Stimulerer unødig mange

ULIKE FØDSLER: Jordmor Stine Bernitz jobber til daglig på Sykehuset Østfold Fredrikstad, og har tatt doktorgrad om fødende kvinner.

Stikkord

Stine Bernitz er overrasket over at en av to førstegangsfødende får riestimulerende midler.

Kvinner som føder på jordmorstyrt enhet får sjeldnere epidural eller riestimulerende midler enn kvinner som føder på normal fødeenhet eller spesialenhet. Det er et signifikant funn i jordmor Stine Bernitz sin doktorgrad.

– Men uventet mange fikk slike midler, både på jordmorstyrt enhet og på de andre fødeenhetene, sier Bernitz.

 

Tre fødetilbud

På sykehuset Fredrikstad, der hun jobber, er det tre typer fødetilbud. En fødestue, som er jordmordrevet, en normalenhet og en spesialenhet. Slik har det vært siden 2004, da Helse Sør-Øst ønsket å differensiere fødetilbudet mellom høyrisiko og lavrisiko. Bernitz, som blant annet har sittet i Nasjonalt råd for fødselsomsorg, etterspurte den vitenskapelige begrunnelsen.

Pål Øian, som da ledet rådet, satte i gang arbeidet med å gjøre en studie.

 

Studie

I 2004 gikk sykehuset over fra én fødeavdeling til tre, og det var en unik mulighet for å sammenlikne dem. Bernitz gjorde en randomisert, kontrollert studie med 1 111 deltakere. Alle var friske gravide med lav risiko for komplikasjoner under fødsel. Kvinnene ble randomisert til å føde på enten fødestue, normalenhet eller spesialenhet.

 

Valgte ikke

Studien viste at det var kostnadseffektivt å la friske kvinner med lav risiko føde på jordmorstyrt enhet framfor normalenhet eller spesialenhet, gitt at man regnet med samme belegg på de ulike fødeenhetene. Det er i tråd med WHOs retningslinjer om at fødsler bør skje på lavest mulig omsorgsnivå.

– Det var ikke så overraskende, sier Bernitz.

– Men jeg hadde en hypotese om at det ville være færre keisersnitt blant dem som fødte på jordmorstyrt enhet. Det var det ikke.

Det var heller ikke færre vakuumforløsninger.

– Hvordan forklarer du det?

– Kvinnene som deltok i studien min hadde ikke tatt et valg om hvor de ville føde. De som var med, måtte si seg villig til å bli randomisert til en av de tre enhetene. Altså var det ikke så viktig for dem hvor de fødte, bare det var trygt alle tre steder.

De fleste som ble spurt om å være med, sa nei. De ville bestemme selv.

– Jeg tror det er en stor forskjell mellom å ta et bevisst valg og selv velge hvor man vil føde, og derfor kan funnene mine bare generaliseres til kvinner som ikke har tatt et bevisst valg om hvor de vil føde, sier hun.

 

Stimuleres

Men kvinnene som fødte på jordmorstyrt enhet fikk i mindre grad epidural og riestimulerende midler enn kvinnene på de andre enhetene.

– Det gir samfunnet gevinst både i kroner og øre og kvinnene gevinst i form av færre intervensjoner, sier Bernitz.

Til tross for at kvinnene i studien i utgangspunktet var like, fikk de på normalenhet og spesialenhet oftere epidural og riestimulerende.

– Hvorfor er det sånn?

– Jeg kan ikke si noe om årsakssammenheng, jeg har bare påvist at det er sånn. Men jeg antar tilgjengelighet har noe å si. Det er nok lettere å ty til når det er for hånden.

– Hvordan reagerer jordmødre på dette funnet?

– De blir litt overrasket. Jeg tror det har gjort dem mer bevisste.

Hun presiserer at hensikten med å gi slike midler er å hjelpe kvinnen.

– Men selv om det er i beste hensikt, gir det ikke alltid det beste resultat.

 

Forberedes

Selv om det var mindre riestimulering på den jordmorstyrte enheten, var det uventet mange som ble stimulert også her. Sett under ett, fikk nesten halvparten av de førstegangsfødende slike midler. Fire av ti fikk selv om det ikke var bekreftet at fødselen gikk langsomt framover.

– Det var overraskende, selv om det er kjent fra andre studier, sier Bernitz.

– Dette er kvinner som gikk spontant i fødsel og som var friske. Det skulle ikke være noen grunn til at så mange måtte stimuleres. Hvorfor de likevel blir det, vil jeg forske videre på.

De som ikke hadde bekreftet langsom fødsel, men likevel fikk riestimulerende midler hadde økt risiko for å bli forløst med tang eller vakuum eller bli klippet.

– Hvordan kan bruken av riestimulerende reduseres?

– Jeg tror utfordringen er å forberede kvinnen på fødsel tidligere. De må informeres om valgene de har og få et bevisst forhold til dem. Det tror jeg reduserer bruk av både riestimulerende midler og andre intervensjoner.

– Men jordmødrene på sykehuset treffer ikke kvinnene før fødsel?

– Nei, vi må samarbeide med jordmødre i kommunen. I tillegg må jordmødre ha god kunnskap om den normale fødselen og at den tar tid.

 

Norske forhold

Hun er også opptatt av at det er rike, friske, hvite kvinner hun har forsket på.

– I Norge er vi opptatt av å redusere antall unødvendige keisersnitt og intervensjoner. I andre deler av verden er det motsatt, der er det nødvendig med flere.

Hun peker på Tsjad, med verdens laveste andel keisersnitt på 0,4 prosent.

– Det er altfor lavt, sier hun.

– At fødslene kom inn på sykehuset har vært en fantastisk gevinst med redusert dødelighet for både mor og barn. Men det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake, vi skal stadig bli bedre.

I det store og hele mener hun epidural eller ikke, drypp eller ikke, tross alt er snakk om marginer.

– Det går bra med de fleste som føder i Norge, uansett om de får epidural, riestimulerende eller keisersnitt. Men vi skal bevare fødselen som en normal, fysiologisk prosess, så får vi intervenere når det trengs. Målet er alltid et friskt barn og en frisk mor.

Jeg tror utfordringen er å forberede kvinnen på fødsel tidligere.