fbpx – Jeg begynte i vikarbyrå for å holde meg faglig oppdatert Hopp til hovedinnhold
Vikarbyråene rekrutterer de fast ansatte:

– Jeg begynte i vikarbyrå for å holde meg faglig oppdatert

Styret i Helse Nord diskuterte i dag fast ansatte spesialister som rekrutteres av vikarbyråer. – De rekrutterer der vi er mest sårbare, sa fagdirektøren i Helse Nord. Fast ansatte fortviler, noen har ekstrajobb for vikarbyråer.

– Det er et veldig stort dilemma. Det er de samme fagfolkene som rekrutteres til privat virksomhet. Vi opplever at private byråer i Bodø og Tromsø bygger seg opp, sa fagdirektør Geir Tollåli på styremøtet i Helse Nord onsdag 28. september da de tok opp trenden med at fast ansatte spesialister rekrutteres av vikarbyråer.

– Vi har konkrete tilfeller på at de rekrutterer der vi er mest sårbare, sa Tollåli på møtet.

Det fins etter hvert mange historier i mediene om sykepleiere og spesialsykepleiere som tjener godt på å være vikarer.

En intensivsykepleier Sykepleien har snakket med, har en litt annen historie.

Først noen fakta om situasjonen i Finnmark.

Underskudd på 149 millioner

Kommunikasjonssjef Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset opplyser at det er brukt 54 millioner på innleie av sykepleiere fra vikarbyråer hittil i år.

– Finnmarkssykehuset har per 1. september ca. 149 mill. kr i negativt resultat, og innleie fra byrå er en sentral driver, skriver Palm i en e-post til Sykepleien.

 – Det hender at vi leier våre tidligere ansatte tilbake svinedyrt fra vikarbyråene, sa Palm til Finnmark Dagblad [bak betalingsmur] i starten av september.

Han fortalte til avisen at ansatte kontakter HR-avdelingen etter at de har blitt kontaktet av vikarbyråer, og om hvilke tilbud byråene frister med.

– Det dreier seg om goder som langt høyere lønn, bolig og sånne ting. Vi har ansatte som har valgt å takke ja til tilbudene, men vi har også mange ansatte som velger å bli hos oss, sier Eirik Palm.

Sykepleien har snakket med en av disse sykepleierne. Hun ønsker å være anonym.

Fast ansatt og vikar

Intensivsykepleieren «Kari» jobber ved Finnmarkssykehuset og har familie i nord. Helt siden hun var nyutdannet har tilbudene fra vikarbyråene strømmet inn.

– Det startet med at jeg søkte arbeidsgiveren min om å få hospitere ved et større sykehus to ganger i året for å holde meg faglig oppdatert, forteller «Kari».

– Jeg fikk blankt nei, også andre gangen jeg spurte om dette, forteller hun på telefon.

Kontaktet vikarbyrået selv

Til slutt valgte hun å takke ja til et vikariat, først og fremst for å være faglig oppdatert. Det var ikke mange intensivpasienter på respirator på det sykehuset hun er fast ansatt på. 

– Jeg har jobbet som vikar i friperiodene mine rundt omkring i Norge, forteller hun.

Hun sier at forventningene er skyhøye til vikarene. Jeg må kunne alt utstyret dit jeg kommer. Ulike sykehus har ulike respiratorer og overvåkningsutstyr.

– Du kan ikke møte opp og si at du ikke kan det apparatet, eller den maskinen, sier hun og legger til:

– Du må være klar over én ting når du går inn i vikarbransjen: Det stilles beinharde krav og det forventes at du jobber 24/7.

Vikarlivets bakside

Hun forteller om en åttedagers nattevakt på et større sykehus på Vestlandet som ble en skrekkopplevelse.

Det var under pandemien. Hun var på isolat med en krevende pasient i full smitteverndrakt. 

– Jeg fikk knapt komme ut av isolatet for å få meg pauser i løpet av disse nettene. Det er krevende å jobbe inne på isolat og det er viktig med gode pauser. På intensiven, hvor det lå fem pasienter og bemanningen var til elleve pasienter, lå de fast ansatte sykepleierne og sov på natten, forteller hun.

– Jeg fikk en unnskyldning i etterkant da jeg klaget til vikarbyrået. Jeg reiser ikke tilbake for å jobbe der etter denne opplevelsen. Jeg kaller det dårlig vikarpolitikk, sier hun.

«Dansken» som tjener 1,5 millioner i året

Hun forteller også om «dansken», en mann, hun har møtt, som jobber to uker i Nord-Norge som spesialsykepleier, og så tar fri to til tre uker. Han har holdt på slik i flere år. Han tjener rundt 1,5 millioner i året påstår hun.

– Jeg måtte ha jobbet 600 timer overtid for å tjene så mye, sier Kari.

Hun innrømmer at i dag er de ekstra pengene vikarjobbingen gir også blitt viktig, i tillegg til den faglige oppdateringen.

– Jeg sier ja til alle ekstravakter jeg blir spurt om når jeg først er inne som vikar. Derfor blir det raskt 100 timer på en åttedagersvakt. Det er ikke vanskelig å tjene en månedslønn på en ukes tid, forteller hun.

– Hvorfor sier du ikke opp og jobber som vikar?

– Jeg tør ikke. Hva skjer om jeg blir syk? Jeg har familie, det går ikke, etter hva jeg vet. Jeg tjener opp pensjon på vikarbyrået, men er usikker på hvordan det er med sykepenger om man jobber 100 prosent som vikar, for min del vil dette bli for utrygt økonomisk, sier hun.

En kollega fikk korona når hun hadde to vakter igjen av perioden hun var innleid for, hun fikk ikke fem øre når hun ble syk.
Intensivsykepleieren «Kari»

Flere av hennes kolleger jobber på samme måte. De er fast ansatte i nord, og jobber som vikarer i sør og på Vestlandet.

– Det er vel to-tre stykker som gjør som meg, og flere er inne på tanken om å gjøre mer av det, sier hun. 

Jobbtilbud på SMS 

– Jeg får konstant tilbud om ekstravakter via e-post fra to ulike byråer som jeg har holdt meg til. De overbyr hverandre.

– En annen kollega har en konto på Linkedin, hvor det står at hun er intensivsykepleier, det fosser inn med tilbud til henne fra vikarbyråene, forteller hun.

Om «Kari» hadde sagt opp den faste jobben i Finnmark ville vikarbyrået betalt henne enda høyere lønn. Fordi hun da kan jobbe lokalt og byrået sparer reise og bolig på stedet hun jobber.

– Flybilletter til Sørlandet herfra er jo svindyre nå, sier hun.

– Du er jo i en spesiell situasjon, hva tenker du når du møter vikarer på den faste jobben din ved Finnmarkssykehuset?

– Det er helt ubegripelig at ikke Finnmarkssykehuset kan gi oss fast ansatte høyere lønn når vi går sammen med innleide vikarer, som tjener tre ganger så mye som oss, sier «Kari».

Noe må gjøres snart, vi mister de fast ansatte her oppe hvis ikke lønnen økes. 
Intensivsykepleieren «Kari»

– Sykehuset har jo pengene, vi syns det er urettferdig, vi må få en bedre overtidsandel, mener «Kari».

Stabiliseringstilskudd

Finnmarkssykehuset er i krise. Det må spares.

Samtidig har de ansatte på intensivavdelingene fått et stabiliseringstilskudd på 20 000 kroner i året, for å bli i jobben.

– Det er 1600 kroner i måneden før skatt, det må økes, det rekker ikke, sier «Kari».

Flere norske intensivsykepleievikarer

«Kari» sier at vikarbransjen har endret seg de siste årene. Hun møter en del norske vikarer både ved egen arbeidsplass og når hun er ute å jobber.

– Det blir fler og fler norske intensivsykepleiere som går over til vikarbyrå. Men det er fortsatt mange utenlandske vikarer, spesielt dansker, rundt omkring, forteller hun. 

Hun forteller hvor lukurativt det kan være å jobbe i vikarbyrå, der en for eksempel jobber 14 dager på og har 14 dager fri, og tjener en årslønn på det.

Man kan jo da også velge selv når en vil jobbe og når en vil ha fri. En slik turnus gir mere fritid. Men for min del vil ikke dette passe inn i livet per nå.
«Kari»

Hun forteller at når man er fast ansatt i en 100 prosent stilling på Finnmarkssykehuset må en jobbe sin turnus. Man kan ikke bestemme selv om man vil jobbe eller ha fri for eksempel jul og påske. Ferien må også tas innenfor en periode, annethvert år tidlig ferie og annethvert år sen ferie.

– Nå har de i tillegg varslet at vi i 2023 kun får tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden.

– Hvis jeg jobber gjennom vikarbyrå kan jeg bestemme helt selv både når jeg vil ha ferie og hvor lenge. 

– Jeg vil helst være her i Finnmark. Det gir noe ekstra å ha tilhørigheten, kollegene og nærheten til familien, forteller «Kari».

Vi setter stor pris på vikarene våre, som vi er avhengige av, men i likhet med andre sykehus ønsker vi gjerne at de skal være fast ansatte.
Tonje H. Andersen, enhetsleder ved intensivavdelingen på Hammerfest sykehus

Enhetslederen ved intensivavdelingen ved Hammerfest sykehus, Tonje H. Andersen, sier de sliter med rekruttering, slik alle andre helseforetak gjør.

– Det som er annerledes er at vi bor i utkantstrøk i Finnmark. Det er dyre flyreiser og ingen direkteforbindelser til større flyplasser. Vi har store avstander, og en vinter som for mange oppleves utfordrende, skriver Andersen i en e-post.

Kan ikke konkurrere på lønn

– Vi er ikke konkurransedyktige på lønn. Tidligere var vi konkurransedyktige på B-delen, men nå har blant annet større sykehus i Helse Sør-Øst bedre B-del enn Finnmarkssykehuset på natt-tillegg for eksempel, forteller Andersen.

A-delen av lønnen er den sentrale delen av overenskomsten i Spekter-området, mens B-delen er den lokale delen av overenskomsten, forhandlet frem i hver enkelte virksomhet.

Vikarbyråenes jakt

Hun forteller at det er vanskelig å svare på hvor utbredt det er at byråene kontakter ansatte direkte.

– Men jeg vet det forekommer. Jeg tror i stor grad det er de ansatte selv som kontakter vikarbyråene, men vet om tilfeller hvor ansatte har blitt kontaktet.

Hun mener de ansatte ikke er negative til å bli kontaktet av vikarbyrå.

– De aller fleste har en innstilling om at det er bedre betalt og at de får like vilkår i byråene, skriver Andersen.

0 Kommentarer