Ny metode for å følge fødsler ga ikke færre keisersnitt

I et større norsk forskningsprosjekt kalt The Labour Progression study (LaPS), initiert av jordmor og forsker Stine Bernitz fra Sykehuset i Østfold, blir to ulike metoder for vurdering av fremgang i fødsler for første gang sammenliknet i en klinisk setting.

Hele 7277 førstegangsfødende kvinner ved 14 norske fødeavdelinger har deltatt i den randomiserte studien, og nå er de første funnene klare:

– Vi fant ingen signifikant forskjell i hyppigheten av keisersnitt mellom fødeavdelingene som brukte den nye, og de som brukte den gamle metoden for fødselsovervåkning, forteller Bernitz til Sykepleien.

– Var det overraskende?

– Ja.

To metoder

I dag benytter alle norske fødeavdelinger en metode basert på begrenset datamateriale fra 50-tallet for å overvåke progresjonen under fødsler.

Metoden er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og er et viktig arbeidsredskap i vurderingen av hvor langt fødselen er kommet og når ulike fødselsfremmende tiltak bør settes inn.

Det såkalte WHO-partogrammet brukes blant annet til å dokumentere mormunnens åpning, rier, babyens rotasjon og en rekke andre variabler.

En alternativ metode basert på nyere og langt mer omfattende materiale, er derimot utviklet av forskeren Jun Zhang og ble lansert i 2010.

Mens WHO-partogrammet er basert på rundt 500 fødsler, har Zhang analysert nærmere 27 000, og hans metode er allerede tatt i bruk flere steder, blant annet i USA.

Ifølge Bernitz er det derimot ingen som har foretatt kliniske studier med robust design av hvorvidt den nye metoden innebærer en forbedring – før nå.

Mye riefremkalling

– Hvorfor ønsket dere å sammenlikne WHO-partogrammet med Zhangs retningslinje?

– Prosjektet springer ut av tanker jeg gjorde meg i arbeidet med min doktorgrad, forteller Bernitz, som i 2013 forsvarte sin avhandling om ulike former for fødselsomsorg.

Under doktorgradsarbeidet fant hun at cirka 43 prosent av førstegangsfødende kvinner i lavrisikogruppen fikk riefremkallende midler som oksytocin.

Samtidig visste hun at norske jordmødre forholdt seg til retningslinjer basert på forskning fra tidlig 50-tall, men at det fantes en langt nyere metode.

– Jeg skrev en protokoll for et forskningsprosjekt om dette, og fikk med meg en forskningsgruppe som gjerne ville være med, forteller Bernitz.

Også Jun Zhang, mannen bak de nye retningslinjene, ble med i prosjektet, noe Bernitz ser på som en god kvalitetssikring.

Ingen forskjell

Den første artikkelen fra prosjektet presenterer hyppigheten av akutte keisersnitt.

Forskerne sammenliknet fødsler ved sju fødeavdelinger som benyttet Zhang-metoden, med en kontrollgruppe bestående av sju andre fødeavdelinger der WHO-partogrammet ble brukt. De inkluderte kun førstegangsfødende med ett barn i hodeleie, som gikk spontant i fødsel til termin.

Datainnsamlingen foregikk over en toårsperiode, og det viste seg at begge gruppene så en nedgang i bruken av akutte keisersnitt sammenliknet med tidligere.

Før studien startet var keisersnittfrekvensen 9,3 prosent på sykehusene som skulle følge Zhangs retningslinje, og 9,5 prosent i kontrollgruppen som skulle følge WHO-partogrammet. Under datainnsamlingen var sannsynligheten for keisersnitt nede i henholdsvis 6,8 og 5,9 prosent i de to gruppene.

Forskerne har ikke analysert årsakene til denne nedgangen, men den kan blant annet skyldes generelt økt oppmerksomhet om unødig bruk av keisersnitt og den såkalte Hawthorneeffekten. Det vil si at deltakelse i en slik studie i seg selv vil kunne bidra til endringer.

Uansett viste tallene ingen signifikant forskjell mellom de som bruke Zhang-metoden og kontrollgruppen.

– Var det skuffende funn?

– Nei, det viktigste er jo at vi kommer frem til fakta, sier Bernitz.

Langsom fremgang i fødsel

I Norge ender rundt én av ti fødsler i akutt keisersnitt, og den hyppigste årsaken som oppgis, er langsom fremgang i fødselen.

Ifølge Bernitz finnes det derimot ingen faglig enighet om hvordan langsom fremgang skal defineres.

Akutte keisersnitt kan medføre økt risiko for komplikasjoner, og for førstegangsfødende øker også sjansen for at fremtidige fødsler blir gjennomført ved hjelp av keisersnitt.

– Din hypotese var at den nye metoden kunne bidra til å redusere andelen akutte keisersnitt. Hvorfor trodde du det?

– Zhangs retningslinje tar blant annet hensyn til hvor i fødselen kvinnene er når de kommer inn. Den bruker også ulike tidsintervaller avhengig av hvor langt i den aktive fødselen kvinnen er, noe WHO-partogrammet ikke gjør, forklarer Bernitz.

– Dagens partogram er dessuten basert på en begrenset mengde data fra 50-tallet, og man skulle tro mer omfattende og oppdatert materiale beskriver dagens fødende kvinner bedre.

Internasjonal oppmerksomhet

Resultatene fra studien har allerede fått internasjonal oppmerksomhet:

En vitenskapelig artikkel har blitt publisert i et av verdens mest prestisjetunge, medisinske tidsskrift, nemlig The Lancet.

Bernitz og Rebecka Dalbye, også hun jordmor, er førsteforfattere. Jun Zhang, Torbjørn M. Eggebø, Kathrine F. Frøslie, Inge Christoffer Olsen og Ellen Blix er medforfattere, mens professor i fødselshjelp ved Universitetet i Tromsø, Pål Øian, står som sisteforfatter.

Bernitz er også blitt invitert til å sitte i WHOs arbeidsgruppe som skal utarbeide nye retningslinjer for å vurdere fremgang i fødsler.

Det skal også forskes videre på materialet som er samlet inn. Forskningsgruppen skal blant annet sammenlikne tidsbruk og kvinnenes opplevelse av fødsel i de to gruppene.

– Vi skal også se på bruken av det riestimulerende middelet oksytocin. Dette er det i dag et overforbruk av, og om nye retningslinjer eller økt oppmerksomhet kan føre til reduksjon, er det bra.