fbpx Norsk helsepersonell vet ikke alt om antibiotikaresistens og håndhygiene Hopp til hovedinnhold

Norsk helsepersonell vet ikke alt om antibiotikaresistens og håndhygiene

Bildet viser sykdomsfremkallende virus eller bakterier
KUNNSKAPSHULL: Undersøkelsen avslørte at en av fire helsepersonell i Europa ikke vet at antibiotikabehandling gir økt risiko for infeksjon med antibiotikaresistente bakterier. Foto: Vectormanzone/Mostphotos

Norsk helsepersonell vet mye om antibiotika, men er ikke blant de beste i Europa. I kunnskap om håndhygiene står det enda dårligere til, skal vi tro ECDCs spørreundersøkelse.

75 prosent av helsebyrden av antibiotikaresistens i EU- og EØS-landene skyldes helsetjenesteassosierte infeksjoner, og over halvparten av alle disse infeksjonene kunne vært forebygget.

Mangel på forståelse og kunnskap om forsvarlig antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistente bakterier er en nøkkelfaktor i utviklingen av antibiotikaresistens, mener det europeiske smittevernbyrået, European Centre for Disease Control (ECDC).

Spurte over 18 000 helsepersonell

Smittevernbyrået har derfor utført en spørreundersøkelse blant 18 365 europeisk helsepersonell i 30 EU- og EØS-land. Målet var å teste helsepersonells kunnskap, holdninger og atferd rundt antibiotika, antibiotikabruk og -resistens.

1466 av dem som svarte var norske, deriblant 616 leger og 630 sykepleiere.

Resultatene viser at det er forskjell i kunnskapsnivået både mellom yrkesgrupper og mellom land. Men noe av forskjellen mellom land kan skyldes ulikheter i hvilke yrkesgrupper som har svart, for andelene på de ulike yrkene har variert mellom de ulike landene.

De fleste vet at antibiotika ikke hjelper mot virus

Av hovedfunnene kan nevnes at 96 prosent svarte at de visste hva antibiotikaresistens er, og 80 prosent mente de hadde tilstrekkelig informasjon rundt hvordan de skal bruke antibiotika i sin praksis.

Sju av spørsmålene var påstander om antibiotika man skulle besvare med riktig eller feil. Disse skulle teste nøkkelkunnskapene til helsepersonellet. Bare 58 prosent av respondentene klarte å svare korrekt på alle sju.

De tre påstandene om at «antibiotika er effektive mot virus» (feil), «antibiotika er effektive mot forkjølelse og influensa» (feil) og at «å ta antibiotika er assosiert med bivirkninger som diaré, kolitt og allergi» (riktig), hadde de høyeste andelene som svarte riktig, med henholdsvis 98, 97 og 97 prosent.

En av fire vet ikke at antibiotikabehandling gir økt risiko

Påstandene om at «friske mennesker kan være bærere av antibiotikaresistente bakterier» (riktig) og «antibiotikaresistente bakterier kan spres fra person til person» (riktig), hadde en lavere andel riktige svar, med henholdsvis 88 og 87 prosent.

Påstanden om at «hver person behandlet med antibiotika har økt risiko for å få en infeksjon med antibiotikaresistente bakterier», hadde den laveste prosenten riktige svar, med bare 75 prosent. Det vil si at en av fire helsepersonell i Europa ikke vet at antibiotikabehandling faktisk gir økt risiko for infeksjon med antibiotikaresistente bakterier.

Landsforskjeller

Hvor mange som svarte riktig på alle de sju påstandene, varierte fra 40 til 73 prosent mellom de 30 landene.

Ingen land hadde 100 prosent respondenter som kunne svare rett på alle sju, men i 21 av de 30 landene svarte over 50 prosent rett på alle de påstandene.

Landene med høyest andel riktige svar var Kroatia og Irland, med henholdsvis 73 og 71 prosent riktige svar.

Landene hvor mindre enn halvparten klarte å svare rett på alle sju spørsmål, var Bulgaria, Danmark, Estonia, Hellas, Ungarn, Latvia, Malta og Slovakia.

I Norge svarte 59 prosent rett på de sju påstandene. Dermed fikk vi en gjennomsnittskår på 6,4. Det er så vidt over det europeiske gjennomsnittet, som er på 6,35.

– Har fått identifisert hvor skoen trykker

– Norsk helsepersonell skårer midt på treet i kunnskap om antibiotika og resistens i forhold til helsepersonell i resten av Europa. Er ikke Norge så gode som vi har trodd på dette området?

Vi spør Hanne-Merete Eriksen-Volle, leder ved seksjon for resistens og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.

– Det viktigste er ikke hvordan en skårer i forhold til andre, men at vi har fått identifisert hvor skoen tykker. Da kan vi komme med informasjon og tiltak som gjør at vi blir bedre. Helse- og omsorgsdepartementet har lansert handlingsplaner med tiltak for å bedre både kunnskap og etterlevelse av smitteverntiltak og antibiotikabruk. Dette er tiltak som gjør at jeg tror vi vil skåre enda bedre i senere undersøkelser, sier hun.

Sykepleiere best på håndhygiene

Sykepleierne var den yrkesgruppen som mest sannsynlig utførte håndhygiene selv om de brukte hansker når de var i kontakt med pasienter eller biologisk materiale. Henholdsvis 96 og 92 prosent gjorde det. Denne andelen var signifikant lavere for andre helsearbeidere.

Kun 56 prosent av alle respondentene sa de kunne WHOs fem indikasjoner for håndhygiene. Her var det også sykepleierne som gikk av med seieren. 73 prosent av dem var klar over disse fem indikasjonene.

Les også: My 5 moments med håndhygiene

Bildet viser Mette Fagernes
TOLKNINGSVANSKER: – Undersøkelsen har fått et resultat som er vanskelig å tolke, sier Mette Fagernes hos Folkehelseinstituttet.

Dårlig for Norge

Men her gikk det dårlig med de norske respondentene. Bare rundt 36 prosent svarte at de kunne liste opp WHOs fem indikasjoner for håndhygiene, når man ser på alle yrkesgruppene under ett. Kun Danmark, Finland, Nederland og Sverige svarte dårligere, mens Irland, Ungarn, Storbritannia, Kypros og Romania gjorde det best i klassen med rundt 75 prosent som svarte rett.

Undersøkelsen viser ikke de enkelte yrkesgruppene innen hvert land, så vi får ikke vite hvordan de norske sykepleierne gjorde det sammenliknet med sine europeiske kolleger.

Et uforklarlig gap mellom kunnskap og praksis

Uansett avslører undersøkelsen et uforklarlig gap mellom kunnskap og selvrapportert praksis. Mange flere sier de trenger å utføre håndhygiene så ofte som anbefalt, dersom de har hatt hansker på i kontakt med pasienter eller biologisk materiale, enn at de kan de fem indikasjonene for håndvask.

For Norges del var det altså bare rundt 36 prosent som kunne liste opp de fem indikasjonene for håndhygiene, mens så mange som over 90 prosent sier det er behov for å utføre håndhygiene hvis de har brukt hansker og vært i kontakt med pasienter eller biologisk materiale.

– Man kan jo spørre seg om hvordan det er mulig, når helsepersonellet ikke kjenner indikasjonene for når man skal utføre håndhygienen. Kanskje har ikke spørsmålene vært formulert optimalt for å kunne få pålitelige svar her, sier Mette Fagernes ved Folkehelseinstituttet.

– Vanskelig å tolke

Fagernes leder den nasjonale arbeidsgruppen for håndhygiene, og kjenner seg igjen i at legene er mindre kjent med WHOs fempunktsmodell for håndhygiene enn sykepleierne.

– Mange leger oppgir at de ikke har fått den systematiske opplæringen i håndhygiene som de fleste sykepleiere får gjennom utdanningen, sier hun.

– Hva kan grunnen være til at Norge gjør det så dårlig på å liste opp de fem indikasjonene?

– Resultatet kan nok stemme, men litt av grunnen kan være at andelen leger som har svart fra Norge, er større enn for de fleste andre land. Det kan også bero på kulturelle forskjeller. Kanskje noen lettere svarer ja på at de kjenner disse fem punktene uten at de faktisk gjør det. Slik jeg tolker undersøkelsen, har de ikke bedt respondentene liste de fem punktene opp. Vi vet derfor ikke om de som har svart ja, faktisk kan indikasjonene.

I tillegg til at ECDC i spørsmålet om indikasjoner ikke sjekker ut faktisk kunnskap, synes Fagernes at noen av spørsmålene er uklart formulert.

– Det fører til at undersøkelsen har fått et resultat som er vanskelig å tolke, sier hun.

– Men tross alt svarer Norge dårligere enn mange andre land her. Vil det få noen konsekvenser?

– Vi har en jobb å gjøre med å gjøre indikasjonene for håndhygiene bedre kjent. Et ledd i det er å fylle oppgavene som ligger i handlingsplanen for et bedre smittevern. Indikasjonene for håndhygiene er revidert og skal ut på høring før jul, sier Mette Fagernes.

Les også:

Håndhygiene: Snart vil «storebror» se deg når du vasker hendene

bildet viser håndvask
TO HOVEDMÅL: Hovedmålene med handlingsplanen for bedre smittevern er å redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner i institusjoner, samt å få en bedre organisering og struktur av smittevernet i Norge. Foto: Mostphotos

Helsemyndighetene vil overvåke at helsepersonell følger anbefalingene for håndhygiene i sykehus og kommunale helseinstitusjoner. Observatører skal kurses og et elektronisk rapporteringssystem skal på plass innen 2021.

Det finnes en vitsetegning av amerikaneren Gary Larson: En mann kommer ut fra toalettet på en restaurant mens skiltet over døra han kommer ut fra, blinker lysende opp: «Didn’t wash hands!».

Det er muligens ikke helt slik Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har sett for seg at det skal gjøres. Men i sin iver etter å redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner i institusjoner, har departementet bestemt å overvåke og rapportere hvordan anbefalingene for håndhygiene etterleves av helsepersonell i sykehus og kommunale helseinstitusjoner.

Det kommer frem i den nye handlingsplanen for et bedre smittevern 2020–2023, både som ett av åtte delmål, og som tre av 37 tiltak.

Skal gjøres på sykehus, bør gjøres på sykehjem

Et system for det skal på plass innen 2021, og det skal gjøres elektronisk. Det vil si: I kommunene bør det gjøres, ifølge handlingsplanen.

– Vi sier «skal» til helseforetakene, men til kommunene sier vi «bør», påpeker Karl Olaf Wathne, spesialrådgiver hos HOD.

– Helsedepartementet eier ikke kommunene, slik det gjør med sykehusene. Kommunene står fritt. Det er en villet politikk fra Stortinget, forklarer han.

Derfor har akkurat samme tiltak i handlingsplanen har fått hvert sitt nummer (6 og 7) for henholdsvis helseforetakene og kommunale institusjoner, og hvor det eneste ordet som er ulikt er skal og bør.

Wathne er en av dem som står bak handlingsplanen fra HOD, og presenterte den nylig på antibiotikaresistenskonferansen som ble arrangert av Folkehelseinstituttet (FHI).

– Det er ikke tiltakene som sådanne som er spesielle i planen. Det nye er at det er lagt ned mye arbeid i å få frem målbare delmål, sier han.

Bildet viser Karl Olaf Wathne
AUSTRALSK IDÉ: Karl Olaf Wathne henviser til Australia når han blir spurt hvordan overvåkingen av håndvasken blant helsepersonell skal foregå. Wathne er spesialrådgiver hos Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Eivor Hofstad

– Vanskelig å måle

I pausen under konferansen spekulerte hygienesykepleierne på hvordan i all verden en slik overvåkning av håndhygiene kan gjøres. Kamera over vasken og dispensere? En person som skal observere sine kolleger? En elektronisk innretning du må stikke hendene inn i etter vask så den får kontrollere? Sjekke forbruket av såpe og håndsprit?

– Min erfaring er at dette er vanskelig å måle. Spesielt det å observere håndhygiene uten at det påvirker selve utførelsen, sier Aud-Iren Terjesen, hygienesykepleier ved Oslo universitetssykehus, avdeling for smittevern.

Vi spør Karl Olaf Wathne om hvordan de skal klare å måle etterlevelsen av håndhygienen.

– Norge kan for eksempel se til Australia, hvor de har utviklet en metodikk for nasjonal overvåkning i stor målestokk. De har vist en klar relasjon i etterlevelse av håndhygieneanbefalingene og forekomsten av MRSA, sier han.

– Noen må ha den oppgaven

– Hvordan skal selve kontrollen utføres?

– Vi vil ikke ansette egne kontrollører, men noen må ha den oppgaven. Det kan for eksempel være snakk om punktprevalensstudier og systematiske tilbakemeldinger, sier Wathne.

I planen står det at FHI i samarbeid med Helsedirektoratet skal sørge for at den nasjonale standarden på overvåkning og rapportering av etterfølgelse av håndhygieneanbefalingene er på plass til 2021.

Seniorrådgiver Mette Fagernes ved FHI leder den nasjonale arbeidsgruppen for håndhygiene, og er allerede er godt i gang med oppgaven. De er i en kartleggings- og planleggingsfase, og hun regner med at de kommer i gang med utviklingen av selve registreringsverktøyet i januar.

Fagernes har tidligere tatt doktorgrad på helsepersonells bruk av ringer.

Reviderer anbefalinger for håndhygiene

– Vi vil fasilitere så dette er mulig å gjennomføre i praksis, sier hun og fortsetter:

– Da må vi ha tydelige anbefalinger for håndhygiene å gå ut ifra. De revideres nå og vil sendes på høring før jul. Vi vil blant annet foreslå å slå sammen to av de fem indikasjonene for håndhygiene, nummer fire og fem, og forenkle indikasjon to, før ren/aseptisk prosedyre, og indikasjon tre, etter risiko for kontakt med kroppsvæsker.

I dag er enkelte punkter i den nasjonale håndhygieneveilederen krevende å få til tidsmessig i en hektisk hverdag. Fagernes sier de må finne hvor det er hensiktsmessig å sette definisjonen av «godt nok».

– Så vil vi utarbeide et elektronisk registreringsverktøy. Det vil være en nettside der man kan gå inn og registrere og hente ut data fra. Det skal være på norsk og det skal være enkelt å hente ut både lokale og nasjonale data.

Bildet viser Mette Fagernes
REDUSERER INFEKSJONER: – Det er mange gode publikasjoner som viser en sammenheng mellom god håndhygiene og en reduksjon av infeksjoner hos pasientene, sier Mette Fagernes hos Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet

Vil utdanne observatører

– Hvordan vil dere foreslå at selve overvåkningen skal skje?

– Vi vil foreslå observasjon av etterlevelse i henhold til indikasjonene for håndhygiene. I tillegg vil vi diskutere om det kan være lurt å se på forbruket av såpe og håndsprit. Arbeidsgruppa vil starte et løp for å utdanne observatører. Dette er en oppgave som blant andre sykepleiere kan ha, sier Fagernes.

– Hva skal disse observatørene gjøre?

– Det blir opp til den enkelte enhet hvordan de løser observasjonsoppgavene. St. Olavs har utdannet observatører i mange år. Der har de en på hver post, men det kan nok bli for krevende for mindre institusjoner.

– Hva skal observatørene se etter – på hvilken måte man rengjør hendene, eller?

– Nei, de skal se om man utfører håndhygiene når det er indikasjon for det, i henhold til anbefalingene for håndhygiene.

– Er det snakk om en fulltidsjobb?

– Trolig ikke, det vil nok organiseres ulikt fra enhet til enhet. Arbeidsmengden vil jo også være avhengig av hvor mange observasjoner man må rapportere inn, og hvor mange enheten velger å utføre i tillegg.

– Vil dere bestemme kravene på hva som må rapporteres inn?

– Arbeidsgruppen vil utforme forslag, i tett samarbeid med landets smittevernpersonell.

– Men dere setter den nasjonale standarden?

– Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet setter den, etter rådføring med fagmiljøet, sier Mette Fagernes.

Pluss og minus med metoden

Direkte observasjon er regnet som gullstandard ved kartlegging av håndhygienisk atferd.

«Den åpner for vurdering av etterlevelse opp mot den enkelte anledning for håndhygiene, for vurdering av teknikk ved utførelse av håndhygiene, og for umiddelbar tilbakemelding til utøver», skriver FHI på nettsidene sine.

Det er imidlertid også flere svakheter ved metoden. Den er blant annet tid- og ressurskrevende. Og i handlingsplanen står det allerede spesifisert at standarden som skal utvikles, skal ta hensyn til den knappe ressurssituasjonen i helseinstitusjonene.

– Det er per i dag ikke gitt øremerkede midler til dette arbeidet, opplyser Fagernes.

Ved åpen observasjon er det også stor risiko for Hawthorne-effekt, det vil si at man påvirkes til å rengjøre hendene mer, siden man blir observert, slik at resultatene viser høyere etterlevelse enn det som er tilfelle.

Skjult observasjon

«Bruk av skjult observasjon kan bidra til bedre kvalitet på dataene. Det er imidlertid etiske utfordringer knyttet til gjennomføring av skjult observasjon, og det vil ofte være vanskelig å skjule hensikten med tilstedeværelsen av observatøren over tid, slik at Hawthorne-effekten uansett inntrer. Studier viser at Hawthorne-effekten avtar dersom observasjon gjennomføres systematisk over tid», skriver FHI videre.

– Vil dere vurdere skjult observasjon eller å observere systematisk over tid?

– Vi anbefaler i utgangspunktet ikke skjult observasjon. Man må imidlertid benytte dataene med varsomhet, med tanke på Hawthorne-effekten, sier Mette Fagernes og legger til:

– Utarbeidelse av den nasjonale malen vil skje i tett dialog med dem som arbeider ute i praksis.

Hun håper observasjonsverktøyet vil være et viktig verktøy i opplæring av effektiv håndhygiene, og at det vil kunne bidra til å opprettholde oppmerksomheten på håndhygiene som det viktigste smitteverntiltaket.

– Resultatene fra observasjonen vil også være et viktig virkemiddel ved at man kan melde tilbake til den enkelte enheten om hvorvidt anbefalingene etterleves eller ikke, og på hvilke områder det er behov for å sette inn forbedringstiltak, sier Fagernes.

– Mye for sykepleiere i handlingsplanen

Karl Olaf Wathne har jobbet 13 år i HOD og vært med på å lansere flere strategi- og handlingsplaner rundt smittevern og antibiotikaresistens.

– Har du noe inntrykk av om sykehjem er dårligere på smittevern enn sykehusene?

– Det er større variasjon mellom ulike sykehjem, noen steder er det mangelfull kunnskap, sier han.

– Hva er spesielt viktig for sykepleiere å legge merke til i den nye handlingsplanen for et bedre smittevern?

– Mye! Det er jo 37 tiltakspunkter, og alt som går på institusjoner angår jo sykepleiere og leger. De kan spesielt se på fotnotebeskrivelsene på side 8–9 på hvordan vi skal måle, siden det er nytt.