fbpx Smittefrykt, søvnmangel og stress – slik har pandemien påvirket sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Smittefrykt, søvnmangel og stress – slik har pandemien påvirket sykepleiere

Sykepleier med munnbind kikker ut av vindu

– Mindre tiltak kunne gjort hverdagen mye bedre, mener sykepleierstudent Torjus Furnes, som har gått gjennom ti internasjonale studier om sykepleieres erfaringer under pandemien.

– Frykten for å smitte andre.

Dette er ifølge Torjus Furnes det sykepleiere hyppigst rapporterer om etter å ha jobbet i førstelinja under koronapandemien.

Smittefrykten kunne også medføre at man isolerte seg fra familiemedlemmer. Depresjon, angst, søvnproblematikk, motvilje mot å gå på jobb er også utbredt, samt symptomer på utbrenthet.

Tv-innslag gjorde inntrykk

Da sykepleierstudent Torjus Furnes jobbet på Haraldsplass diakonale sykehus sommeren 2020, opplevde han hvordan pandemien påvirket hverdagen til de ansatte, og også ham selv. Tv-innslag fra sykehus i Italia gjorde dessuten stort inntrykk.

Dette ble utgangspunktet for en temavalget til en oppgave og senere fagartikkel på Sykepleien.no.

Les også:Å pleie covid-19-pasienter har vært en belastning for mange sykepleiere

Her har Furnes, i samarbeid med veileder og dosent ved Høgskolen i Molde, Trude Fløystad Eines, gått gjennom ti internasjonale studier om sykepleieres erfaringer under pandemien.

Ble emosjonelt påvirket

Studiene viser at mange sykepleiere fikk ulike psykiske reaksjoner og ble emosjonelt påvirket av å utøve sykepleie til pasienter med covid-19 smitte.

En hovedkonklusjon av gjennomgangen, er at tidspress, tidkrevende smittevernprosedyrer og angst for å bli smittet eller føre smitte videre til mennesker i risikogrupper, førte til at sykepleiere opplevde økt grad av arbeidsrelatert stress.

Sykepleiere som ble satt i isolasjon eller karantene borte fra egen familie, beskrev dette som veldig krevende.

Stor effekt av mindre tiltak

En ting overrasket Furnes spesielt:

– At mindre tiltak kunne gjøre hverdagen mye bedre for sykepleiere under en krevende situasjon.

Enkelte av studiene beskriver også mestringstak sykepleiere har tatt bruk for å håndtere egne psykiske stressreaksjoner under pandemien.

Samtaler med kollegaer, familie og venner blir trukket frem. Også bruk av humor i arbeidssituasjoner beskrives som en viktig mestringsstrategi for å redusere angst og stressnivå

– Hva er det viktigste rådet du kan gi til ledere og sykepleiere for at de skal være bedre rustet til neste krise?

– Planlegging. Det er viktig med beredskapsplaner, blant annet for tilgang til smittevernutstyr. Sintef-rapporten oppsummerer læringspunkter som også viser seg i flere studier, sier Furnes, og viser med dette til rapporten «Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien» [pdf] som ble laget på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund.

Tilrettelegging og bearbeiding

Reduksjon i arbeidsbelastning når dette har vært mulig, støtte fra kollegaer og ledelse, er også faktorer som har vært viktige for å redusere opplevelsen av arbeidsrelatert stress under pandemien, konkluderes det i fagartikkelen.

Furnes trekker også frem tilrettelegging og bearbeiding av psykologisk stress på arbeidsplassen, som viktige tiltak.

– Er det noe disse ti studiene ikke så på, som du gjerne skulle sett at det ble forsket på?

– Det hadde vært interessant å undersøke i større grad ulike intervensjoner som kan redusere psykologisk stress for sykepleierne.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse