– Vil du at JEG deler ut medisinene dine?

Tenk at du baker en kake som inneholder sju ulike ingredienser. Det tilsvarer det gjennomsnittlige antallet forskjellige medikamenter som pasienter på norske sykehjem får hver dag.

Kaken, som du skal servere til familien din, må tilberedes helt nøyaktig. Ingrediensene må tilsettes i korrekt mengde til korrekt tid og på korrekt måte. Kaken må serveres på riktig fat, med passende skje eller gaffel, til rett person på et gitt tidspunkt.

Gjør du en feil, kan det ha dødelig utfall. Hadde du turt?

Legemiddelkompetansen må styrkes

I en praksisavdeling på sykehus døde en pasient fordi en sykepleierstudent ga et legemiddel på feil måte (1). Legemiddelet skulle gis via munnen, men ble gitt intravenøst. Veilederen var ikke til stede.

Utdanningsinstitusjonen, praksisstedet og Helsetilsynet gikk sammen for å bedre rutinene, slik at liknende episoder ikke skal skje igjen. Tiltakene var færre studenter på avdelingen, å tilrettelegge for bedre veiledning, tydeligere merking av legemidler og opplæring i prosedyrer.

Etter vår erfaring er dette ikke nok. Det er behov for mer oppmerksomhet rundt legemiddelkompetanse i utdanningen.

14 døde etter feil legemiddelhåndtering

Legemidler er sentralt i behandlingen av sykdom. Sykepleiere bruker omtrent en tredel av arbeidstiden på legemiddelhåndtering (2).

Skader i forbindelse med legemidler er blant de mest utbredte pasientskadene på sykehus. I 2017 ble det registrert rundt 1700 tilfeller av feil knyttet til legemiddelhåndtering. I 83 av hendelsene var det betydelig pasientskade. I 14 av hendelsene døde pasienten (3, 4). Det er derfor viktig at sykepleierstudenter utvikler god legemiddelkompetanse som bidrar til trygg legemiddelhåndtering.

Samme sykehus, ulike retningslinjer

Avbrytelser, støy og tidspress påvirker studentenes legemiddelhåndtering. I løpet av praksisperioden vår erfarte vi at veilederne hadde ansvaret for flere studenter samtidig. Vi opplevde at veilederne ikke hadde tid til å følge opp studentene, og at de utførte legemiddelhåndteringen selv for å spare tid.

Vi gikk derfor glipp av læresituasjoner og fikk mindre veiledning og dårligere læringsutbytte av praksis.

Studentene er under opplæring, og tilstrekkelig veiledning er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten. I praksisperiodene opplevde vi at et godt forhold til veilederen ga bedre kommunikasjon og samarbeid. Det ble da lettere å være ærlig om våre egne behov.

Men kompetansen og holdningen hos veilederne varierte. Dette påvirket studentenes utvikling av legemiddelkompetanse.

Som studenter erfarte vi at avdelinger på samme sykehus hadde ulike retningslinjer for hva vi fikk lov til å utføre. Vi ble derfor usikre på hva vi fikk lov til å gjøre. Uklare retningslinjer og varierende veiledning reduserte læringsmulighetene i praksis.

Studentene har også med seg for lite kompetanse i legemiddelhåndtering fra utdanningen. Dermed er de engstelige for å gjøre alvorlige feil i håndteringen av legemidler når de kommer ut i praksis.

Utdanningen utvikler studentenes legemiddelkompetanse, men vi mener at legemiddelhåndtering likevel kunne ha vært mer i fokus. Mengdetrening bidrar til økt kompetanse, som kan redusere risikoen for legemiddelfeil.

Kjørereglene er uklare

Utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet har sammen ansvar for å utdanne gode sykepleiere. Vi sitter igjen med en opplevelse av at retningslinjene for legemiddelhåndtering i praksis er uklare.

Vi ser behovet for en felles «kokebok» med klare oppskrifter for hvilke oppgaver studenter kan utføre innen legemiddelhåndtering. Denne kokeboken må utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet skrive sammen for å kvalitetssikre rutiner når de skal «lage» nye sykepleiere.

Pasienter skal ikke utsettes for legemiddelfeil. Likevel er legemiddelfeil uunngåelige i den virkelige verdenen, og alvorlige feil skjer. Økt oppmerksomhet på legemiddelhåndtering i utdanningen kan gjøre nyutdannede sykepleiere bedre rustet til arbeidslivet og bedre pasientsikkerheten.

Dette innlegget er laget på bakgrunn av vår bacheloroppgave ved sykepleierutdanningen ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik. Deler av oppgaven ble brukt i Tilsynsmeldingen 2021 etter forespørsel fra Statens helsetilsyn.

Referanser

1.       Hernæs N. Ga medisin som gjorde at pasient døde – sykehuset får hard kritikk. Sykepleien. 25. februar 2020. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2020/02/ga-medisin-som-gjorde-pasient-dode-sykehuset-far-hard-kritikk (nedlastet 01.07.2021).

2.       Holm S, Notevarp JO. Klinisk legemiddelhåndtering. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget; 2018.

3.       Meld. St. 11 (2018–2019). Kvalitet og pasientsikkerhet 2017. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2019.

4.       Amdahl P. Fakta: Så mange pasientskader og alvorlige hendelser skjer. Sykepleien. 19. november 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2019/09/fakta-sa-mange-pasientskader-og-alvorlige-hendelser-skjer (nedlastet 30.06.2021).