fbpx Nå skal myndighetene overvåke om du vasker hendene godt nok Hopp til hovedinnhold

Håndhygiene: Snart vil «storebror» se deg når du vasker hendene

bildet viser håndvask
TO HOVEDMÅL: Hovedmålene med handlingsplanen for bedre smittevern er å redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner i institusjoner, samt å få en bedre organisering og struktur av smittevernet i Norge. Foto: Mostphotos

Helsemyndighetene vil overvåke at helsepersonell følger anbefalingene for håndhygiene i sykehus og kommunale helseinstitusjoner. Observatører skal kurses og et elektronisk rapporteringssystem skal på plass innen 2021.

Det finnes en vitsetegning av amerikaneren Gary Larson: En mann kommer ut fra toalettet på en restaurant mens skiltet over døra han kommer ut fra, blinker lysende opp: «Didn’t wash hands!».

Det er muligens ikke helt slik Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har sett for seg at det skal gjøres. Men i sin iver etter å redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner i institusjoner, har departementet bestemt å overvåke og rapportere hvordan anbefalingene for håndhygiene etterleves av helsepersonell i sykehus og kommunale helseinstitusjoner.

Det kommer frem i den nye handlingsplanen for et bedre smittevern 2020–2023, både som ett av åtte delmål, og som tre av 37 tiltak.

Skal gjøres på sykehus, bør gjøres på sykehjem

Et system for det skal på plass innen 2021, og det skal gjøres elektronisk. Det vil si: I kommunene bør det gjøres, ifølge handlingsplanen.

– Vi sier «skal» til helseforetakene, men til kommunene sier vi «bør», påpeker Karl Olaf Wathne, spesialrådgiver hos HOD.

– Helsedepartementet eier ikke kommunene, slik det gjør med sykehusene. Kommunene står fritt. Det er en villet politikk fra Stortinget, forklarer han.

Derfor har akkurat samme tiltak i handlingsplanen har fått hvert sitt nummer (6 og 7) for henholdsvis helseforetakene og kommunale institusjoner, og hvor det eneste ordet som er ulikt er skal og bør.

Wathne er en av dem som står bak handlingsplanen fra HOD, og presenterte den nylig på antibiotikaresistenskonferansen som ble arrangert av Folkehelseinstituttet (FHI).

– Det er ikke tiltakene som sådanne som er spesielle i planen. Det nye er at det er lagt ned mye arbeid i å få frem målbare delmål, sier han.

Bildet viser Karl Olaf Wathne
AUSTRALSK IDÉ: Karl Olaf Wathne henviser til Australia når han blir spurt hvordan overvåkingen av håndvasken blant helsepersonell skal foregå. Wathne er spesialrådgiver hos Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Eivor Hofstad

– Vanskelig å måle

I pausen under konferansen spekulerte hygienesykepleierne på hvordan i all verden en slik overvåkning av håndhygiene kan gjøres. Kamera over vasken og dispensere? En person som skal observere sine kolleger? En elektronisk innretning du må stikke hendene inn i etter vask så den får kontrollere? Sjekke forbruket av såpe og håndsprit?

– Min erfaring er at dette er vanskelig å måle. Spesielt det å observere håndhygiene uten at det påvirker selve utførelsen, sier Aud-Iren Terjesen, hygienesykepleier ved Oslo universitetssykehus, avdeling for smittevern.

Vi spør Karl Olaf Wathne om hvordan de skal klare å måle etterlevelsen av håndhygienen.

– Norge kan for eksempel se til Australia, hvor de har utviklet en metodikk for nasjonal overvåkning i stor målestokk. De har vist en klar relasjon i etterlevelse av håndhygieneanbefalingene og forekomsten av MRSA, sier han.

– Noen må ha den oppgaven

– Hvordan skal selve kontrollen utføres?

– Vi vil ikke ansette egne kontrollører, men noen må ha den oppgaven. Det kan for eksempel være snakk om punktprevalensstudier og systematiske tilbakemeldinger, sier Wathne.

I planen står det at FHI i samarbeid med Helsedirektoratet skal sørge for at den nasjonale standarden på overvåkning og rapportering av etterfølgelse av håndhygieneanbefalingene er på plass til 2021.

Seniorrådgiver Mette Fagernes ved FHI leder den nasjonale arbeidsgruppen for håndhygiene, og er allerede er godt i gang med oppgaven. De er i en kartleggings- og planleggingsfase, og hun regner med at de kommer i gang med utviklingen av selve registreringsverktøyet i januar.

Fagernes har tidligere tatt doktorgrad på helsepersonells bruk av ringer.

Reviderer anbefalinger for håndhygiene

– Vi vil fasilitere så dette er mulig å gjennomføre i praksis, sier hun og fortsetter:

– Da må vi ha tydelige anbefalinger for håndhygiene å gå ut ifra. De revideres nå og vil sendes på høring før jul. Vi vil blant annet foreslå å slå sammen to av de fem indikasjonene for håndhygiene, nummer fire og fem, og forenkle indikasjon to, før ren/aseptisk prosedyre, og indikasjon tre, etter risiko for kontakt med kroppsvæsker.

I dag er enkelte punkter i den nasjonale håndhygieneveilederen krevende å få til tidsmessig i en hektisk hverdag. Fagernes sier de må finne hvor det er hensiktsmessig å sette definisjonen av «godt nok».

– Så vil vi utarbeide et elektronisk registreringsverktøy. Det vil være en nettside der man kan gå inn og registrere og hente ut data fra. Det skal være på norsk og det skal være enkelt å hente ut både lokale og nasjonale data.

Bildet viser Mette Fagernes
REDUSERER INFEKSJONER: – Det er mange gode publikasjoner som viser en sammenheng mellom god håndhygiene og en reduksjon av infeksjoner hos pasientene, sier Mette Fagernes hos Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet

Vil utdanne observatører

– Hvordan vil dere foreslå at selve overvåkningen skal skje?

– Vi vil foreslå observasjon av etterlevelse i henhold til indikasjonene for håndhygiene. I tillegg vil vi diskutere om det kan være lurt å se på forbruket av såpe og håndsprit. Arbeidsgruppa vil starte et løp for å utdanne observatører. Dette er en oppgave som blant andre sykepleiere kan ha, sier Fagernes.

– Hva skal disse observatørene gjøre?

– Det blir opp til den enkelte enhet hvordan de løser observasjonsoppgavene. St. Olavs har utdannet observatører i mange år. Der har de en på hver post, men det kan nok bli for krevende for mindre institusjoner.

– Hva skal observatørene se etter – på hvilken måte man rengjør hendene, eller?

– Nei, de skal se om man utfører håndhygiene når det er indikasjon for det, i henhold til anbefalingene for håndhygiene.

– Er det snakk om en fulltidsjobb?

– Trolig ikke, det vil nok organiseres ulikt fra enhet til enhet. Arbeidsmengden vil jo også være avhengig av hvor mange observasjoner man må rapportere inn, og hvor mange enheten velger å utføre i tillegg.

– Vil dere bestemme kravene på hva som må rapporteres inn?

– Arbeidsgruppen vil utforme forslag, i tett samarbeid med landets smittevernpersonell.

– Men dere setter den nasjonale standarden?

– Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet setter den, etter rådføring med fagmiljøet, sier Mette Fagernes.

Pluss og minus med metoden

Direkte observasjon er regnet som gullstandard ved kartlegging av håndhygienisk atferd.

«Den åpner for vurdering av etterlevelse opp mot den enkelte anledning for håndhygiene, for vurdering av teknikk ved utførelse av håndhygiene, og for umiddelbar tilbakemelding til utøver», skriver FHI på nettsidene sine.

Det er imidlertid også flere svakheter ved metoden. Den er blant annet tid- og ressurskrevende. Og i handlingsplanen står det allerede spesifisert at standarden som skal utvikles, skal ta hensyn til den knappe ressurssituasjonen i helseinstitusjonene.

– Det er per i dag ikke gitt øremerkede midler til dette arbeidet, opplyser Fagernes.

Ved åpen observasjon er det også stor risiko for Hawthorne-effekt, det vil si at man påvirkes til å rengjøre hendene mer, siden man blir observert, slik at resultatene viser høyere etterlevelse enn det som er tilfelle.

Skjult observasjon

«Bruk av skjult observasjon kan bidra til bedre kvalitet på dataene. Det er imidlertid etiske utfordringer knyttet til gjennomføring av skjult observasjon, og det vil ofte være vanskelig å skjule hensikten med tilstedeværelsen av observatøren over tid, slik at Hawthorne-effekten uansett inntrer. Studier viser at Hawthorne-effekten avtar dersom observasjon gjennomføres systematisk over tid», skriver FHI videre.

– Vil dere vurdere skjult observasjon eller å observere systematisk over tid?

– Vi anbefaler i utgangspunktet ikke skjult observasjon. Man må imidlertid benytte dataene med varsomhet, med tanke på Hawthorne-effekten, sier Mette Fagernes og legger til:

– Utarbeidelse av den nasjonale malen vil skje i tett dialog med dem som arbeider ute i praksis.

Hun håper observasjonsverktøyet vil være et viktig verktøy i opplæring av effektiv håndhygiene, og at det vil kunne bidra til å opprettholde oppmerksomheten på håndhygiene som det viktigste smitteverntiltaket.

– Resultatene fra observasjonen vil også være et viktig virkemiddel ved at man kan melde tilbake til den enkelte enheten om hvorvidt anbefalingene etterleves eller ikke, og på hvilke områder det er behov for å sette inn forbedringstiltak, sier Fagernes.

– Mye for sykepleiere i handlingsplanen

Karl Olaf Wathne har jobbet 13 år i HOD og vært med på å lansere flere strategi- og handlingsplaner rundt smittevern og antibiotikaresistens.

– Har du noe inntrykk av om sykehjem er dårligere på smittevern enn sykehusene?

– Det er større variasjon mellom ulike sykehjem, noen steder er det mangelfull kunnskap, sier han.

– Hva er spesielt viktig for sykepleiere å legge merke til i den nye handlingsplanen for et bedre smittevern?

– Mye! Det er jo 37 tiltakspunkter, og alt som går på institusjoner angår jo sykepleiere og leger. De kan spesielt se på fotnotebeskrivelsene på side 8–9 på hvordan vi skal måle, siden det er nytt.

Les også:

Antibiotikaresistens er helsesektorens «klimakrise»

Antibiotikatabletter
MARKERING: Antibiotikadagen er svært relevant for sykepleie siden det i hovedsak er sykepleiere som administrerer antibiotika, skriver innleggsforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

Etter mange år med overforbruk og feil bruk av antibiotika har bakteriene blitt motstandsdyktige gjennom utvikling av resistens. Antibiotikadagen 18. november har som formål å øke befolkningens kunnskap, skriver Marte Haugen og Marielle Solberg.

Gjennom 75 år har antibiotika blitt sett på som en vidundermedisin som har evnen til å drepe bakterier og forebygge eller behandle infeksjonssykdommer. Antibiotikaresistens er et av verdens største helseproblemer og omtales i dag som helsesektorens « klimakrise ».

Dersom vi ikke gjør noe for å håndtere situasjonen, kan vi risikere å leve i en verden uten effektive antibiotika, hvor infeksjoner som i dag anses som ufarlige, kan få dødelige konsekvenser.

Utvikling av nye antibiotika er nærmest fraværende.

Pr. i dag dør 700 000 mennesker i verden som følge av antibiotikaresistens. Hvis ikke denne trenden snur, er det estimert at antallet kan øke til ti millioner innen 2050.

Utvikling av nye antibiotika er nærmest fraværende, noe som gjør det enda viktigere å bevare de medisinene vi har til rådighet. Det er derfor behov for økt kunnskap om antibiotikaresistens for å sikre et rasjonelt bruk til de som trenger det, og i tilfeller der det er nødvendig.

Formålet med antibiotikadagen

Den årlige europeiske antibiotikadagen 18. november  markeres både i Norge og Europa. Antibiotikadagen er et initiativ fra det europeiske smittevernbyrået (ECDC) i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO).

Formålet med dagen er å øke befolkningens kunnskap om riktig bruk av antibiotika for å redusere forekomsten av resistens. Det er svært relevant for sykepleie ettersom det i hovedsak er sykepleiere som administrerer antibiotika.

Norge har et lavt forbruk sammenliknet med mange andre land.

Selv om antibiotikaresistens omtales som en global krise, foreligger det stor variasjon mellom land når det gjelder forbruk og resistensutvikling av antibiotika. Norge har et lavt forbruk sammenliknet med mange andre land og ligger blant de aller laveste i Europa når det gjelder forbruk av antibiotika til dyr.

En studie fra 2018 viser at det totale forbruket av antibiotika til mennesker er redusert med  24 prosent siden 2012. Det totale salget har gått ned med 3 prosent siden 2017, men det er fremdeles stor variasjon i bruken av antibiotika i primær- og spesialisthelsetjenesten. Antibiotika i sykehus utgjorde kun 8 prosent av totalt forbruk i 2018, mens andelen i primærhelsetjenesten var 84 prosent.

Antibiotikaresistens i Norge

Utvikling av nasjonale handlingsplaner er en sentral strategi for å håndtere antibiotikaresistens i Norge. I 2014 publiserte Folkehelseinstituttet en rapport om hva vi vet om antibiotikaresistens i Norge, og hvilke kunnskapshull vi må dekke. Rapporten danner grunnlaget for den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, som ble lansert i 2015.

Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Handlingsplanen angir regjeringens mål for arbeidet de neste fem årene og tiltaksområder for å oppnå disse.

Antibiotikaresistens er et komplekst problem.

Et viktig budskap ved den nasjonale handlingsplanen er å opplyse befolkningen om de helserelaterte konsekvensene antibiotikaresistens fører med seg. Det er et komplekst problem med ulike årsaksfaktorer.

Det finnes derfor ingen enkelttiltak som kan hindre utviklingen av antibiotikaresistens, men den kan bremses av ulike tiltak som har til hensikt å forebygge smittespredning.

Det pågående arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge handler i hovedsak om tre tiltak: riktig bruk av antibiotika, effektive smitteverntiltak og økt kunnskap om antibiotika og antibiotikaresistens.

Riktig bruk av antibiotika

Når det er behov for antibiotika, bør det brukes riktig, det vil si med riktig dose, med riktige intervaller og i forskrevet varighet. Dette er viktig av tre grunner: for det første for å kunne optimalisere effekten av antibiotika, for det andre for å kurere infeksjonen som pasienten har, og for det tredje for å minimere fremvekst av resistens.

Det er også hensiktsmessig å tenke rasjonelt når antibiotika gis ettersom antibiotika i seg selv alltid modifiserer den menneskelige normalfloraen. Inntak av antibiotika vil ofte resultere i ulike bivirkninger, for eksempel diaré.

Smittevern

Selv om forekomsten av antibiotikaresistente bakterier fortsatt er lav i Norge, er bruk av effektive smitteverntiltak vesentlig for å beholde denne situasjonen. God håndhygiene er et av de mest effektive tiltakene for å forhindre spredning av resistente bakterier i helsetjenesten. Håndhygiene er også det enkleste og mest kostnadseffektive smitteverntiltaket vi har til rådighet.

Hvert år har WHO en kampanje for å rette oppmerksomheten mot nettopp dette. Kampanjen har fått navnet « Clean Care is Safer Care » og fokuserer på håndhygiene hos helsepersonell. Siden 2005 har 134 medlemsland deltatt i kampanjen, som når ut til ni millioner ansatte i helsesektoren.

Smittevern er essensielt i arbeidet for å begrense antibiotikaresistens fordi det hindrer infeksjoner i å oppstå, og på den måten begrenser det behovet for antibiotikabehandling. Det er helt avgjørende at dette arbeidet prioriteres for at forekomsten av antibiotikaresistens kan holdes på et lavt nivå.

Behov for holdningsendring

Flere studier viser at antibiotikaresistens er kjent for folk flest, men at det er behov for en endring av holdninger om riktig bruk av antibiotika.

De tror det er et fremtidig problem.

Folkehelseinstituttet gjennomførte en spørreundersøkelse om befolkningens oppfatninger og holdninger om antibiotikabruk og -resistens. Et overraskende funn var at flere av deltakerne anser antibiotikaresistens som et reelt problem, men som ikke angår dem selv. 

En annen studie viser at befolkningen vet at antibiotikaresistens er en alvorlig trussel, men de tror det er et fremtidig problem. 

Helsepersonell bør gå frem som gode eksempler på hvorfor antibiotika ikke skal brukes når det ikke er behov for det, for eksempel ved virusinfeksjoner. På den måten kan et legebesøk uten antibiotikabehandling være positivt.

Vær varsom!

De viktigste tiltakene for å motvirke resistensutvikling er å forebygge infeksjoner og begrense antibiotikabruk gjennom et rasjonelt forbruksmønster og økt smittevern. Å gjennomføre slike tiltak stiller krav til kunnskap og bevissthet både hos helsepersonell og befolkning.

Vi har alle et ansvar for å sikre at de antibiotikaene vi har til rådighet, fortsetter å virke også i fremtiden. Det er derfor viktig å huske at antibiotika bare må brukes når det er nødvendig!