Nå skal smitteforebygging i helseinstitusjoner måles og rapporteres

Lær deg denne forkortelsen først som sist: NOST.

Det står for nasjonalt verktøy for observasjon av smitteforebyggende tiltak i helsetjenesten.

Sykepleien skrev om planene for dette verktøyet i denne artikkelen:

Nå er planene blitt til virkelighet, om enn litt forsinket og ørlite grann endret i hva som skal observeres. Begge deler er koronapandemiens fortjeneste, det kommer vi tilbake til lenger nedi her.

NOST

NOST er altså en nettside hos Folkehelseinstituttet (FHI) hvor sykehus skal, og kommunale helseinstitusjoner kan registrere etterlevelsen av håndhygiene og bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

– Hvorfor setter dere ikke like strenge krav til rapportering for kommunehelsetjenesten, vi får jo stadig nye observasjonsstudier fra norske sykehjem som viser slett håndhygiene?

– Dette er Helse- og omsorgsdepartementet sin formulering i handlingsplanen for bedre smittevern. Men det betyr ikke at ikke behovet er like stort i kommunene, sier ansvarlig for ordningen hos FHI, seniorrådgiver Mette Fagernes.

Forventer nedgang i infeksjoner

Videre kan NOST brukes til å hente ut data.

– Man kan sammenlikne data med sine tidligere registreringer, det nasjonale gjennomsnittet eller andre sykehus, helseregioner eller kommuner, men navnene på sykehusene og institusjonene vil ikke være kjent, sier Fagernes.

Poenget er at registreringene vil gjøre det lettere å se hvor og hvilke tiltak man bør sette i verk. Og hvis man setter i gang smittevernreduserende tiltak, skal NOST kunne brukes til å måle om det har noen effekt.

Lokale data kan benyttes til å skreddersy lokale forbedringstiltak, nasjonale data til utforming av nasjonale kampanjer og undervisningsmateriell.

75 prosent av helsebyrden av antibiotikaresistens i EU- og EØS-landene skyldes helsetjenesteassosierte infeksjoner, og over halvparten av alle disse infeksjonene kunne vært forebygget.

– Forventer dere å se en nedgang i slike infeksjoner?

– Ja, hele intensjonen er jo å få ned forekomsten av HAI, sier Fagernes.

HAI står for helsetjenesteassosierte infeksjoner, det vil si en infeksjon som oppstår som følge av pleie og behandling pasienten mottar i helsetjenesten.

Prøveperiode i gang

Fra 20. april til 30. september er det en prøveperiode hvor helsepersonell i både spesialist- og kommunehelsetjenesten kan opprette en midlertidig bruker til NOST-nettsiden.

Her er oppskriften på hvordan det gjøres.

Da får de tilgang til å være både observatør og koordinator, teste ut systemet og gi tilbakemeldinger til FHI.

Koordinatorene skal koordinere arbeidet på sin institusjon og vil være ansvarlig for å rapportere dataene som kommer inn fra observatørene videre til FHI.

Fire indikasjoner for håndhygiene

Observatørene skal observere etterlevelsen av de fire indikatorene for håndhygiene, som står i den Nasjonale veilederen for håndhygiene:

• Indikasjon 1 – Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser.
• Indikasjon 2 – Før rene/aseptiske oppgaver.
• Indikasjon 3 – Etter kontakt med kroppsvæsker.
• Indikasjon 4 og 5 – Etter kontakt med pasient eller pasientens omgivelser.

Observere i 20–30 minutter om gangen

– Observasjonene skal gjøres åpent. Det anbefales å observere i økter på 20–30 minutter. Lengre økter kan gjøre det vanskelig å opprettholde tilstrekkelig oppmerksomhet, sier Fagernes.

Institusjonene skal levere inn data hvert kvartal eller tertial.

– Observasjonene spres over flere dager, ulike skift og ulike personer, slik at man får et godt bilde av praksisen ved avdelingen, sier Fagernes.

– Hvordan blir det mulig å sammenlikne data fra de ulike avdelingene og sykehusene når det observeres til ulike tider og dager?

– Det vil være mange faktorer som gjør at resultatene ikke er direkte sammenliknbare. Det viktigst er at det gjøres på samme måte ved egen enhet, så man ser utvikling i eget hus. Denne type data må alltid analyseres med forsiktighet, særlig når man sammenlikner på tvers av enheter, påpeker Fagernes.

Fire moduler

– Har koronapandemien ført til noen endringer av opplegget deres, bortsett fra at det ble forsinket med et par år?

– Ja, vi så at det også var forbedringsbehov knyttet til bruk av personlig beskyttelsesutstyr. NOST har derfor fått fire moduler hvor man kan velge hva man vil observere innenfor smitteverntiltak, sier Fagernes.

De fire er:

1 Håndhygiene.

2 Bruk av engangshansker.

3 Smykker-ringer-negler.

4 Personlig beskyttelsesutstyr.

Skal utdanne observatører og koordinatorer

Til høsten starter arbeidet med å utdanne observatører og koordinatorer. I første omgang er det sykehusene som vil få opplæringstilbud, men Mette Fagernes sier det deretter vil bli opplæring i primærhelsetjenesten.

– Det er naturlig med en koordinator per sykehus, men for større sykehus vil det trenges to eller tre. I tillegg vil de trenge en rekke observatører.

– Er det naturlig at sykepleiere blir observatører?

– Ja, men de trenger ikke være sykepleiere. Det er naturlig at det er helsepersonell som er kjent med praksis.

Kan se forskjell mellom yrkesgrupper

Ved observasjon registreres kun arbeidssted og profesjon, dataene kan derfor ikke føres tilbake til det enkelte helsepersonell. Det vil si at man kan sammenlikne ulike yrkesgrupper.

Vanligvis ligger sykepleiere ikke så verst an i slike undersøkelser, men NOST vil kunne gi en mer systematisk pekepinn på hvordan det ligger an for sykepleierne versus annet helsepersonell i Norge.

Erfaringer fra å bli observert

– For enkelte kan det være uvant, og kanskje også litt ubekvemt, å bli observert når man utfører arbeidet sitt. Det er viktig at observatører er oppmerksomme på dette, og at de er bevisst sitt etiske ansvar. Under observasjon skal observatøren vise hensyn til pasienter og personell. Observasjoner gjort av enkeltpersoner skal behandles som konfidensielle data, minner Fagernes om i en pressemelding fra FHI.

Til Sykepleien utdyper hun:

– Men løsningen har også klare positive sider for den som blir observert, utover at det er et viktig hjelpemiddel for å redusere forekomsten av HAI. Man blir mer oppmerksom på egen atferd, noe som ofte bidrar til bedre etterlevelse i seg selv. Man får også tettere kontakt med smittevernpersonalet, med mulighet til å stille spørsmål og søke råd om egen praksis. Både om håndhygiene og andre smittevernfaglige problemstillinger. Det er veldig nyttig.