Eidskog Helsetun har gode rutiner for HLR

I februar 2019 mottok fylkesmannen en bekymringsmelding etter at en kvinne døde ved Eidskog Helsetun. Med bakgrunn i denne hendelsen opprettet fylkesmannen en tilsynssak for å hente inn opplysninger vedrørende HLR (hjerte- og lungeredning).

I mangel av en overordnet skriftlig rutine sendte ledelsen en tverrfaglig beskrivelse av gjeldende praksis for HLR tilbake til fylkesmannen. I ettertid så ledelsen at de hadde nyansert gjeldende praksis for dårlig. Gjennom brevveksling og muntlige samtaler forsøkte ledelsen å rette opp misforståelser og uklarheter, men ble ikke trodd.

Resultatet fra fylkesmannen var pliktbrudd for manglende skriftlig rutine, og det ble tatt til etterretning. Ny rutine ble utarbeidet umiddelbart etter råd/instruks fra fylkesmannen våren 2019.

Høy grad av tilfredshet ved sykehjemmet

I ettertid har dette skapt mange oppslag, da flere medier, blant annet  Sykepleien, skrev om saken. Fylkeslegen uttalte seg til Glåmdalen, som er en av fylkets lokalaviser. Det førte til at Eidskog Helsetun nå står overfor overskrifter som «Filleristet av fylkesmann», «Ville ikke gjenopplive pasienter» og «Skandalesykehjemmet».

Disse artiklene er lite hyggelig lesning for ansatte, pasienter og pårørende. Eidskog Helsetun har gjennomført både bruker- og pårørendeundersøkelser, og de viser høy grad av tilfredshet. Resultatet ligger godt over landsgjennomsnittet på de fleste områder, så benevnelsen «skandalesykehjem» kjenner vi oss overhodet ikke igjen i.

Som hovedtillitsvalgt i NSF i Eidskog kan jeg ikke la det som blir skrevet, stå uimotsagt. At Eidskog Helsetun har en rutine om å ikke gjenopplive pasienter, eller at det er tatt en muntlig beslutning om at alle pasienter settes på HLR minus, medfører ikke riktighet.

Pilotkommune i «Trygghetsstandard i sykehjem»

Deler av pasientjournaler fra 2019 som inneholder dokumentasjon om HLR-status, er overlevert til fylkesmannen. Disse skal gjennomgås for å se om HLR-status er dokumentert. I tillegg er det oversendt annen dokumentasjon som viser at vi har kartlagt HLR-status flere år tilbake. Jeg går ut fra at også resultatene fra vurderingen vil nå offentligheten når fylkesmannen er ferdig med den.

Helsetunet blir i mediene fremstilt som en institusjon som aldri har vurdert HLR-status på pasienter, men det stemmer ikke. Vi har hatt oppmerksomhet på HLR og livsforlengende behandling fra vi ble med som pilotkommune i «Trygghetsstandard i sykehjem» i 2017.

Mye av jobben i Trygghetsstandarden besto av kvalitetsforbedringsarbeid, og det er gjort et omfattende arbeid med oppgradering av rutiner, sjekklister og andre dokumenter i vårt kvalitetssystem.

At en overordnet skriftlig rutine på HLR manglet, betyr ikke at leger ikke har kartlagt HLR-status individuelt på pasienter i samarbeid med sykepleiere, pårørende og pasienter. I sjekklisten for innkomst, Min livshistorie, veileder for innkomstdokumentasjon og maler for samtale med pårørende er HLR med som et eget punkt/område.

HLR-status er dokumentert for de fleste inneliggende pasienter fra 2017 og frem til i dag. Dersom dette unntaksvis ikke er avklart, kan det for eksempel være fordi pasienten eller de pårørende ikke klarer å ta stilling til det der og da. Det kan også skyldes at man ikke har fått vurdert pasienten godt nok på grunn av nylige vedtak om sykehjemsplass. Vi gjennomfører samtaler med pårørende 2–6 uker etter innkomst.

Svært hjelpetrengende pasienter

Som sykepleier skjønner man at det kan være vanskelig for andre å forstå forskjellen på livsforlengende behandling og HLR, og det mener jeg blir blandet sammen i oppslag i mediene. Jeg vil derfor si noe om det her.

I Glåmdalen 18. november sto det følgende: «Status som HLR minus betyr at livsforlengende behandling ikke skal gis.» Sykepleiere vet at det ikke er riktig. Livsforlengende behandling er tiltak som iverksettes for å forlenge livet til en pasient, og det kan man få selv om man står på HLR minus.

HLR er kun hjerte- og lungeredning og kan være livreddende på en person som ikke puster eller er bevisstløs. Det som også er viktig å få frem, er at pasientene på langtidsavdelingene ved Helsetunet er svært hjelpetrengende og har omfattende og sammensatte helseproblemer og diagnoser. Pasientene dør naturlig grunnet høy alder og/eller sykdom, og da er det lindrende behandling som er viktigst.

Når det gjelder skjemaet som fylkesmannen mener Helsetunet har omgjort i ettertid, så medfører heller ikke det riktighet. Skjemaet det er snakk om, er en mal for innkomstsamtale med pårørende. Helsetunet har levert utfylt skjema datert i mai 2018 til fylkesmannen. Det skjemaet er helt likt det vi bruker i dag, og bør være god nok dokumentasjon på at det ikke er endret.