Forskere vil belønne sykehus som utfører få keisersnitt

Keisersnitt ved norske sykehus varierer i dag fra om lag 11 til 21 prosent av alle fødsler, ifølge data fra Medisinsk fødselsregister. WHOs anbefalinger når det gjelder keisersnittsfrevens er 15 prosent.

Keisersnitt «lønner» seg

Sykehusene tjener mer penger på et keisersnitt enn når kvinner føder på tradisjonelt vis. For at økonomi ikke skal være en pådriver for flere keisersnitt, har norske forskere laget en modell hvor de foreslår å endre DRG-systemet (systemet for diagnoserelaterte grupper).

De vil at det skal bli mindre lønnsomt å ha en høy andel keisersnitt og vil belønne sykehus som utfører få keisersnitt med bedre betalte «normale» fødsler.

Keisersnitt øker

– Keisersnittfrekvensen i Norge og Norden er relativt lav, men vi ser at frekvensen er økende og over nivået som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Det ser ut til at faglige retningslinjer alene ikke er nok til å motvirke variasjonen, sier Jan Norum, overlege ved Hammerfest sykehus og professor ved Norges arktiske universitet til Dagens Medisin.

Sammen med kollega Tove Elisabeth Svee har Norum laget en modellstudie som nylig er publisert i Obstetrics and Gynecology International.

Omfordeling i Nord

Ved Helse Bergen ble det i fjor utført keisersnitt i 11,9 prosent av fødslene, mens andelen ved Oslo universitetssykehus er 18 prosent. Også St. Olavs hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge ligger betydelig høyere enn Bergen med rundt 19 prosent.

Forskerne anbefaler å innføre den nye modellen på landsbasis. I praksis vil det bety en økonomisk innstramming for de sykehusene som i dag har høy frekvens av keisersnitt og en «belønning» til sykehus med få keisersnitt.

– Økonomiske insentiver kan ikke erstatte faglige retningslinjer, men er ment som et supplement for å få mer fokus på å unngå de store forskjellene i keisersnittfrekvens. Systemet bør ikke være slik at man får betalt uansett hvor høy keisersnittfrekvensen er, sier Norum til Dagens Medisin og påpeker at kirurgiske inngrep alltid har risiko for komplikasjoner. 

Jordmorforbundet er skeptisk

– Hva tenker Jordmorforbundet om forslaget fra forskerne?

– Jordmorforbundet er skeptisk til dette forslaget, fordi kraftige økonomiske virkemidler foreslås som middel for å styre kvaliteten i fødselsomsorgen, sier leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen.

Hun mener dagens økonomiske rammer i DRG-systemet gir uheldige konsekvenser når det leveres god fødselsomsorg med færre inngripen og naturlige fødselsutfall.

– Derfor mener Jordmorforbundet at hele finansieringsmodellen for fødselsomsorgen må gjennomgås, sier hun.

Hun mener tiden er overmoden for en offentlig utredning av hele svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

– En slik utredning bør se på pasientforløpet som en helhet, og ikke minst overgangene mellom sykehus og kommune. Utredningen må handle om både organisering, finansiering og kompetanse, sier Schjelderup-Eriksen.

Balansegang

Schjelderup-Eriksen er enig i at keisersnittfrekvensen i Norge er relativ lav.

– Forskning viser at kvinner som har jordmoroppfølging i svangerskapet har flere naturlige fødselsutfall og færre inngripener i fødsel. Det samme gjelder fødende kvinner som har tilstedeværende jordmor med en-til-en-omsorg av jordmor i aktiv fødsel, sier hun.

Schjelderup-Eriksen er klar på at det alltid vil være et visst behov for keisersnitt ved kompliserte fødsler, og at må det vurderes i hvert enkelt tilfelle.

– Dette er med på å redde liv og helse til mor og barn. Keisersnitt er ikke alltid komplikasjonsfritt eller uten risiko.

Når det gjelder retten til selv å velge keisersnitt, skilles det mellom medbestemmelsesrett og bestemmelsesrett.

– Her må vi finne balansen mellom det etiske, mellommenneskelige og det medisinsk forsvarlige når kvinner ytrer ønsker om keisersnitt uten medisinsk indikasjon. Når det gjelder retten til å velge keisersnitt, er verken praksis eller lovgivning i Norge basert på at kvinner har rett til å velge keisersnitt, sier Schjelderup-Eriksen.

De største får mest risikofylte svangerskapene

– Er de geografiske forskjellene i keisersnittfrekvens naturlige?

– I Norge er det svært streng seleksjon for fødende kvinner. Det vil naturlig nok påvirke frekvensen geografisk siden de største fødeklinikkene tar imot kvinner med risiko i forbindelse med fødsel. Helse Bergen utpeker seg i positiv retning med lavere keisersnittfrekvens enn de andre store fødeklinikkene i landet, sier hun.

Minimumstjeneste

Schjelderup-Eriksen mener fødselsomsorgen ved landets sykehus har utviklet seg til mer og mer å bli en minimumstjeneste over hele landet.

– Slik finansieringssystemet er rigget, blir det fristende for økonomene i helseforetakene å ta ut det økonomiske potensialet som ligger i å bruke minst mulig ressurser på fødsels- og barselomsorg, sier hun.

Jordmorlederen sier det legges opp til sterk sentralisering med nedleggelser av føde- og nyfødtintensivavdelinger, kortere liggetid etter fødsel, sommerstengte fødeavdelinger, jordmødre sies opp på tross av økning i fødsler på store klinikker, og det igjen fører til bemanningsutfordringer i travle fødselsperioder.

– Dette understreker behovet for en offentlig utreding av hele fødselsomsorgen. Jordmorforbundet mener at denne utviklingen må snu. De økonomiske rammene må sikre faglig kvalitet. Når helsetap og prognosetap er viktig, er det vanskelig å se for seg deler av helsetjenesten der en slik logikk er mer relevant enn for fødselsomsorgen, sier Schjelderup-Eriksen.

Ifølge henne er det derfor mest samfunnsøkonomisk lønnsomt og fornuftig å sette inn optimalt med ressurser i fødselsomsorgen.