– Innleide sykepleiere er verken overbetalt eller privilegert

Bente Slaatten, direktør for helsebemanning i Randstad Care, skrev tidligere denne måneden i Tidsskriftet Sykepleien at vikarbyråene bidrar til å løse bemanningsutfordringer og behovet for fleksibilitet i helsetjenestene.

NRK meldte i august om sykepleier, blogger og tidligere rekrutterer Wenche Wiik, som tjente 45 000 på en uke som ansatt i vikarbyrå. Dagbladet har skrevet at den samme sykepleieren kan tjene 97 000 kroner i måneden før skatt.

Henvendelsene vi i Norsk Sykepleierforbund Oslo får fra medlemmer i bemanningsselskapene, viser noe annet: Disse sykepleierne er verken overbetalte eller privilegerte.

Vikarene blir ikke kompensert på linje med fast ansatte

Arbeidskontraktene vi har sett gjennom mange år, preges av at sykepleierne fratas rettigheter vi ser som grunnleggende i norsk arbeidsliv. Kontraktene inneholder gjerne lave stillingsprosenter som skal fylles opp gjennom året. Det betyr at du kan få mange oppdrag i noen perioder og færre i andre. De månedene du har få oppdrag, får du også lite lønn.

Lave stillingsprosenter, periodisk arbeid og uforutsigbar inntekt gjør det vanskelig å få lån til for eksempel bolig. Det er også vanskelig å ta annet arbeid for å fylle opp stillingen. Dette er både en velferds- og likestillingsutfordring. Vi vet at sykepleiere i bemanningsbyråer forventes å være tilgjengelig for oppdrag i perioder, uten en gjensidig forpliktelse om å få oppdrag. Vi har sett at kontrakter kan inneholde krav om å betale opp mot 100.000 kroner ved oppsigelse.

Sykepleiere i bemanningsbyråer er fleksible ved at de er villige til å flytte på vakter, uten at de får den kompensasjonen de skal være sikret etter tariffavtalen hos innleier. Kommunale og statlige virksomheter i helsesektoren bidrar til at vikarene fra bemanningsbyråer fratas rettigheter etter loven. Det er en gjengs oppfatning at innleier ikke plikter å rapportere om forskjøvede vakter. Det fører til at vikarene ikke blir kompensert på lik linje med fast ansatte.

Ingen av bemanningsbyråene har tillitsvalgte i dag, og ingen har tariffavtale. De ansatte har derfor liten rett til medvirkning i virksomhetene. Denne praksisen dreier arbeidslivet bort fra den tradisjonelle norske arbeidslivsmodellen med ansatterepresentasjon og respekt for loven.

Det er to problemstillinger med lønn under sykdom

Vi mener sykepleiere som velger å jobbe i et bemanningsbyrå, må vite hva det innebærer å arbeide i en virksomhet uten tariffavtale. Ansettelse i et bemanningsbyrå vil ha konsekvenser for pensjon og rett til lønn under sykdom. Det er to problemstillinger med lønn under sykdom for sykepleiere fra bemanningsbyrå.

For å ha rett til sykepenger krever folketrygdloven at du har arbeidet i minimum fire uker rett før du blir syk. Sykepleiere som jobber mye i perioder, for så å ha lange perioder med fri, vil derfor kanskje ikke ha opptjent rett til sykepenger etter lengre friperioder. Den andre problemstillingen er at sykepleiere i bemanningsbyråer ikke har rett til full lønn under sykdom. De får kun sykepenger inntil 6G fra folketrygden. 

Å oppdage at man ikke har rett til sykepenger, eller at man får mindre enn de fast ansatte, er en stor og vond overraskelse for mange. Dette har satt mange vikarsykepleiere med sporadiske oppdrag i en vanskelig økonomisk situasjon. Dersom vikarsykepleiere blir syke, kan de risikere å måtte jobbe mye mer enn stillingsprosenten i perioden etter sykdom, for å ta igjen det tapte.

Det er en myte at bemanningsbyråene lønner godt

Lønnen for sykepleiere i bemanningsbyråer kan bli god som et resultat av mye arbeid, overtid og stor vaktbelastning. Vår erfaring er likevel at sykepleiere i bemanningsbyråer hovedsakelig lønnes med minstelønn etter tariff ved den institusjonen de leies ut til.

En månedslønn på opp mot 100 000 kroner utbetalt eller 45 000 kroner i uken er dessverre noe vi hører sjelden om i Norsk Sykepleierforbund. Det er en myte at bemanningsbyråene lønner godt. Ut ifra vår innsikt i sykepleieres lønn, både i de offentlige, private og ideelle virksomhetene, kan vi ikke mistenke annet enn at slike lønninger er et uttrykk for grove overskridelser av reglene for arbeidstid og overtid. Dette er urovekkendende.

Vi er kjent med flere eksempler der timelister fra vikarsykepleiere viser ekstreme arbeidsuker og måneder med hundrevis av arbeidstimer. Hvem tillater at sykepleierne jobber slik, og hvem er ansvarlig? Er det innleier, er det utleier, eller er det den enkelte sykepleier?

Pasientsikkerheten er truet

Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidernes helse og velferd. Det er ingen grunn til å tro at sykepleiere i bemanningsbyråer har andre behov, at de har bedre helse, eller at de tåler mer enn andre sykepleiere. De skal ikke ha et dårligere vern enn andre arbeidstakere. Sykepleierne skal sikres et forsvarlig arbeidsmiljø og beskyttes mot sykdom og skader som skriver seg fra arbeidet. Den offentlige helsetjenesten trenger sykepleiere i hele og faste stillinger for å sikre gode helsetjenester.

Sykepleiere har et fysisk og emosjonelt krevende yrke. Behovet for restitusjon, hvile, søvn og sosialt liv må ivaretas gjennom trygge arbeidstidsordninger. Vi er kjent med at faren for å gjøre feil øker betydelig med lange vakter, lange arbeidsuker og forkortet hviletid. Det truer pasientsikkerheten.

• Vi kan ikke tåle at sykepleiere må gå til bemanningsforetak for å sikres en lønn å leve av.
• Vi kan ikke tåle at sykepleierne flykter fra den offentlige helsetjenesten og dermed risikerer å få sine rettigheter vannet ut, og at de utsettes for risikoer og helseskade.
• Vi kan ikke tåle at sykepleiere får «lov til» å arbeide uforsvarlig i bytte mot fleksibilitet og gode lønnsutbetalinger.

Innleie bidrar ikke til utvikling

Bente Slaatten i Randstad Care skriver at bemanningsforetakene er en del av løsningen i helsetjenesten. Vi mener at helsetjenesten, pasientene og de pårørende trenger stabile, dedikerte og fast ansatte sykepleiere som bidrar til stabilitet, pasientsikkerhet og utvikling av tjenestene. Det sier seg selv at vikarer som er kortvarig innleid, ikke har det samme eierskapet til utvikling av tjenestene eller til arbeidsmiljøet. Der og da løser bemanningsforetakene et problem, men utfordringene i helsetjenestene løses ikke med innleie fra bemanningsforetakene.

At en stor del av sykepleierne i en avdeling er vikarer, gir også en belastning på de fast ansatte som skal lære opp og følge opp vikarene. De fast ansatte utvikler tjenestene videre gjennom fagutvikling, kvalitetsforbedring og arbeidsmiljøutvikling. Når sykepleiere fra bemanningsbyråer sier de tar arbeid i denne bransjen for å holde seg faglig oppdatert, må vi virkelig si at vi stusser. I så fall har noen offentlige arbeidsgivere virkelig sviktet sin plikt til å tilby fast ansatte sykepleiere faglig utvikling og rom og tid for å holde seg faglig oppdatert.

Et raskt søk på Finn.no gir treff på 192 sykepleierstillinger fordelt på 75 annonser. 45 prosent av de ledige stillingene er i bemanningsbyråer. Da lurer vi på: Hvorfor knytter ikke virksomhetene i helsetjenestene til seg disse sykepleierne ved å lyse ut stillinger med godt fagmiljø, stedlig sykepleierledelse, godt arbeidsmiljø, helsefremmende turnus og god lønn?