Hopp til hovedinnhold

Fakta: Så mange pasientskader og alvorlige hendelser skjer

Bildet viser to sykepleiere med en pasient på en båre mellom seg.
Urinveisinfeksjon, sårinfeksjoner etter operasjon og skader som knyttes til legemidler er de vanligste pasientskadene i sykehus. I kommunene fins det ingen oversikt.

I Sykepleiens undersøkelseom feil og alvorlige hendelser kommer det blant annet frem at mange sykepleiere ofte kjenner på frykten for å gjøre en feil som skader pasienten. Men hvor ofte skjer det egentlig?

Her er en oversikt over det som på forskjellige måter er registrert av feil og alvorlige hendelser.

Sykehusene: Færre pasientskader, men flere alvorlige hendelser

Situasjonen ved sykehusene er blant annet at det er færre pasientskader, men flere alvorlige hendelser.

Ved 11,9 prosent av oppholdene på et somatisk sykehus i 2018 oppsto det minst én pasientskade.

Det viser tall fra Helsedirektoratet. Disse forteller også at andelen skader har gått ned.

Tallet for 2017 var 13,7 prosent. I 2010, da kartleggingen begynte, oppsto det én eller flere skader ved 16 prosent av sykehusoppholdene.

De vanligste pasientskadene hos helseforetakene i 2018 var:

  • urinveisinfeksjon 
  • infeksjon i sår etter operasjon
  • skader som knyttes til legemidler

Kartleggingen fanger ikke opp om pasientskadene skyldes feil, eller om de er av en type det er vanskelig eller umulig å unngå. Det kan for eksempel være fordi behandlingen innebærer høy risiko.

Tallene viser at vi er godt på vei mot Helsedirektoratets mål om en pasientskadeandel på 10,3 prosent.

Samtidig er dette bare en liten del av bildet av avvik og uheldige hendelser i Norge i dag.

Les også:– Helsetjenesten er ikke en risikofri sone

Varsler om alvorlige hendelser

Fra juni 2010 til april 2019 mottok Helsetilsynet til sammen 3858 varsler om alvorlige hendelser i de somatiske sykehusene, også kjent som 3–3a-meldinger om dødsfall eller betydelig skade.

Antall slike varsler økte fra totalt 140 i 2011 til 639 i 2018. 

Over 10 000 meldinger

Samtidig viser Helsedirektoratets tall fra 2017 at det ble sendt 10 126 meldinger til Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Dette er meldinger om hendelser som både har og som kunne ha ført til personskader. 

54,2 prosent av disse meldingene ble sendt inn av sykepleiere.

Tallet for meldinger til Meldeordningen har ligget relativt stabilt fra ordningen ble opprettet i 2012 og frem til i dag. Innholdet forteller om en rekke alvorlige forhold:

  • 487 (5 prosent) av de 10 126 meldingene til Meldeordningen fra 2017 omhandlet dødsfall
  • 178 omhandlet selvmord
  • I 1041 av hendelsene som ble beskrevet, ble det rapportert om betydelige skader.

I rundt 20 prosent av meldingene var det ikke registrert noen form for skade på pasienten, men disse pasientene er ikke fulgt opp av meldeordningen i ettertid.

Hvilke typer avvik og skader skjer oftest?

Meldeordningen for uønskede hendelser har kategorisert de mange innrapportere skadene og det som skal være årsaken til at de har skjedd.

Legemidler

17,3 prosent (1676) av meldingene referert i Meldeordningens årsrapport for 2017 handlet om legemiddelhåndtering.

146 av disse omhandlet feil ved utdeling av legemidler på post. I rundt halvparten av disse hendelsene fikk pasienten feil dose, feil styrke eller feil frekvens på utdelingen. Andre hendelser dreide seg om at legemiddelet som var forordnet, ikke ble gitt til pasienten, eller at pasienten fikk feil legemiddel.

Å ha mange medisiner ved sengepostene, ofte med navn og utseende som likner hverandre, er en vanlig årsak til å gjøre feil.

Fallskader

13,7 prosent (1330) av meldingene dreide seg om at pasienten har falt.

Som oftest har pasienten mistet balansen, falt fra sengen eller falt i forbindelse med dobesøk. Dette er det vanligste blant pasientuhellene.

Prosedyrer

43,8 prosent (4235) av hendelsene ble knyttet til kliniske prosesser eller prosedyrer.

Den vanligste formen for avvik her, var brudd på retningslinjer og prosedyrer, eller at behandlingen ble satt i gang for sent. I flere tilfeller har også diagnosen blitt satt for sent, eller det har blitt satt feil diagnose.

I denne kategorien var det 235 pasienter som døde, og i 712 tilfeller var pasientskaden betydelig.

Administrering av pasienten

14,5 prosent av meldingene (1400) gjaldt administrative forhold rundt pasienten.

Her har det skjedd avvik rundt innleggelser og henvisninger. Det har også dreiet seg om sen respons ved akutte situasjoner og om overføring av pasientansvar når pasienten har flyttet inn eller blitt flyttet internt på sykehuset.

I meldinger som beskriver hendelser ved akuttmottak, beskrives overbelastning ofte som en årsak til hendelsene.

Sykepleiere sto i 2017 bak 63 prosent av meldingene om uønskede hendelser i akuttmottak.

Les også:Her er reaksjonene Helsetilsynet kan gi

Pasientskader: 928 fikk erstatning i år

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler skader der det først og fremst er pasienten som melder å være feilbehandlet. Pasienten får medhold i rundt 30 prosent av tilfellene.

NPE behandlet 2743 innklagde saker i løpet av første halvår av 2019. Tallet for 2018 var 2236.

928 av dem som meldte seg feilbehandlet i år, fikk erstatning, mot 859 samme halvår i fjor.

Ukom mottar meldinger om alvorlige hendelser

Ukom, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, har fra 1. mai 2019også mottatt meldinger om alvorlige hendelser, med mål om bruke dem til læring og forbedring av tjenestene.

Ved slutten av september 2019 hadde de mottatt 285 varsler. 236 av dem var varsler om alvorlige hendelser, 49 av dem bekymringsmeldinger.

Les også:Ukoms første sak: Hva skjedde da et innlagt barn døde av hjernehinnebetennelse 

Kommunene: Ingen oversikt

Omfanget av pasientskader i kommunehelsetjenestene er lite kjent.

Fra 1. juli 2019 har Helsetilsynet og Ukom mottatt varsler om alvorlige hendelser også fra kommunene og private som yter helse- og omsorgstjenester.

Per 24. september hadde Ukom fått inn 37 varsler fra kommunehelsetjenesten. 25 av disse var varsler om alvorlige hendelser, 12 var bekymringsmeldinger.

Blant de alvorlige hendelsene var det en overvekt av saker som dreide seg om sykehjem, omsorgssentre og helsehus og også om kommunale tjenester innen psykisk helse og rus.

Pasient- og brukerombudene har også mottatt en rekke saker knyttet til tjenestesteder i den kommunal helse- og omsorgstjenesten. I 2017 utgjorde det 32 prosent av alle sakene. Halvpartene av sakene om tjenestesteder dreide seg om at disse ikke var forsvarlige eller omsorgsfulle.

Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24–7» viser til en britisk undersøkelse (The Health Foundation 2011) som gjør det sannsynlig å regne med at det skjer skader i 1–2 prosent av konsultasjonene i den britiske primærhelsetjenesten. I denne undersøkelsen er hendelsene knyttet til kommunikasjon eller feilmedisinering.

Dårlige arbeidsforhold øker risikoen

Norsk Sykepleierforbund har i flere sammenhenger pekt på at underbemanning truer pasientsikkerheten. Andre faktorer NSF trekker frem er:

  • utstrakt bruk av vikarer
  • for mange deltidsansatte
  • mangel på spesialkompetanse
  • krevende turnustjenester

Risiko i turnusarbeid

Mange av de uheldige hendelsene knyttes til stress, arbeidspress og også måten arbeidet er ledet og organisert på.

Turnusarbeid er et av forholdene som fører til at sykepleiere utsetter både seg selv og andre for risiko. Stami, Statens arbeidsmiljøinstitutt, har samlet forskning om turnus og skift ned særlig fokus på sykepleiere og folk i petroleumsindustrien (Stami, 2019).

Forskningen viser blant annet at uheldige hendelser og arbeidsulykker øker dersom man har flere skiftvakter etter hverandre. Dette skjer uavhengig av pauser og lengde på vaktene.

Andre funn:

  • Risikoen for uheldige hendelser og ulykker er høyest på nattskift, lavere på kveldsskiftet og lavest på dagskiftet.
  • Tidlige morgenskift er også risikofylte. Den ansatte får færre timer med søvn, og kroppen starter i nattmodus.
  • Risikoen for uheldige hendelser og arbeidsulykker øker jo lengre tid som har gått siden forrige pause.
  • Risiko ved turnusarbeid øker med alderen.

Les også:Sein-tidlig-vakter er verre enn nattskift

Jobber for forbedring

Det foregår et utstrakt arbeid for å bedre pasientsikkerheten både i statlig, kommunal og privat sektor. Ifølge pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24–7» (Helsedirektoratet) er over 60 prosent av landets kommuner nå i gang med forbedringstiltak på minst ett område i sine sykehjem og hjemmetjenester.

Helsedirektoratet kom i februar 2019 med en nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhetsarbeidet, hvor ledelse, kultur og kompetanse er sentrale satsingsområder.

Kilder: Stami, Helsedirektoratet, Ukom, Helsetilsynet, NPE og NSF

Les også: