Anestesisykepleier som gatekunst: – Medfølende og besluttsom

Nå avdukes nok et portrett av en sykepleier som er valgt ut av sine egne. Denne gangen er det Sørlandets tur for ny gatekunst.

Per Christian Haugenes (33) er anestesisykepleier. Det ferske portrettet av ham offentliggjøres 17. august under det årlige arrangementet Arendalsuka.

Det blir det sjuende maleriet av en sykepleier i Norsk Sykepleierforbunds (NSF) gatekunstprosjekt.

Bildet er malt av Naeem Searle.

Vikarierer som flysykepleier

– Du jobber på sykehus, men du er også flysykepleier?

– Ja, jeg er vikar på luftambulansen i Alta når det er behov og når det passer for familien og for hovedarbeidsgiver, sier Haugenes.

– Veldig lang reisevei?

– Ja, et godt stykke, men det er en viktig tjeneste som til enhver tid må være oppe og gå. Men hverdagen har jeg her på sykehuset i Arendal, sier han på telefon mens han er på jobb.

Gatekunstprosjektet er egentlig en markering av det internasjonale sykepleier- og jordmoråret 2020, men fortsetter altså i 2021.

Se kriteriene for å bli utpekt som modell i gatekunstprosjektet og hvem som har blitt portrettert nederst i saken.

– Kjempegøy å bli valgt

– Hvordan er det å bli hyllet som sykepleier?

– En stor ære. Jeg finner nesten ikke ord. Men hyllesten gjelder jo ikke bare meg, men alle sykepleiere, sier Haugenes.

– Men det er du som er valgt? Av dine egne?

– Ja, det er kjempegøy. Jeg gleder meg til å se bildet. Jeg vet lite om det.

Haugenes har snakket med kunstneren Naeem Searle, som har kunstnernavnet Nimi, flere ganger på telefon og truffet ham én gang.

– Hva ville han vite?

– Hva anestesisykepleie går ut på. Han spurte om familien, om livet mitt.

Haugenes har samboer og en datter på snart tre år,

– Han ville se bilder av oss der vi var i interaksjon for å se ansiktsuttrykket mitt.

Se hva kunstneren mener gjør Haugenes til «a great nurse» lenger nede i saken.

Loser pasienter gjennom ukjente situasjoner

– Hva gjør du i jobben din?

– Vi gir anestesi til pasienter som skal gjennomgå forskjellige typer operasjoner. Vi overvåker, monitorerer, veileder og loser pasienter gjennom situasjoner som er ukjente og som de ikke har kontroll på, sier Per Christian Haugenes.

– Jobber du på hele sykehuset?

– Hverdagen er primært inne på operasjons- og anestesiavdelingen, men vi kan bli tilkalt til avdelinger for å hjelpe til med å legge inn venefloner eller bistå med dårlige pasienter. Det kan for eksempel gjelde PCI, sier han.

Det går mye i forkortelser når jobben ofte handler om utstyr og prosedyrer. PCI står for perkutan koronar intervensjon – en metode for å blokkere opp trange partier i hjertets kransårer.

Haugenes fortsetter:

– Eller vi blir tilkalt ved hjertestans. Vi som anestesisykepleiere er med i traume- og hjertestansteam. Der jeg jobber er vi også noen anestesisykepleiere som legger inn PICC-line-katetre, sier han.

PICC-line er en type sentralt venekateter.

(Saken fortsetter under bildet.)

Trives med akuttkirurgi på nattevakter

– Jeg har en god del nattevakter, og jeg trives med det.

Da dreier mye seg om akuttkirurgi av forskjellig hastegrad hvor de fleste fagfelt er representert: Sprukne blindtarmer, brudd, keisersnitt, tarmslyng.

– Vi kommer borti veldig, veldig mye. Alle aldre, også barn, sier anestesisykepleieren.

– Du er glad i spenning?

– Absolutt. Det er gøy med spenning og variasjon på jobb.

– Et ganske avansert intensivrom på flyet

– Og hva gjør du i flyet?

– Dagen starter med en sjekk av det medisinske utstyret om bord, for å være klar til oppdrag. Egentlig er det et lite intensivrom, ganske avansert. Vi må også ha kontroll på medisin- og lagerbeholdning på basen for å være klar til enhver tid.

Oppdragene kan være akutte og subakutte, eller de kan gjelde overflytting mellom ulike sykehus.

– Og av og til null oppdrag?

– Det kan også skje. Slik er det også på sykehuset. Mye av jobben er å være klar for at noe skal skje.

– Applaus betaler ikke regningene

– Har sykepleieryrket den statusen det bør ha?

– Mange har nok fått en tankevekker om det i koronatiden. Det gjelder veldig mange andre yrker også. Det er hyggelig med applaus, men det er ikke det som betaler regningene, sier Haugenes.

– Mer lønn kunne gjøre seg?

– Personlig har jeg det veldig fint. Jeg overlater temaet til ledelsen i Sykepleierforbundet, de gjør en god jobb for oss.

Han legger til:

– Koronaåret har vært spesielt. Uansett hva som skjer, vi må på jobb, selv om barna ikke kan gå i barnehagen.

– Noen har jo vært tettere på koronaen enn andre. I begynnelsen behandlet vi alle pasienter som om de hadde korona, for å være føre var. Dette har gradvis endret seg utover i pandemien med økt kunnskap og vaksinering. Vi endret litt på vår bemanning på dagtid og økte bemanningen på natt, sier Haugenes, som tidligere har vært lokal faggruppeleder.

– Guttene kom da vi viste hjertelungeredning på gata

Anestesisykepleiere er den spesialiseringen som tiltrekker seg flest menn.

– Det er mitt inntrykk, ja, sier Haugenes.

– Det er vel bra?

– Veldig. Godt for arbeidsmiljøet, hyggelig med en variert hverdag og varierte samtaletemaer på vaktrommet. Vi jobber tett og kjenner hverandre godt.

Han viser til Arendalsuka der sykepleierne viser seg frem på stand.

– Sist, for to år siden, var det mange unge gutter fra ungdomsskolen som ble nysgjerrige. Vi viste frem masse utstyr.

– Da kom guttene?

– De kom da vi viste hjertelungeredning på gata. De fikk prøve selv, men standen til Sykepleierforbundet på Arendalsuka er alltid svært populær og godt besøkt.

For Haugenes sto valget mellom intensiv- eller anestesisykepleie.

– Hva gjorde utslaget?

– Anestesi er litt mer intenst over kort tid. Jeg er veldig glad i det akutte og å utfordre meg selv.

– Tenker jeg er heldig som har et friskt barn hjemme

Haugenes blir snart tobarnsfar.

– Hvordan er det å møte barn som pasienter når du selv er blitt far?

– Det er annerledes. Du kan tenke på ditt eget barn, men jeg syns jeg balanserer det fint. Det er jobben min. Når jeg kommer hjem, kan jeg jo gi datteren min en ekstra god klem. Jobben er en tankevekker om at livet ikke er lett for alle og at jeg er heldig som har et friskt barn hjemme.

– Hvorfor har kollegene valgt deg som portrettmodell, tror du?

– Jeg er i hvert fall alltid opptatt av å gjøre en god jobb. Jeg gir hele meg i situasjonen jeg står i. Jeg er veldig glad i jobben min. Det tror jeg skinner gjennom. Jeg liker å hjelpe andre som er i krise og har det vanskelig, sier Per Christian Haugenes.

Allerede i april 2020 fikk Haugenes vite at han var utpekt som modell, og et maleri på en vegg i Kristiansand skulle avdukes i august i fjor. Av ulike grunner ble det utsatt et år, og et nytt maleri er skapt.

Kunstneren: – Sykepleierne er «keyworkers» i våre liv

Når Sykepleien snakker med kunstneren Naeem Searle, er bildet med navnet Exit i ferd med å bli hengt opp på Fløyheia i Arendal.

Det henger nå vis-à-vis bygget til statsforvaltningen i Agder, ved utgangen til den nye glassheisen på utsiktspunktet over byen, forteller han.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Hvordan har det vært å male den sørlandske anestesisykepleieren?

– Per Christian er en fin type, jeg kan skjønne hvorfor han er utvalgt. Han er profesjonell, og gir identitet til en yrkesgruppe som har stått på i et presset samfunn. Sykepleierne har aldri fått så mye oppmerksomhet som de siste to årene, og de trenger den oppmerksomheten. De er «keyworkers» i våre liv. Jeg føler at vi av og til er for utakknemlige. Gi dem heller den lønnsøkningen de trenger, sier Searle.

– De fortjener mer lønn, syns du?

– Absolutt! Gi dem det de ber om. Det er ikke en lett jobb de har, de står på dag inn og dag ut. Uten å klage. Jeg har i hvert fall aldri hørt dem klage når jeg har vært på sykehus. Hele poenget er at de er profesjonelle. De fortjener respekt.

«What makes a great nurse»

– Jeg ville fange tryggheten, medfølelsen og besluttsomheten hos en person som vil være med deg i dine tøffeste stunder. Da jeg traff ham, forsto jeg hvorfor folk liker ham. Jeg følte meg komfortabel i hans nærvær, selv om vi nettopp hadde møtt hverandre. Det var det lett å fortelle åpent om mine tanker, sier Searle og legger til på morsmålet:

– I imagine that's what makes a great nurse.

Bildet måler 3, 60 meter x 2, 40 meter, og er satt sammen av tre plater.

– Jeg måtte stå på en stige i dagevis, en slitsom prosess. Og jeg måtte være i et bygg der det var høyt nok under taket.

Samfunnsengasjerte gatekunstnere

Naeem Searle fikk oppdraget av Piece by Piece.

– Vi er en stor gruppe i Bergen som jobber med gatekunst. Vi er samfunnsengasjerte og sosialt orienterte, sier Searle, som har kunstnernavnet Nimi.

– Spesielt i år har vi i gruppen jobbet med å trygge ungdom som har slitt på grunn av koronaen. Det er utrolig at vi har stått så sammen i denne tiden. Derfor er det fint å hedre Per Christian Haugenes.

– Du liker å bruke farger?

– Ja, mye farger. Alltid. Jeg har integrert litt liv i bildet. Men å klare å fange opp hans identitet er det som betyr noe. Og å skape følelser, sier portrettøren.

Et blodig fotavtrykk er også med

– En spesiell farge du ville bruke denne gangen?

– Ja, den turkisgrønne. Den som sykepleieren er kledd i. Bildet er abstrakt impresjonisme, mens sykepleieren er konkret. Jeg ville vise det han er. I jobben hans møter du den fargen. Gatekunst må være heftig i fargene, sier han.

Diskret i bildets bakgrunn har han malt et fotavtrykk i rødt. Det er inspirert av fødselen til hans tredje barn, da han plutselig så et blodig fotavtrykk etter en av fødselshjelperne på gulvet i fødestuen.

– Men personalet var like rolig. Det viste meg at vi er del av naturen. Jeg trengte ikke bekymre meg over blodet, jeg følte meg trygg der. Jeg har en fantastisk respekt for sykepleierne, sier Naeem Searle.

Det er også en liten bit av et fly med i bildet, tipser han.

– Per Christian jobber jo også i Luftambulansen. Det er fint å ha litt småting inni bildet.

– Gatekunst er bra for byen

Naeem Searle er opprinnelig fra Sør-Afrika, men vokste opp i London. 1997–98 flyttet han til Bergen, der han utdannet seg til arkitekt.

Han ble opptatt av urbanisme, og liker å utøve gatekunsten i slitne byområder for å forsterke deres kulturelle kvalitet:

– Vi har sett, særlig i London, at slike områder har økt i verdi og gatekunsten vernes om, sier Searle og skryter også av Bergen:

– Byen har tatt imot oss gatekunstnere på en fantastisk måte, selv om vi også jobber ulovlig. Det har vært en naturlig utvikling fra å male over graffiti til å tenke at gatekunst er bra for byen. Og kunsten er blitt bedre og bedre, og det lages mer komplekse arbeider, sier Naeem Searle.

Sykepleier-modeller

Tidligere er disse blitt portrettert av ulike kunstnere i prosjektet The Art of Nursing, i regi av Piece by Piece på oppdrag av NSF:

• Demenssykepleier Marvin Bagamasbad
• Kreftsykepleier Gro Kiil Larsen
• Jordmor Sidsel Nyland
• Sykepleier i geriatrien Irene Vågen
• Intensivsykepleier Anniken Maamoen
• Sykepleier i rusfeltet Kari Helene Alstad