– Hva med å øke grunnbemanningen?

Jeg glemmer det aldri, en vakker sommerdag, da en venninne ble ferdig utdannet sykepleier og stolt fortalte at hun hadde fått en stilling på sykehuset: «75 prosent vikariat frem til neste sommer».

Selv jobbet jeg denne gangen som økonom i en 100 prosent stilling, og jeg undret meg over at hun ble så glad over dette jobbtilbudet. Merkelig, tenkte jeg. Deltid, hvorfor det? «Det var ingen 100 prosent stillinger ledig», var svaret jeg fikk den gang.

Flere ønsker deltid

Etter hvert forsto jeg at deltid er svært utbredt i helsetjenesten – i en kvinnedominert sektor. Det kan være mange grunner til å jobbe deltid: små barn, syke foreldre, egen sykdom eller helsemessige grunner, høy arbeidsbelastning eller rett og slett et ønske om å få mer fritid.

I arbeidskraftundersøkelsene fra 2008 og 2009 ble fordelene til frivillig deltidsarbeid blant yrkesaktive begrunnet med personlige eller familiemessige grunner, egen sykdom og omsorg for egne barn, noe som utgjør 20 prosent av svarene. Faktorer som at arbeidet er for krevende eller belastende, kunne ikke få heltidsarbeid og omsorg for andre pleietrengende kom på andreplass.

En debatt om ufrivillig deltid

Deltidsdebatten i Norge handler nesten utelukkende om ufrivillig deltid. Imidlertid foregår mesteparten av deltidsarbeidet – mellom 70–80 prosent – på frivillig basis. I helseforetak, hvor behov for arbeidskraft er stort og økende, har undersøkelser i den senere tid vist at kun 5–6 prosent ønsker hel stilling.

Til tross for heltidsstrategi mange steder, har man ikke kommet lenger. Koronapandemien har synliggjort behovet for helsepersonell, og det er særlig vanskelig å rekruttere sykepleiere, spesielt i kommunehelsetjenesten. Når nøden er stor, er løsningen nær. «Heltid», tenker de kommunale politikere er mer aktuell enn noensinne før.

Arbeiderpartiet har lenge hatt «heltid – ikke deltid» som politisk sak, og slagordet «Norges gull er kvinners deltakelse i arbeidslivet» har blitt flittig brukt av Aps ordførere landet rundt. For større deltakelse i arbeidslivet vil nemlig gi økt verdiskaping. Det handler altså ikke bare om rekrutteringsutfordringer og behovet for nok ansatte i helse- og omsorgstjenesten i fremtiden.

Ufrivillig og frivillig deltidsjobb

«Bærekraft» er stikkordet. Og det sier seg selv at utdanningskostnader til 2–3 personer som senere dekker kun ett årsverk, er lite lønnsomt i det lange løp. En politiker satte det på spissen og uttrykte i sosiale medier: «Vi har faktisk ikke råd til å la høyt utdannede kvinner la seg forsørge i tida fremover – uansett om de tenker det er en god idé på et tidspunkt i livet. Nå er det på høy tid å tilby hele faste stillinger».

Årsaken til hvorfor «disse høyt utdannede kvinner» mange ganger velger deltid, undergraves ofte. En ofte altfor høy arbeidsbelastning over lang tid fører i verste fall til helserelatert deltid. Å ha en krevende jobb og turnusarbeid i kombinasjon med for eksempel å ha omsorg for barn kan være en strategi for å mestre å stå arbeid. Resultatet blir en «ufrivillig-frivillig» valgt deltidsjobb. Ansvaret privatiseres med andre ord.

Heltid handler også om likestilling

Samtidig må vi ikke glemme at heltid også handler om likestilling, og personlig stiller jeg meg generelt positivt til det. Det vil skape mer kontinuitet, muligens også gi bedre fagdekning og ikke minst påvirke vår pensjon.

Men det er bare én liten – men nokså betydningsfull – hake ved denne saken. For å kunne oppnå heltid, hevder Moland og Bråthen, at turnusarbeidere må jobbe annenhver helg eller langvakter for at det skal gå opp.

«Nei til mer helgejobbing», har NSF svart allerede i 2011, og meningen har ikke endret seg i denne saken i løpet av de siste ti årene.

Bemanningen er for lav

Men hva med å øke grunnbemanningen? For da vil også beregningsgrunnlaget for helgetimer endres. I praksis: ingen flere jobbhelger og redusert belastning til den enkelte ansatte. Ingen politiker tar stilling til grunnbemanning når slike saker er til diskusjon.

Mange steder er bemanningen for lav, og det tas ikke høyde for sykefravær eller annet fravær. Noen steder har man redusert aktivitet i helgene som krever annen bemanning. Andre steder krever ulik kompetanse i helgene enn hverdagen. Det er komplekst, og med lav bemanning som utgangspunkt, blir regnestykke ikke mindre komplisert.

Kritisk for pasientsikkerheten

Høytidene jobber helsepersonell allerede – hvor andre er hjemme med familie og barn, eller på hytta. Som ansatt i helsetjenesten, har man lite påvirkningsmuligheter. Man har kun en valgfri helg som kan tas ut i ferie. Arbeidstiden er fastsatt, og det er ingen fleksible arbeidsordninger slik andre yrkesgrupper har, bare for å nevne noe.

«Valgt yrket selv», tenker noen. Ja, men noen ganger blir det for mye diktat ovenfra og nedover i systemet i denne bransjen. Det er viktig å få helsepersonell med i prosesser rundt heltidsstrategi for å skape grobunn for tillit til at løsninger finnes – også utenom å måtte jobbe annenhver helg.

Når helsepersonell blir presset til valg mellom heltidsstilling og jobb annenhver helg og oppsigelser og det å finne seg en ny jobb, vil jeg tro at mange tyr til det siste. Dette blir kritisk for pasientsikkerhet og kvalitet for tjenestene. Da var intensjon om heltid bare god, men ikke mer.