fbpx Høy vilje til å redde liv ved hjertestans Hopp til hovedinnhold

Høy vilje til å redde liv ved hjertestans

113: Vår evne til å redde liv ved hjertestans avhenger også av dem som sitter i den andre enden av telefonen. – Vi har svært gode AMK-sentraler, sier Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister. (Bildet av AMK-sykepleieren er fra en tidligere reportasje.)  Foto: Illustrasjonsbilde, Marit Fonn

16. oktober er verdensdagen for hjerte- og lungeredning. Tilbud om veiledning på 113 og høy vilje til redning blant folk flest setter Norge i verdensklasse.

Over 80 prosent av pasientene som fikk uventet hjertestans utenfor sykehus i fjor, ble forsøkt reddet av folk som var på stedet før ambulansen kom.

For første tredel av 2019 var tallet 86,9 prosent.

Unikt i Norge

Ifølge Helsedirektoratet forteller tallene både noe om befolkningens vilje og evne til å gi førstehjelp og om 113-sentralenes evne til å gjenkjenne hjertestans og veilede den som ringer.

Leder for hjertestansregisteret, Ingvild Tjelmeland, fremhever kompetansen og rutinene som finnes blant menneskene bak 113.

– Vi har svært gode AMK-sentraler der man får hjelp til å starte hjerte-lunge-redning av kyndige folk. Det er unikt i Norge og ikke noe man har i andre land.

2018
  • 82 prosent fikk hjerte- lungeredning før ambulansen kom frem 
  • 13 prosent hadde fått tilkoplet en hjertestater før ambulansen kom
  • Halvparten fikk ambulansen innen 9 minutter
  • 23 personer med hjertestans var allerede gjenopplivet før ambulansen kom 
  • 405 av 3405 personer med hjertestans overlevde mer enn 30 dager

Kilde: Norsk hjertestansregister

Hjelpere

Tjelmeland er også imponert over folks vilje til å redde liv. Andre land som registrerer hjertestans, kommer ikke lenger enn til 50–60 prosent når det gjelder forsøk på hjerte-lunge-redning (HLR) før ambulansen kommer.

– Vi har verdens høyeste andel av HLR før ambulansen kommer, sier Tjelmeland.

Det finnes ingen tall som viser om hjelperne har hatt spesielle faglige forutsetninger for å drive hjerte-lunge-redning.

Potensial

Rundt 3500 nordmenn får hjertestans utenfor sykehus. Rundt 14 prosent overlever.

Ifølge Helsedirektoratet kan 200 flere liv reddes hvert år med førstehjelp på stedet. 

Tross mange forsøk på livredning, viser en undersøkelse fra Respons Analyse / Røde Kors i mai at hver fjerde nordmann er redd for å gi førstehjelp.

Her ser du Røde Kors' egen veiledning til HLR for folk flest. 

113.no

Flere tips om HLR, om førstehjelp generelt, om nødtelefonen 113 og om hvor nærmeste hjertestarter er, finner du på helsemyndighetenes side  113 - Norges offentlige nettsted for førstehjelp.

Les også:

KS: For en stilling med krav om mastergrad er garantilønn fra 514 600 til 623 300

LØNNSTILSKUDD: KS viser til at kommuner kan søke Helsedirektoratet om lønnstilskudd for sykepleiere som tar masterutdanning i avansert klinisk sykepleie. Illustrasjonsbilde: Gorm Kallestad/ScanpixNTB

Sykepleiere som har en stilling som krever master, skal være trygge på å få betalt for det. Det svarer KS.

(Artikkelen ble endret 25. oktober, med oppdaterte tall for garantilønn.)

Kun fem prosent av kommunene sier at de ikke finner det utfordrende å rekruttere sykepleiere.

Det opplyser KS i et høringssvar om spesialistgodkjenning for en ny masterutdanning i avansert klinisk sykepleie (AKS). KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

(Se hele høringssvaret fra KS her.)

Høringsfristen om spesialistgodkjenningen var 1. oktober. Høringsfristen om selve masterutdanningen var 1. juli.

I høringsnotatet (med høringsfrist 1. oktober) blir det understreket at formålet med den nye masterutdanningen i avansert allmennsykepleie er å styrke kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Bidrar til å beholde og rekruttere

KS mener at en spesialistgodkjenning vil bidra til at det er lettere å beholde og rekruttere sykepleiere:

«En offentlig spesialistgodkjenning vil gi en klinisk karrierevei i kommunehelsetjenesten som vil være attraktiv både med tanke på å beholde dyktige sykepleiere og for å rekruttere nye medarbeidere. Bredden i spesialiseringsløpet vil kunne gi et særdeles viktig kompetanseløft inn i de kommunale tjenestene», skriver KS i sitt svar.

– Viktig å tilrettelegge for desentralisert utdanning

KS trekker også frem de små kommunenes behov:

«For at også mindre kommuner skal kunne prioritere utdanningen, og dermed skaffe seg denne viktige kompetansen, er det viktig å tilrettelegge for desentraliserte utdanningsløp.»

Det må følges opp med økonomiske virkemidler, mener KS:

«Dette vil ikke bare dreie seg om lønnstilskudd, men også støtte til å gjennomføre veiledet praksis.»

Garantilønn i kommunene

Sykepleien lurer på hva sykepleierne med master og spesialistgodkjenning kan forvente av KS når det gjelder lønn.

– Vil KS eventuelt legge føringer for kommunene for å sikre at sykepleiespesialistene vil få en lønn som monner?

 – Lønnssystemet i kommunal sektor er basert på garantilønn for stillinger i ulike kategorier. Det vil si at lønna ikke skal være under dette nivået, men det er ikke fastsatt noen øvre grense. For en stilling med krav om mastergrad, er garantilønn fra 514 600 til 623 300 kroner – avhengig av ansiennitet, skriver seniorrådgiver Liv Overaae i avdeling for helse og velferd i en e-post.

– Kommuner kan søke Helsedirektoratet om lønnstilskudd

Seniorrådgiveren i KS skriver videre:

– Per i dag kan kommuner søke Helsedirektoratet om lønnstilskudd for sykepleiere som tar denne utdanningen. Det er i budsjettforslaget for 2020 foreslått videreføring av lønnstilskuddet. Det forutsettes at det er kommunenes behov for kompetanse som ligger til grunn for at medarbeiderne tilbys denne utdanningen, med andre ord at det er i henhold til kommunens kompetanseplan.

Hun viser til hovedtariffavtalens punkt 3.2 om lokal lønnspolitikk, der det står:

«Det gjennomføres årlige drøftinger om rekrutteringssituasjonen og om framtidig kompetansebehov/kompetanseutviklingsbehov for ulike stillingsgrupper i kommunene/fylkeskommunene/bedriften.»

Les også:  Mastertillegg: Noen får i Vestre Viken, andre får kanskje

Trygg med en stilling som krever master

– Kan sykepleiere som tar en slik utdanning, være trygge på at de får betalt for det?

– Ja, dersom de har en stilling hvor det kreves master, skriver Overaae.

 – Og hvem skal gi økonomisk støtte til veilederne i distriktene?

 – KS ønsker at mer av praksis, både grunn- og videreutdanning innen de helse- og sosialfaglige utdanningene, skal tas i kommunal sektor og at det kommer en finansieringsordning med friske midler på plass, skriver Liv Overaae i KS til Sykepleien.