Keiseren befalte keisersnitt

Keisersnitt er forløsning av et barn via et kirurgisk inngrep gjennom livmorveggen og bukveggen. Det kalles keisersnitt fordi man i oldtidens Romerriket hadde en keiserlig lov som forbød gravide som døde, å bli begravet uforløst. Keisersnitt på døde kvinner var nokså vanlig.

Lex Caesarea, loven i Romerriket, sa: «Uforløst død kvinne kan ikke begraves før barnet er tatt ut.»

Hvis barnet også var dødt, ble det operert ut og lagt i sin egen grav.

Dersom en gravid kvinne var døende, skulle inngrepet utføres mot slutten av svangerskapet. Hensikten var da å redde barnet.

Livsfarlig

Franskmannen Ambroise Paré, som også var kongelig livlege for flere franske konger, utviklet i 1550-årene en metode som gjorde det mulig for både mor og barn å overleve keisersnitt. Paré regnes som en av fedrene til kirurgi og moderne rettsmedisinsk patologi.

På 1800-tallet var keisersnitt fremdeles en livsfarlig operasjon. Faren var stor for å dø av blødning, infeksjon og blodpropp, og ikke flere enn 26 keisersnitt er kjent frem til forrige århundreskifte.

Norges første keisersnitt ble gjennomført i 1843. Da ble en kvinne forløst med tvillinger. Kvinnen døde etter tre dager, antakelig av blodmangel eller infeksjon.

Keisersnitt ble først en del av fødselshjelpens hverdag etter andre verdenskrig.

Komplikasjoner

I dag er risikoen ved å ta keisersnitt betydelig redusert, men fremdeles er det større fare for komplikasjoner her enn ved vanlig fødsel.  

For den fødende er de vanligste komplikasjonene blodtap og infeksjoner. Den største konsekvensen er risikoen for nytt keisersnitt i senere svangerskap. Keisersnitt øker også muligheten for komplikasjoner, som for eksempel spontanabort, blødninger i svangerskap og for tidlig fødsel ved etterfølgende svangerskap.

Barn har oftere startproblemer med pustingen når de er født ved planlagt keisersnitt sammenliknet med vaginal fødsel eller hastekeisersnitt. Dette skyldes at de ikke har fått adrenalinøkningen i blodet som barn normalt får under fødselen. Dermed er de også mindre våkne, og mindre sugevillige, enn etter en vaginal fødsel.

Keisersnitt har ingen negative konsekvenser for barnet på kort sikt, men flere studier har funnet at risikoen for alvorlig astma, allergier, cøliaki og type 1-diabetes senere i livet er forhøyet sammenliknet med vaginal fødsel. En hypotese er at barn som fødes ved keisersnitt, ikke eksponeres for bakteriene som finnes naturlig i mors fødselskanal og derfor ikke etablerer samme type tarmflora som barna som fødes vaginalt.

Keisersnittprosent

I 2017 ble det født 56 543 barn i Norge, og av disse ble 9029 forløst med keisersnitt. Dette gir en keisersnittprosent på 16. Verdens helseorganisasjon anbefaler at andelen ikke skal være over 15 prosent.

En tredel av keisersnittene er planlagte, mens de øvrige to tredelene er akutte. 

Den økte bruken av keisersnitt er en del av forklaringen på at andelen dødfødsler og dødsfall i nyfødtperioden har gått så sterkt ned over tid i Norge.

I alle land har det vært en tendens til økt bruk av keisersnitt.

Mor ønsker keisersnitt

Det er en tendens at flere kvinner vil bli operert enn å føde vaginalt, sammenliknet med tidligere, selv om det ikke er medisinske indikasjoner for keisersnitt. Studier viser at tidligere traumatisk fødsel har innvirkning på den gravides ønsker. Andre studier, som er gjort ved St. Olavs hospital i Trondheim, viser også at disse kvinnene lettere ombestemmer seg hvis de får støttesamtale. Gjennom samtale handler det om å gi kvinnen nok kunnskap og informasjon, slik at hun kan ta helsemessige valg.

I Norge er kvinners selvbestemmelse over egen kropp et sentralt og bærende prinsipp, og dette kommer til uttrykk gjennom loven om selvbestemt abort.

Når det gjelder retten til å velge keisersnitt, er verken praksis eller lovgivning basert på at kvinner har rett til å velge selv. Hvis ønsket er velbegrunnet, skal det tillegges vekt ved avgjørelsen.

Ifølge helsepersonelloven § 4 er det gynekologen som er tillagt den endelige beslutningsmyndigheten til å innvilge keisersnitt uten medisinske grunnlag.

Å tygge tyggegummi etter keisersnitt

Etter en operasjon er det ikke uvanlig at det oppstår forstoppelse på grunn av operativt traume og effekten av anestesi i kroppen. 

En Cochrane-rapport fra 2016 tar for seg om tyggegummitygging innen 24 timer etter keisersnitt kan få i gang tarmen. Intervensjonsgruppene kunne naturligvis ikke blindt placebokontrolleres – man vet når man tygger tyggegummi. Studiene viste imidlertid at flatusavgang (promping) startet sju timer tidligere i snitt, og at første postoperative defekasjon forekom ni timer tidligere enn i kontrollgruppen.

Om tyggegummi brukes i praksis, har Sykepleien ikke klart å finne ut av, men det er i tilfelle en billig måte å løse forstoppelse på, så kanskje bør det prøves ut ved flere norske fødestuer.

Kvinne tok keisersnitt på seg selv

En anekdote til slutt: Det finnes noen ytterst få bekreftede tilfeller av kvinner som har utført keisersnitt på seg selv, der både kvinnen og barnet har overlevd. Meksikanske Inés Ramírez Pérez gjorde dette i mars 2000. Hun hadde tidligere født sju levende barn og en dødfødt jente, og Pérez var fast bestemt på at barnet i magen skulle overleve. Hennes åtte år gamle sønn ble sendt ut for å kjøpe en skarp kjøkkenkniv, fordi hennes egne kniver var for sløve. Pérez var simpelthen usannsynlig heldig: Hun unngikk å skjære i øvrige innvoller, fikk ikke infeksjon, svimte ikke av, mistet ikke for mye blod og ble funnet i tide.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, Raija Dahlø (NTNU) Fagartikkel: Årsaker til selvvalgt keisersnitt av Marit Larsen, Raija Dahlø, John Syse og Tone Shetelig Løvvik, Store Norske leksikon, Helsebiblioteket, The Telegraph