fbpx Jordmor hedres med gatekunst: – Jeg har den kuleste jobben i verden Hopp til hovedinnhold

Jordmor hedres med gatekunst: – Jeg har den kuleste jobben i verden

HEDRES MED MALERI: – Vi har mange fødsler, vi har for lite bemanning. Det er tøffe tak innimellom. Men vi får så mye tilbake, sier jordmor Sidsel Nyland, som er plukket ut for å bli portrettert. Bildet malt av Børge Brekke er inspirert av Løvenes konge. Foto: Arne Beck/Piece by Piece

– Jeg har den kuleste jobben i verden, sier jordmor Sidsel Nyland på Ahus, som nå er portrettert. To av døtrene vil ha samme yrke: – De sier jeg alltid er glad når jeg skal på jobb.

I dag, 24. september, avdukes bildet «Arrival» på flyplassen på Gardermoen. I ankomstområdet.

Det er jordmor Sidsel Nyland som er portrettert, med en fornøyd baby i hendene. Bak skimtes et foster flytende i havet. Graffitikunstneren Børge Brekke har malt bildet.

Nyland er tredje kvinne ut i Norsk Sykepleierforbunds (NSF) gatekunstprosjekt.

Hedrer sykepleiere og jordmødre i 2020

Det er sykepleiernes og jordmødrenes år i år, har Verdens helseorganisasjon erklært. Bakgrunnen er at det er 200 år siden Florence Nightingale ble født. Med gatekunstprosjektet vil NSF gjøre noe ekstra ut av det – for å hylle yrkesgruppen forbundet er til for.

Utvalgte sykepleiere er valgt av sine egne til å bli portrettert. Les om kriteriene nederst i saken.

Tidligere portretterte er intensivsykepleier Anniken Maamoen fra Oslo universitetssykehus og Irene Vågen, som jobber i geriatrien på Os utenfor Bergen.

– Jeg jobber mest natt

Sidsel Nyland (53) jobber på Akershus universitetssykehus (Ahus).

– Jeg har akkurat stått opp etter nattevakt, sier hun når Sykepleien ringer henne, noen dager før avdukingen.

INGEN LIKE DAGER: – Jobben blir aldri rutine, sier Sidsel Nyland, som stadig røres av fødselsøyeblikk. Foto: Privat

– Jeg jobber mest natt.

– Hvorfor det?

– Det fungerer for meg, det er et bra team og en annen stemning enn på dagtid. Det er hyggelig å jobbe natt, tro det eller ei.

– Du tåler å skifte døgnrytmeskifte?

– Ja, man må klare å sove på dagtid.

– Artig å bli kjent med kunstneren

Nyland ble jordmor i 1994. Hun jobbet først på Aker sykehus, som ble nedlagt 2004.

– Da måtte jeg velge hvilket sykehus jeg ville gå til. Jeg valgte Ahus, siden jeg bor på Gardermoen.

Hun kan se flytårnet fra stuevinduet sitt.

– Jeg er født og oppvokst her, så fly er jeg vant til, forteller hun.

– Hvorfor ble du valgt av dine egne for å bli portrettert, tror du?

– Det vet jeg ikke, jeg har ikke fått vite noe om det. Jeg tenker at alle kunne ha blitt valgt ut. Men jeg føler meg litt beæret, og jeg syns prosjektet er spennende. Det var artig å bli kjent med kunstneren.

Som altså er Børge Brekke. Les om hvordan han har jobbet med bildet nede i saken.

FERDIG: Børge Brekke foran sitt verk. Bildet er ti kvadratmeter. Foto: Arne Beck/Piece By Piece

Følger opp gravide med fødselsangst

– Hvordan ble dere kjent?

– Først hadde vi noen telefonsamtaler. Han ville vite hva som er viktig for meg. Så kom han hjem til meg og tok bilder av meg.

Brekke fikk blant annet vite at en jordmor ikke bare tar imot barn.

Siden 2004 har Sidsel Nyland drevet med Embla-samtaler. Det vil si at hun følger opp gravide som er redde for å føde, eller som har belastninger i livet som gjør at de trenger ekstra oppfølging.

– Det kan være mange årsaker til fødselsangst, forklarer Nyland.

Døtrene skal bli jordmødre

– Hva vil du si om jordmoryrket?

– Jeg pleier å si at jeg har den kuleste jobben i verden.

To av hennes tre døtre går på sykepleieutdanningen for å bli jordmor.

– «Vi vil ha samme jobb som deg, du gleder deg jo alltid til å gå på jobben», sier de til meg. Det er ikke alle forunt å ha det gøy på jobben etter så lang tid, sier hun.

– Det er vel slitsomt og?

– Det er det jo. Vi har mange fødsler, vi har for lite bemanning, vi har for lite plass. Det er tøffe tak å stå i innimellom.

Men hun legger fort til:

– Vi får så mye tilbake i denne jobben. Derfor er jeg ikke lei av å jobbe turnus etter så mange år. Jeg kan fortsatt bli rørt av vakre, nydelige fødeøyeblikk.

– Det viktige for en jordmor er å være nær og oppbyggede, så den fødende glemmer instrumentene i føderommet. At det er mye duppedingser er bra i fødslene der det trengs, sier hun.

– Vi må overvåke flere fødsler enn før

Det er altså over 25 år siden hun ble jordmor. Antallet barn hun har tatt imot er firesifret.

– Har det skjedd endringer i yrket?

– Absolutt. Samfunnet har endret seg, mange gravide har tilleggssykdommer. Det gjør at vi må overvåke flere fødsler enn før. Det har kommet mer teknologi inn i jordmorfaget, selv om det å føde ikke er en sykdom.

– Hva er de tilleggssykdommene?

– Det er blitt flere med annen kulturell bakgrunn, som ikke har samme oppfølging fra barnsbein. De vet ikke selv om sykdommene, det dukker opp når de blir gravide. Det er livsstilssykdommer. Høy bmi (kroppsmasseindeks), svangerskapsdiabetes.

– Epidural er bra til sitt bruk

– Hva tenker du om det?

– Vi overvåker mer. Flere fødsler blir igangsatt, det kan bli en lengre og mer smertefull prosess for den fødende. Epiduralbruk har økt veldig de siste ti årene. Med sine fordeler og ulemper.

Hun utdyper:

– Epidural er bra til sitt bruk, spesielt der fødselen går i langdrag. Men vi har badekar på alle fødestuer, så friske gravide kan også bruke vann som smertelindring og føde i vann om de ønsker. Det er bra at fødekvinner har flere valgmuligheter.

Redde for å tape kontroll under fødsel

– Når jeg har Embla-samtaler, er mange kvinner redde for tap av kontroll. Vi jobber oss frem til fødselsplaner, der kvinnen føler at hun har en viss grad av kontroll og med mål om å legge kontroll til side, og å stole på den som skal hjelpe – altså jordmoren. Vi jobber med naturen, så absolutt forutsigbarhet er vanskelig å oppnå, sier Nyland.

– Kvinner må tørre å stole på kroppen sin. Men historier i sosiale medier skaper mer og unødvendig redsel, mener Nyland.

Ser seg selv som en personlig trener

– Det handler om å se på fødselen som en normal prosess, og hvordan man ser på seg selv som damer.

– Hvordan da?

– Jeg er opptatt av at de skal kjenne mestringsfølelse, at de skal tørre å føde, stole på kroppen sin. At de kan, i stedet for å tenke risiko, eller dette får jeg ikke til. Jeg ser meg selv som en personlig trener eller coach. Jeg ser til at kvinnen finner energi og tenker «det skal bli spennende å se på hva det er å føde».

– Og nå blir du og kollegene dine hyllet?

– Jeg syns det er hyggelig. Vi fikk jo mye oppmerksomhet da koronaen kom. Kanskje samfunnet ser på oss med en annen type respekt. Det er fint.

Å være ledsager i koronatid

– Koronaen har holdt fedrene unna fødsel og barsel. Det er vel trist?

– Vi ser at det er vanskelig, Ledsager er absolutt en viktig støttespiller. Det merket vi særlig i starten da vi var usikre på retningslinjene.

Nå er reglene slik på Ahus, forteller Nyland:

– Friske ledsagere får være med på fødsel. De kan også være med på barselhotellet, hvis vi har ledig dobbeltrom. Oppfyller ikke kvinnen kriteriene for å komme på barselhotellet, må hun ligge på barselavdelingen. Der får ledsager kun komme på besøk.

Håndterer dødfødsler og setefødsler

– Har du mistet noen barn under fødsel?

– Ikke i fødsel, men jeg har tatt imot kvinner der vi ikke har funnet fosterlyd. Det er en viktig oppgave å få en dødfødsel til å bli en så god fødselsopplevelse som mulig. Den skal være verdt å huske, selv om det betyr masse sorg. Man har født et barn, og det skal være med de berørte resten av livet, sier Sidsel Nyland.

– Hva med setefødsler?

– Det syns jeg er kult. Det er mange tøffe damer som tør å føde i sete, de må vi heie på. Det er gynekolog som forløser, men vi er der og gjør det samme som ellers, sier Sidsel Nyland.

Kunstneren: Inspirert av Løvenes konge

Sidsel Nyland får ikke se portrettet av henne selv før under selve avdukingen. Der får hun også treffe kunstneren Børge Brekke igjen.

Sykepleien snakker med ham dagen før:

– Hva syns du om oppdraget?

– Helt fantastisk. Jeg elsker å få oppdrag. Jeg liker å løse oppgaver og å finne løsninger oppdragsgiveren ikke har tenkt på. Dette var midt i blinken, sier graffitikunstneren.

EN FRYD: – Jordmoren står der mellom det ufødte og det fødte liv. Det var en fryd å jobbe med bildet, sier graffitikunstner Børge Brekke. Foto: Arne Beck/Piece By Piece

Motivet er inspirert av filmen Løvenes konge, der nyfødte Simba vises frem for flokken for første gang.

– I begynnelsen skulle bildet heter «delivery», forteller Brekke.

– Da tenkte jeg mer på mor, barn, masse blod og instrumenter.

Men tittelen ble endret til «arrival», og kunstneren vendte blikket mot barnet og jordmoren.

– Det var de som ble hovedpersonene. Mødre og fedre og sykehusmiljø ble uvesentlig. Jordmoren står der mellom det ufødte og det fødte liv. Det var en fryd å jobbe med.

Mellom det ufødte og det fødte

Havet er bakgrunn i bildet.

– Vi er utviklet i vann, og bor på en vannplanet, sier Brekke.

Modell for barnet er hans egen sønn som nyfødt, som han har et fotografi av.

– Jeg syns motivet ble selvforklarende: Å være mellom det ufødte og det fødte. Å vise den viktige rollen det er å bringe barnet til verden. Den biten gir meg frysninger på ryggen, sier Brekke.

Ofte festes kunsten han direkte på veggen. Denne gangen kunne han jobbe uavhengig av været.

– Jeg har jobbet i fred og ro i atelieret, en sjelden luksus. Jeg kunne konsentrere meg over tid og nyte prosessen.

Den varte cirka 14 dager.

Bildet er på ti kvadratmeter. Nå skal bildet henge en stund på Gardermoen.

– Hvor det ender, vet ikke jeg. NSF har bestilt og betalt bildet, sier graffitikunstneren.

Feirer med gratis webinar

Avdukingen av kunstverket skjer på stiftelsesdagen til Sykepleierforbundet, som ble etablert i 1912. Dermed fyller NSF 108 år i år.

NSF markerer dagen med et åpent og gratis webinar. Her vil blant annet helseminister Bent Høie dele tanker om fremtidens helsetjeneste. Komikerne og sykepleierne Ole Soo og Lars Berrum skal formidle hvordan det er å jobbe som sykepleier i dag.

Om nominasjonen i gatekunstprosjektet


Dette utlyste Norsk Sykepleierforbund (NSF) i februar 2020:

  • Har du en kollega du mener fortjener å bli verdsatt? En som har banet vei og gått foran? Vært modig og stått i stormen, eller en som er faglig, dyktig og dedikert til yrket?
  • NSF vil markere sykepleieråret ved å hedre noen sykepleiere som vil bli portrettert av en gatekunstner ulike steder i landet.
  • Vi trenger forslag på gode rollemodeller; en tydelig, modig og stolt sykepleier som har gått foran.
Les også:

Sykepleierstudenten malte intensivsykepleieren

Håkon Børs-Lind med maleriet av Anniken Maamoen
SYKEPLEIERKUNST: Håkon Børs-Lind, snart ferdig sykepleier, og Anniken Maamoen, den erfarne intensivsykepleieren han har malt, har ikke møtt hverandre før bildet ble ferdig. Men de skal være der sammen når bildet skal avdukes på Oslo S. Foto: Arne Beck/Piece By Piece

Sykepleierportrettet er malt av gatekunstner Håkon Børs-Lind. 12. mai skal bildet offisielt avdukes, for å hylle sykepleierne.

Håkon Børs-Lind (26), med kunstnernavnet Harem, er mannen som har malt bildet som skal avdukes på Oslo sentralstasjon. Det skal skje om klokken 09 om morgenen på den internasjonale sykepleierdagen 12. mai.

Det er 200 år siden Florence Nightingale ble født, og Verdens helseorganisasjon har erklært 2020 som sykepleiernes og jordmødrenes år.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har derfor villet gjøre noe ekstra for å hylle dem de er til for. I februar, før koronaen brøt løs, kom denne meldingen fra NSF:

«Har du en kollega du mener fortjener å bli verdsatt? En som har banet vei og gått foran? Da kan det hende vedkommende får portrett av seg malt på en vegg. Nominer din kandidat!»

Et naturlig valg

Håkon Børs-Lind er ikke bare kunstner. Han er nesten ferdig utdannet sykepleier selv.

– Så jeg følte det var et naturlig valg, sier han om at det var nettopp han som skulle få male intensivsykepleier Anniken Maamoen.

Det var henne kollegene på Rikshospitalet valgte da NSF spurte: «Hvilken sykepleier skal på veggen? Har du en kollega som har vært modig og stått i stormen? Eller en som er faglig, dyktig og dedikert til yrket?»

Portrettet av Anniken Maamoen er det første portrettet som er malt i NSFs gatekunstprosjekt. Det skal bli fem til rundt om i Norge i løpet av 2020. Og det er medlemmene som har valgt dem ut.

Les om Maamoen her: Sykepleieren som blir hyllet

– Bildet ble veldig relevant

Ideen til bildet var altså ikke kunstnerens egen:

– Men jeg fikk vite at det skulle være om korona, selv om prosjektet i utgangspunktet var å male sykepleiere som lokale helter. Da koronaen kom, var hun allerede nominert. Bildet av henne ble jo veldig relevant, sier Håkon Børs-Lind.

For Maamoen jobber for tiden med alvorlig syke covid-19-pasienter som trenger intensivbehandling.

At hun var blitt nominert av sine kolleger som en sykepleier det er verdt å hylle, fikk ikke Anniken Maamoen vite før hun ble oppringt av NSF.

«Fint, hvis det kan bety noe for vår rekruttering», tenkte hun. «Det er jo kjempemangel på intensivsykepleiere.»

Kunne ikke treffe hverandre

Håkon Børs-Lind – eller Harem – fikk beskjeden i mars. Han fikk vite hvem kollegene mener Anniken Maamoen er som person.

– Jeg laget en skisse av bildet i eget hode. Så fikk jeg lyst til å reise til Oslo for å møte henne.

Det var jo ikke så lett, Norge var jo blitt et lukket land. I stedet snakket de to sammen i timevis, i flere telefonsamtaler.

– Vi ble godt kjent.

For å kunne male henne, trengte han et referansefoto.

– Jeg måtte ha et godt bilde av hvordan det er å jobbe på intensiven.

Anniken Maamoen fant en kollega som kunne fotografere og en annen kollega som kunne være med på bildet. Med instruksjon fra Harem på telefon, fikk de det til.

– Vi kom frem til motivet sammen, sier han.

– Ikke akkurat etter sykepleieboken

Anniken Maamoen er kledd i hvitt på bildet – fordi smittevernutstyret ville ha anonymisert henne. Hun trøster en utslitt kollega som sitter på gulvet. Hansker og verneutstyr har hun også kastet fra seg på gulvet. Ikke akkurat etter sykepleieboken, det vet sykepleierstudenten Børs-Lind godt, men som kunstner kan man ta seg noen friheter.

– Noen dager etter at referansefotografiet ble tatt, skjer det rare at en kollega av Anniken får et lite sammenbrudd, forteller han.

– Hun har tatt av seg verneutstyret. Da kan ikke Anniken, som hadde sitt utstyr på, annet enn å stå en meter unna. Hun kan ikke ta på henne, ikke gi en klem, ikke snakke med masken på. Kollegaen må klare seg alene, forteller Håkon Børs-Lind.

Men på bildet han har malt, kan hun altså være en støttende kollega i en krevende tid. Verket har han kalt «After Hours».

Håkon Børs-Lind maler Anniken Maamoen
FORNØYD: – Fantastisk flott! Det er dommen til den portretterte selv. Som ennå ikke har sett bildet på ordentlig. Lørdag ble det fraktet fra Bergen til Oslo.    Foto: Arne Beck/Piece by Piece

Vil gjøre begge deler

Håkon Børs-Lind er selvlært innen gatekunst. Han har jobbet både på gaten og i studio i Bergen og maler også portretter på lerret.

Han begynte å male og studere sykepleie samtidig.

– Jeg bodde i Afrika til 2016. Hobbyen var å male, og jeg har tegnet hele livet.

Etter en stund ble han sykepleierstudent på deltid.

– Å male er nesten en fulltidsjobb.

25. mai er han ferdig med bacheloren sin på Høgskolen på Vestlandet i Bergen.

– Har du tenkt å jobbe som begge deler?

– Jeg jobber nå som ekstravakt på psykiatrisk akuttmottak. Den stillingen ønsker jeg å beholde som sykepleier. Tanken er å spesialisere meg, enten som anestesi- eller intensivsykepleier.

Han legger til:

– Men de to yrkene kan jo kombineres: Bacheloroppgaven min handler om effekten kunst har på helsen vår.

Mer enn et bilde

Harem er tilknyttet selskapet Piece by Piece. Det er også laget musikk og dans til dette kunstprosjektet.

– Musikken og dansen symboliserer kaoset i koronatiden. Følelsen av å være fanget i labyrint. Det handler også om håpet. Håpet om at dette skal vi klare, sier Ruth Dovovan i Piece by Piece.

Som sykepleier har hun meldt seg til koronaarbeid.

– Jeg har selv kjent på disse følelsene. Ikke minst angsten for å smitte pasientene, sier hun.

Malin Nøss Vagsnes danser i videoen «Labyrinth» til Arne Bech
KORONASTRESS: Malin Nøss Vagsnes danser i Arne Becks video «In this togehther». Foto: Arne Beck/Piece by Piece

Hele prosjektet heter «The Art of Nursing». 

Malin Nøss Vangsnes er danser, André Lund er komponist og Arne Beck står for foto og film.