fbpx Kreftsykepleieren gikk på en smell – nå er hun malt av berømt gatekunstner Hopp til hovedinnhold

Kreftsykepleieren som ble malt av AFK: – Jeg gikk på en smell

MODELLEN: Gro Kiil Larsen lånte en gammeldags sykepleieruniform og hoppet i bassenget. Det ble det gatekunst av, signert AFK. Foto: Arne Beck - Piece by Piece

– AFK har en kraftfull stemme, og han er på vår side, sier Gro Kiil Larsen om kunstneren som malte henne. På dypt vann, gispende etter luft.

Gro Kiil Larsen (43) Larsen er den fjerde som er blitt portrettert i gatekunstprosjektet til Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Kunstverket Breathe avdukes på rådhuset i Tromsø 14. desember. Prosjektet er en markering av det internasjonale sykepleier- og jordmoråret 2020.

Les om kriteriene for å bli valgt nederst i saken.

Bildet ble noe helt annet

 – Hvorfor ble du pekt ut, tror du?

– Det har jeg også lurt på, sier Gro Kiil Larsen til Sykepleien noen dager før avdukingen.

– Det er mange andre som strekker seg mye og som har mange gode pasientmøter. Men det handler vel om de pasientmøtene og evnen til å se hele mennesket? sier hun.

Portrettet Breathe, malt av gatekunstneren AFK, viser noe helt annet enn det hun hadde forestilt seg da det hele startet.

PUSTEVANSKER: – Bildet Breathe viser noen som ikke puster bra, sier Gro Kiil Larsen, som selv møtte veggen som sykepleier. Gatekunstneren AFK har malt henne.  Foto: Arne Beck - Piece By Piece

Dette skriver NSF om bildet:

«Breathe gir assosiasjoner til året hvor pusten ble tatt fra oss alle, og er også en påminnelse om at livet er en balansegang mellom å ta hensyn til seg selv og til de rundt seg – eller som de sier på fly: Fest din egen maske før du hjelper andre. AFK avdekker en utfordring for mange sykepleiere: Følelsen av å gispe etter luft».

Tidligere er intensivsykepleier Anniken Maamoen, sykepleier i geriatrien Irene Vågen og jordmor Sidsel Nyland blitt portrettert av ulike kunstnere i prosjektet The Art of Nursing, i regi av Piece by Piece på oppdrag av NSF.

Hun gikk på en smell, ble sykemeldt

Gro Kiil Larsen er kreftsykepleier. Hun har jobbet mange år i spesialisthelsetjenesten, også med kreftpasienter. I tre år har hun jobbet i Tromsø kommune, blant annet på lindrende enhet. I 2018 ble hun avdelingsleder.

– Og så gikk du på en smell?

– Jeg gjorde det. Det viste seg at det er jeg ikke alene om, sier hun.

Hun understreker at dette ikke bare er hennes historie, men en fellesnevner for mange som jobber med folk.

– Bildet er kanskje spesielt aktuelt når det første koronaåret nå ebber ut. Som sykepleier har man det emosjonelle aspektet, i tillegg til å skulle stresse rundt. Når man alltid må skynde seg og ikke rekker å lande oppgaver, og samtidig skal være emosjonelt til stede, så er det oppskriften på å lage trøbbel for folk.

Larsen ble sykemeldt et års tid. Nå har hun akkurat skiftet arbeidsgiver og har blitt lærer på Fagskolen. Der underviser hun helsefagarbeidere som videreutdanner seg.

Larsen er fra Lyngen, men bor i Tromsø.

«Viste det så godt at jeg drukna?»

– Du ble valgt ut – og så traff du AFK?

– Ja, å ha en verdensberømt kunstner hjemme i stuen min hadde jeg ikke sett for meg.

Larsen er en av få som kjenner hans identitet, for AFK har valgt å være anonym.

For å bli kjent snakket de to mye på telefon. Prosjektet utviklet seg. Hun ble med på AFKs tolkning av fortellingen. Det innebar at hun dro til Bergen for å bli fotografert på dypet i svømmehallen.

For det var det med den smellen, som kom 8. mars 2019.

– Da jeg snakket med AFK første gangen, lakk det ut av meg. Jeg hadde flere ganger uttrykt til ledere at jeg tror ikke jeg klarer mer. Men også de jobber under press, og er avhengig av at arbeidstakerne leverer. Og de vet for lite om hvordan de skal forebygge utbrenthet. Så jeg holdt ut litt til.

Men AFK hørte etter:

– AFK sa: «Fortell mer.» Så det gjorde jeg. Men jeg ble overrasket da han ringte tilbake og oppsummerte. «Hjelpe meg, viste det så godt at jeg drukna på jobb», tenkte jeg.

Hoppet i bassenget med uniformen på

Hun fikk lånt seg en gammeldags sykepleieruniform, kjole med forkle. Hun tok den med til Bergen og kledde den på seg før hun hoppet i bassenget.

I GANG: Klar for innsats i Bergens svømmehall AdO arena, oppkalt etter svømmeren Alexander Dale Oen. Foto: Arne Beck - Piece by Piece

– Er du komfortabel med dykking?

– De var tålmodige med meg, jeg hostet og harket. Men jeg hadde lyst til å være med på ideen, det handlet om noe som er større enn meg sjøl. Budskapet gjelder flere enn meg, sier Larsen.

– AFK har en kraftfull stemme, og han er på vår side. Jeg har aldri opplevd at noen har vært så interessert i dette temaet, brukt sin innflytelse for å kjempe for noe som ikke handler om en selv.

AFK: Fryktet klisjeene

Kunstneren selv sier det sånn til Sykepleien:

– Da jeg hørte om oppdraget, ville jeg være med fra første øyeblikk, for jeg brenner for grupper som ofte blir glemt. Enten det er sykepleiere, bønder, flyktninger …

– Hvordan gikk du frem?

– Det eneste jeg hadde fått vite om Gro, var at hun er kreftsykepleier og en herlig person. Jeg var litt bekymret for at prosjektet kunne lede til klisjeer: Gro med pasient, et kreftsykt barn … Jeg ringte henne. Det tok ikke lang tid før hun åpnet opp og fortalte at hun hadde møtt veggen. Hun ga meg hele historien, sier AFK.

Etter den første samtalen tenkte han på ideer noen dager:

– Jeg fant ut at jeg ville vise henne fallende. Ville få til en undervannsfotoshoot. Jeg luftet ideen for henne, og hun ble veldig rørt. Mens hun var på det laveste, hadde hun en drøm om det samme jeg beskrev til henne. Da visste jeg at vi hadde truffet noe.

AFK forteller at Larsen var litt engstelig før fotoshooten under vann.

– Men hun ville gjøre det for alle dem som problemstillingen gjelder for.

Etter at bildene var tatt, jobbet han med komposisjonen på datamaskin. Da han var fornøyd, malte han bildet ferdig i løpet av tre uker. Maleriet er 2,5 x 2,5 meter.

Kan uttrykke seg om tabuområder som anonym

AFK står for «away from keyboard», et uttrykk bruk i spillverdenen.

– Hvorfor vil du være anonym?

– Det er nyttig siden jeg lager ulovlige verk. Dessuten gir det frihet til å uttrykke meg om tabuområder, uten at det blir en personlig påkjenning, sier AFK, som bor i Bergen.

Han er blant annet kjent for å ha malt bildet Making a Martyr av Sylvi Listhaug etter at hun gikk av som justisminister.

– Målet mitt med maleriet Breathe er å løfte stemmen til Gro, som er stemmen for mange, og å ta opp en diskusjon om at sykepleierne er overbelastet. Helsesektoren fungerer ikke på sitt beste i en profittbasert modell. I koronatid akselererer problemet. Man ser det godt i England, der privatiseringen ødelegger helsesystemet.

Han legger til:

– Jeg vil at folk skal tenke over hvem som skal ta vare på dem når sykepleierne blir så overbelastet at de ikke orker mer. Breathe handler en del om selvhjelp, og om pandemien vi er oppi nå.

– Jeg krysser virkelig fingrene for at problemet tas opp på et nasjonalt nivå og blir diskutert på alvor, sier AFK.

Ble foreslått av datteren

Gro Kiil Larsen har to sønner og to døtre. Det var den yngste datteren, som er medisinstudent, som foreslo at moren burde bli portrettert i gatekunstprosjektet.

Larsen tror ikke hun kommer tilbake i sykepleieryrket.

– Selv om jeg vet at jeg trengs, og jeg har masse etterspurt kompetanse, så går det ikke. Jeg har ikke helse til det.

– Kunne noe blitt gjort annerledes, så du hadde sluppet den smellen?

– Kan godt hende. Det er viktig at både kolleger og ledere har kunnskap om gode arbeidsforhold, både fysisk og psykisk. Ferske sykepleiere må utrustes med kunnskap om grenser og egenomsorg. De må lære om håndtering av traumer, som kan være både små og store hendelser, sier hun.

Les også: Vil ta vare på hjelperne

– Ballene blir flere og flere

Larsen sammenlikner jobben som sykepleier med å stå i håndballmål:

– Ballene blir flere og flere, og målstengene lenger og lenger fra hverandre. Når belastningen blir for stor og oppgavene for mange, går det galt for alle.

– Vi er backstage når alle andre har gått. Vi er prisgitt at kollegene er oppmerksomme. Men kollegene har ikke alltid tid eller evne til å være der når du trenger det. Det er heller ikke gitt at du som sykepleier ønsker å uttrykke at du strever.

Jobber uten pasienter

Veien hennes tilbake til arbeidslivet ble å jobbe uten lederansvar og uten pasienter. Før hun byttet arbeidsplass, var hun studentkoordinator i kommunen.

– Jeg tok ut tredjeårsstudenter i refleksjonsgrupper, der temaet var å stå stødigere i jobben. Studentene syns veiledning og refleksjonsgrupper burde være obligatorisk i utdanningen, og når man er nyutdannet og har begynt å jobbe.

Maleriet er Gro Kiil Larsen strålende fornøyd med:

Breathe viser noen som ikke puster bra. Målet må være å forbedre vilkårene for dem som er her nå, og for dem som er på vei inn i yrket. Ellers kunne bildet bare hete Drown. Men vi kan ikke skremme noen bort fra yrket.

Nettopp derfor må dette til, mener hun:

– Både sykepleiere og lederne deres må utrustes med kunnskap om sunne arbeidsforhold, men også om de mentale belastningene.

Om nominasjonen

Dette utlyste Norsk Sykepleierforbund (NSF) i februar 2020:

Har du en kollega du mener fortjener å bli verdsatt? En som har banet vei og gått foran? Vært modig og stått i stormen, eller en som er faglig, dyktig og dedikert til yrket?

NSF vil markere sykepleieråret ved å hedre noen sykepleiere som vil bli portrettert av en gatekunstner ulike steder i landet.

Vi trenger forslag på gode rollemodeller; en tydelig, modig og stolt sykepleier som har gått foran.

Les også:

Sykepleierstudenten malte intensivsykepleieren

Håkon Børs-Lind med maleriet av Anniken Maamoen
SYKEPLEIERKUNST: Håkon Børs-Lind, snart ferdig sykepleier, og Anniken Maamoen, den erfarne intensivsykepleieren han har malt, har ikke møtt hverandre før bildet ble ferdig. Men de skal være der sammen når bildet skal avdukes på Oslo S. Foto: Arne Beck/Piece By Piece

Sykepleierportrettet er malt av gatekunstner Håkon Børs-Lind. 12. mai skal bildet offisielt avdukes, for å hylle sykepleierne.

Håkon Børs-Lind (26), med kunstnernavnet Harem, er mannen som har malt bildet som skal avdukes på Oslo sentralstasjon. Det skal skje om klokken 09 om morgenen på den internasjonale sykepleierdagen 12. mai.

Det er 200 år siden Florence Nightingale ble født, og Verdens helseorganisasjon har erklært 2020 som sykepleiernes og jordmødrenes år.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har derfor villet gjøre noe ekstra for å hylle dem de er til for. I februar, før koronaen brøt løs, kom denne meldingen fra NSF:

«Har du en kollega du mener fortjener å bli verdsatt? En som har banet vei og gått foran? Da kan det hende vedkommende får portrett av seg malt på en vegg. Nominer din kandidat!»

Et naturlig valg

Håkon Børs-Lind er ikke bare kunstner. Han er nesten ferdig utdannet sykepleier selv.

– Så jeg følte det var et naturlig valg, sier han om at det var nettopp han som skulle få male intensivsykepleier Anniken Maamoen.

Det var henne kollegene på Rikshospitalet valgte da NSF spurte: «Hvilken sykepleier skal på veggen? Har du en kollega som har vært modig og stått i stormen? Eller en som er faglig, dyktig og dedikert til yrket?»

Portrettet av Anniken Maamoen er det første portrettet som er malt i NSFs gatekunstprosjekt. Det skal bli fem til rundt om i Norge i løpet av 2020. Og det er medlemmene som har valgt dem ut.

Les om Maamoen her: Sykepleieren som blir hyllet

– Bildet ble veldig relevant

Ideen til bildet var altså ikke kunstnerens egen:

– Men jeg fikk vite at det skulle være om korona, selv om prosjektet i utgangspunktet var å male sykepleiere som lokale helter. Da koronaen kom, var hun allerede nominert. Bildet av henne ble jo veldig relevant, sier Håkon Børs-Lind.

For Maamoen jobber for tiden med alvorlig syke covid-19-pasienter som trenger intensivbehandling.

At hun var blitt nominert av sine kolleger som en sykepleier det er verdt å hylle, fikk ikke Anniken Maamoen vite før hun ble oppringt av NSF.

«Fint, hvis det kan bety noe for vår rekruttering», tenkte hun. «Det er jo kjempemangel på intensivsykepleiere.»

Kunne ikke treffe hverandre

Håkon Børs-Lind – eller Harem – fikk beskjeden i mars. Han fikk vite hvem kollegene mener Anniken Maamoen er som person.

– Jeg laget en skisse av bildet i eget hode. Så fikk jeg lyst til å reise til Oslo for å møte henne.

Det var jo ikke så lett, Norge var jo blitt et lukket land. I stedet snakket de to sammen i timevis, i flere telefonsamtaler.

– Vi ble godt kjent.

For å kunne male henne, trengte han et referansefoto.

– Jeg måtte ha et godt bilde av hvordan det er å jobbe på intensiven.

Anniken Maamoen fant en kollega som kunne fotografere og en annen kollega som kunne være med på bildet. Med instruksjon fra Harem på telefon, fikk de det til.

– Vi kom frem til motivet sammen, sier han.

– Ikke akkurat etter sykepleieboken

Anniken Maamoen er kledd i hvitt på bildet – fordi smittevernutstyret ville ha anonymisert henne. Hun trøster en utslitt kollega som sitter på gulvet. Hansker og verneutstyr har hun også kastet fra seg på gulvet. Ikke akkurat etter sykepleieboken, det vet sykepleierstudenten Børs-Lind godt, men som kunstner kan man ta seg noen friheter.

– Noen dager etter at referansefotografiet ble tatt, skjer det rare at en kollega av Anniken får et lite sammenbrudd, forteller han.

– Hun har tatt av seg verneutstyret. Da kan ikke Anniken, som hadde sitt utstyr på, annet enn å stå en meter unna. Hun kan ikke ta på henne, ikke gi en klem, ikke snakke med masken på. Kollegaen må klare seg alene, forteller Håkon Børs-Lind.

Men på bildet han har malt, kan hun altså være en støttende kollega i en krevende tid. Verket har han kalt «After Hours».

Håkon Børs-Lind maler Anniken Maamoen
FORNØYD: – Fantastisk flott! Det er dommen til den portretterte selv. Som ennå ikke har sett bildet på ordentlig. Lørdag ble det fraktet fra Bergen til Oslo.    Foto: Arne Beck/Piece by Piece

Vil gjøre begge deler

Håkon Børs-Lind er selvlært innen gatekunst. Han har jobbet både på gaten og i studio i Bergen og maler også portretter på lerret.

Han begynte å male og studere sykepleie samtidig.

– Jeg bodde i Afrika til 2016. Hobbyen var å male, og jeg har tegnet hele livet.

Etter en stund ble han sykepleierstudent på deltid.

– Å male er nesten en fulltidsjobb.

25. mai er han ferdig med bacheloren sin på Høgskolen på Vestlandet i Bergen.

– Har du tenkt å jobbe som begge deler?

– Jeg jobber nå som ekstravakt på psykiatrisk akuttmottak. Den stillingen ønsker jeg å beholde som sykepleier. Tanken er å spesialisere meg, enten som anestesi- eller intensivsykepleier.

Han legger til:

– Men de to yrkene kan jo kombineres: Bacheloroppgaven min handler om effekten kunst har på helsen vår.

Mer enn et bilde

Harem er tilknyttet selskapet Piece by Piece. Det er også laget musikk og dans til dette kunstprosjektet.

– Musikken og dansen symboliserer kaoset i koronatiden. Følelsen av å være fanget i labyrint. Det handler også om håpet. Håpet om at dette skal vi klare, sier Ruth Dovovan i Piece by Piece.

Som sykepleier har hun meldt seg til koronaarbeid.

– Jeg har selv kjent på disse følelsene. Ikke minst angsten for å smitte pasientene, sier hun.

Malin Nøss Vagsnes danser i videoen «Labyrinth» til Arne Bech
KORONASTRESS: Malin Nøss Vagsnes danser i Arne Becks video «In this togehther». Foto: Arne Beck/Piece by Piece

Hele prosjektet heter «The Art of Nursing». 

Malin Nøss Vangsnes er danser, André Lund er komponist og Arne Beck står for foto og film.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.