Dårlig håndhygiene ved sykehjem fortsatte i pandemien

Mer enn 7000 observasjoner ligger til grunn for studien, som er en del av Oslomet-stipendiat Ida Hellum Sandbekkens doktorgrad.

Hun ble ferdig sykepleier i 2013 og har jobbet ved akuttmottak og legevakt før hun ble universitetslektor i 2018, etter å ha tatt en master i klinisk forskning og fagutvikling.

Sandbekken og kolleger har sjekket etterlevelse av håndhygiene på sykehjem, og resultatene viser at ikke engang en pandemi bidro til å bedre etterlevelsen, som lå på skarve 58 prosent.

De fikk nemlig like dårlige resultater i denne studien som ble utført under pandemien, som kolleger ved Oslomet fikk før pandemien i en mindre studie fra 2019.

Forskjellen på de to studiene

– Vi har brukt tilnærmet lik metode for innsamling av data, men vår studie er mye større og har derfor mange flere observasjoner. I hovedtrekk finner vi det samme, sier Sandbekken og utdyper:

– Men på grunn av større datamateriale har vi i tillegg gjennomført en regresjonsanalyse som viser at hanskebruk reduserer etterlevelse. Vi har sett på forskjeller mellom avdelingene og på de to forskjellige innsamlingstidspunktene. Studien vår ble også gjennomført under en pandemi, som har påvirket gjennomføringen av studien, men også hvordan vi tolker resultatene.

Studien er nylig publisert i Infectious Diseases. 

105 studenter observerte

Koronapandemiens inntog gjorde at ingen av forskerne kunne komme seg ut til sykehjemmene. Det var derfor kun studentene som var i praksis ved Oslos sykehjem som kunne observere.

58 prosent gjorde det riktig

Gjennomsnittlig utførte 58 prosent riktig håndhygiene.

– Det er relativt høyt på verdensbasis, men bare litt over halvparten av tilfellene er uansett ikke godt nok, sier Sandbekken.

Den mindre studien fra Oslomet fra 2019, altså før pandemien, viste omtrent 57 prosent etterlevelse.

– Man skulle tro at når vi utførte studien under koronapandemien, ville vi merke en økning i riktig utført håndhygiene, sier Sandbekken.

Nedgang fra mars til februar

Men tvert imot. Det var faktisk en nedgang fra februar til mars fra 66 prosent til 51 prosent.

– Årsaken til den sterke nedgangen fra februar til mars kan vi ikke vite, men vi har en teori om at gjennomføring av god håndhygiene ble slappere i mars da pasientene hadde fått to vaksinedoser mot covid-19, sier Sandbekken.

Stor forskjell mellom best og dårligst

Studien avslørte også store sprik mellom de ulike avdelingene som ble observert, også innen samme sykehjem:

På den dårligste avdelingen utførte bare 26 prosent riktig håndhygiene, mens på den beste var skåren 83 prosent.

– Vi ble mest overrasket over at spriket var så stort innen samme kommune og innen samme sykehjem. Dette tyder på at de overordnede retningslinjene i smittevern ikke sikrer en noenlunde lik praksis i samme kommune, sier Sandbakken.

– Hva sier det at avdelingene som skårte best og dårligst var på samme sykehjem?

– Hvordan sykehjem drives trenger ikke være avgjørende for etterlevelse av håndhygiene, men vi kan ikke si noe med sikkerhet. Funnene våre indikerer likevel at yrke forklarer noe av forskjellen. Avdelingen med dårligst etterlevelse hadde flest observasjoner av helsefagarbeider, og i avdelingen med høyest etterlevelse var det flest observasjoner av sykepleierstudenter.

Droppet håndhygiene med hansker på

Studien viste at hvis helsepersonellet brukte hansker, droppet de i større grad å utføre håndhygiene.

– På sykehjem tror vi at mange som velger å bruke hansker har en slags oppfattelse av at de kan gjøre som de vil, uten å bytte hansker, sier Sandbekken.

En regresjonsanalyse viste 30 prosent dårligere utføring av håndhygiene når hansker ble brukt.

Beskyttet seg selv fremfor pasienten

– Hva var helsearbeiderne dårligst på?

– Å gå inn til pasienten med rene hender, uavhengig av om man utfører andre oppgaver imellom kontakt med pasientene.

I likhet med den forrige studien fra 2019 fant de også denne gangen at de ansatte var flinkere på å rengjøre hendene etter kontakt med pasienten i stedet for før.

– Dette kan tolkes som at de utfører håndhygiene mer for å beskytte seg selv enn for å beskytte pasienten, sier Sandbekken.

Yrkesforskjeller

Yrket har en innvirkning på hvor god håndhygienen er. I tidligere studier er det vist at jo lengre utdanning man har, jo bedre er håndhygienen, men flere studier har pekt på at leger likevel ikke er best. Så også i denne studien:

– De flinkeste var sykepleierstudenter, etterfulgt av andre bachelorutdanninger, sykepleiere, leger, helsefagarbeidere og assistenter/ufaglærte, opplyser Sandbekken.

«Andre bachelorutdanninger» inkluderte blant annet fysioterapeuter, ergoterapeuter og bioingeniører.

Men da Sandbakken gjorde en regresjonsanalyse der hun tok med flere variabler, var ikke forskjellen for legene og andre bachelorutdanninger statistisk signifikant.

– Det kan komme av at det ble gjort så få observasjoner av disse yrkesgruppene, sier hun.

Hawthorne-effekten

Alle ansatte visste når observasjonene skulle foregå.

– Det var viktig for oss at ikke noe skulle være hemmelig, så de ble orientert både på forhånd og når dagen kom, sier Sandbekken.

– Likevel ble resultatet så dårlig?

– Ja, og det sier oss at sannsynligvis er resultatet enda dårligere fordi vi vet at den som observeres har en tendens til å skjerpe seg. Det er den såkalte Hawthorne-effekten.