven å fortsette å gå til henne, i ettertid fant vi ut at det var fordi hun aldri hadde kjent/ snakket med noen med annen kulturell bakgrunn, og var engstelig for at hun ikke kom til å forstå hverandre- og at alt ville bli vanskelig. I ettertid ble det bra.
En annen situasjon var at en elev jeg hadde kom opprinnelig fra Uganda, men hadde bodd i Norge i 18 år og kunne norsk flytende. Denne helsefagarbeideren, var frekk og ufin- Eide ingen respekt for eldre/ syke. Når en pasient hintet om at hun ikke ønsket hennes hjelp- trykket pleieren på « rasisme - knappen» … heldigvis så hadde flere hørt hvordan hun oppførte seg mot syke og eldre- så dette ble ordnet opp i , og pleieren fikk beskjed om å snakke med repekt, og en hyggelig Tone og ikke minst være på tilbuds siden. Tror at i mange tilfeller kan det oppstå misforståelse- der det ikk er snakk om hudfarge/ hijab, men at det rett og slett kan være dårlig kjemi også.
Heier på alle de som bare står på! Og ikke bryr seg, men eier situasjonen, og bare står på.🥰
Tormod Tertnes
,Jeg har selv erfart å skulle stelle en muslimsk dame på sykehuset. Det var roping og skriking til jeg måtte bare gå derfra. Var det for at jeg var hvit? At jeg er mann? I det Norske helsevesenet er det svært mange mørkhudede, og Nordmenn er vant med det. Men Hijab er vi ikke tilfreds med og burde være forbudt. Jeg mener /tror at det er hijaben og ikke hudfargen de reagerer på.
Salima
,Jeg har osgå opplevd det samme. De tipsa lagt ut på RASISMEVEILEDER.NO side er så nyttig. Det gir svar på Hva har skjedd?, Hva kan gjøres med en gang?, Hvilke rettigheter har du?, Hvor kan du få hjelp? Hva kan gjøres etter hvert? Anbefales!
Bente Vindedal
,I en tenkt behandlingssituasjon på et offentlig sykehus i Norge, er det irrelevant og likegyldig for meg som pasient hva som er de enkelte behandlernes religiøse tilhørighet. Religiøs tilhørighet et en privatsak og er behandlingssituasjonen uvedkommende. Gjennom bruk av hijab på jobb informerer/signaliserer kvinnelige helsearbeidere at de er muslimer. Jeg som pasient har ikke behov for eller ønske om å bli informert om dette, da det er situasjonen uvedkommende. Det kan også virke uprofesjonelt å sette sitt eget behov for å bruke hijab på jobb foran pasienters opplevelse av situasjonen. Helsetjenesten er til for pasientene, ikke de ansatte. Jeg er glad for at det i dag bare er hijab, og ikke evt andre symboler, som brukes som signal om religiøs tilhørighet blant helsearbeidere på jobb.
Liv Mosseby
,Jeg arbeidet på sykehus i lang tid. På 1970 - 80 var det ikke sykepleiere fra land med mørkere hudfarge som var der, de eneste vi kom i kontakt med var svenske og danske sykepleiere. Dessverre min mann igjennom nær 60 år har fått diagnosen alzheimer på sin eldre dager, vi har fått god hjelp fra kommunen. Jeg har leddgikt og trenger også hjelp, ennå!! dog kun til renhold av vår leilighet. Det er mange fra andre land og jeg har aldri følt meg ukomfortabel med de som kommer.