Hvordan kan man skape en opplevelse av bedre tid?

Oppgavene til sykepleierne er blitt flere og mer komplekse, og det er færre personer til å utføre oppgavene. De helsepolitiske føringene med blant annet samhandlingsreformen og et styringssystem i tråd med New Public Management (NPM) oppleves som økonomisk sparing.

Sykepleiere som er utbrente, slitne og slutter i yrket, er både gjennom mediene og sykepleiere pekt på som et resultat av dette. Forskning viser at sykepleierne er lite rustet til å møte de nye kravene i sin profesjon.

Føler seg skvist

I forbindelse med et prosjekt jeg utførte i spesialisthelsetjenesten, ble det tydelig at sykepleierne følte de hadde for dårlig tid og var til hinder for god profesjonsutøvelse.

Sykepleierne føler seg skvist mellom tradisjonell omsorgstenkning og det å utøve medisinske funksjoner. Medmenneskelig nærhet og omsorg må vike når den medisinske behandlingen må prioriteres. Sykepleierne vet at pasientene må ha både medisinsk behandling og åndelig omsorg for å bli friske. Slik helhetstenkning er undervurdert i dagens behandling.

Ifølge professor Kari Martinsen er god omsorg og utøvelse av praktiske handlinger uløselig sammenknyttet. Å ta vare på og verne om mennesker vi har ansvar for, ligger i sykepleiernes fundament. Som mennesker håndterer vi stress og emosjonelle konflikter bedre ved å utøve nestekjærlighet og omsorg til andre. Når vi ser og verdsetter andre, verdsetter vi oss selv.

Det å oppleve at man ikke har tid til å hjelpe andre helhetlig, rammer sykepleieres verdier både faglig og mellommenneskelig med det resultat at sykepleierne opplever stress.

Hva er tid?

Spørsmålet jeg stiller meg, er om man med små grep skaper en illusjon av tid? For å kunne ha mulighet til å svare på dette bør en se på hva tid er. Når det kommer til tid, så vet vi at tid er noe vi måler med en klokke og at tiden ble født sammen med universet for 13,6 milliarder år siden.

Filosofen Husserl mener at man må gå tilbake til saken selv, til utgangspunktet for alle ting, for å forstå enkeltmenneskets opplevelse av fenomenene som omgir oss. Vi må altså se på begrepet tid som det egentlig er. Vi må beskrive tid. Hvis det er tilfelle, hva er så tid?

Forskeren John Wheeler beskriver tid som naturens måte å unngå at alt skjer på en gang, og filosofen Augustin mener at tid er en del av vårt liv og ikke lett å forklare. Husserl, Wheeler og Augustins forståelse for tiden deles med filosofen Kari Martinsen. Hun slår alle disse tre forståelsene sammen og mener at vi lever i en hastig tid og at klokketiden ikke er en reell tid.

Forståelse av tid

At sykepleierne opplever dårlig, er i tråd med Husserls fenomenologiske tenkemåte om tid. Dette er sykepleiernes opplevelser – at tiden er fenomenologisk. Noen fysikere mener at tid ikke er fenomenologisk, at den er virkeligheten. Derimot har fysiker Ulrik Uggerhøj en mening om tid som kombinerer de to meningene om tid. Han mener at tid handler om å beskrive virkeligheten.

Ser vi nærmere på ulik forståelse av tid, og på relativitetsteorien som fysiker Steven Hawking er kjent for, så mener han at jo raskere et objekt beveger seg i forhold til omgivelsene, jo raskere går tiden. Så dette vil i praksis bety at jobber sykepleierne raskere, vil tiden oppleves som om at den går raskere. I tillegg til å se på tid som fenomen kan man også måle tid. Vi har lineær tid som vi kan bruke til planlegging. Vi kan se på tiden som syklisk hvor tiden går i ring og at alt som har vært, skal komme igjen. Den siste måten er tid som hendelsestid. Hvis ingenting skjer, er ingen tid brukt.

Når vi har ulike forståelser og målinger for begrepet tid, hvordan forstås da den dårlige tiden til sykepleierne? Ifølge sykepleier og sosiolog Nina Olsvold, må vi ha et visst tidspress for å skape et effektivt helsevesen. Vi må ha en opplevelse av dårlig tid for å kunne bli effektive.

Det kan også være en mestringsstrategi ved at «dårlig tid» tar brodden av dårlig samvittighet for ugjorte omsorgsoppgaver. Sykepleiere opplever og fortolker at de har liten tid til pasientene, men spørsmål er om sykepleierne har dårlig tid eller har en opplevelse av dårlig tid?

En opplevelse av bedre tid

Så hvordan kan man prøve å skape en opplevelse av bedre tid? Dette gjøres ved å ha en tilstedeværelse og en bevissthet inn i pasientsituasjonene. Det å være til stede i nuet hos pasienten, og ikke mentalt være på vei til neste, er viktig for å skape et rom for tid både for pasient og sykepleier.

I dette ligger det at sykepleierne må være bevisste sin tilstedeværelse og ikke stå med hånden på dørhåndtaket mens de kommuniserer med pasienten. Motsetningen til denne typen relasjon og kommunikasjon, er å sette seg ned hos pasienten. Det vil ikke ta lengre tid, men vil oppleves annerledes for både sykepleier og pasient. Sykepleieren danner slik en god kommunikasjon og relasjon som kan være avgjørende for pleien og behandlingen og bidrar samtidig til en god opplevelse hos både pasient og sykepleier.

Det å skape mer tid er noe verken fysikere, filosofer eller forskere kan gjøre. En sykepleiers hverdag er kompleks. Setter man sammen de ulike måtene å beskrive og oppfatte tid på og er bevist sin bruk av tid og sin tilstedeværelse i de handlingene man gjør, kan man derimot prøve å skape en opplevelse av bedre tid. Dette kan bidra til at flere sykepleiere klarer å stå i jobben uten å gå på kompromiss med sine indre verdier og grunnlagstenkningen til sykepleien.