Sykepleiere er kompetente og nyter tillit. Derfor bør de utføre kosmetiske behandlinger

«Skjønnhetsindustrien blir løftet frem av bloggere og influencere. Ved å forherlige fillers, Botox og kirurgi bidrar de til et sterkt press», skriver sykepleier Tanja Vatnås i et innlegg på sykepleien.no.

Vatnås ber helseminister Bent Høie engasjere seg. Det er vanskelig å tolke henne annerledes enn at hun har problemer med at sykepleiere foretar kosmetiske og estetiske behandlinger, og at de «bruker» sykepleiertittelen som et kvalitetsstempel på behandlingene.

Men er det ikke nettopp det vi ønsker? At det at behandlingen utføres av en sykepleier, skal være en forsikring om at den setter helse, helbredelse, etikk og omsorg først?

Gode og hensiktsmessige tiltak

Ikke uventet kommer det reaksjoner fra sykepleierkolleger som føler seg krenket av at Vatnås nærmest beskriver dem som gribber som utnytter unge jenters dårlige selvbilde og streben etter å bli gode nok.

Selv representerer jeg det Vatnås kaller skjønnhetsindustrien. Akademikliniken har spesialisert seg på privat rekonstruktiv og plastisk kirurgi og tilbyr også kosmetiske og estetiske behandlinger. Hvert år utfører våre klinikker i Norge, Sverige og Danmark over 50 000 behandlinger. Det gir oss god oversikt over markedet, hvem som ønsker behandlinger, og hva de ønsker hjelp til.

Jeg er langt ifra enig i Vatnås’ betraktninger, men ønsker hennes initiativ velkommen. Bring helseminister Bent Høie inn i debatten om hva som er de gode tiltakene for de estetiske behandlingene vi her snakker om. Vi som representerer bransjen, deltar gjerne. For kan det hende at vi som møter kunder og pasienter hver dag, også kan bidra med nyttig innsikt?

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har fått stor oppmerksomhet for sitt initiativ overfor influencere og oppfordringen til å etablere nye etiske retningslinjer. Bransjen inviterte hun imidlertid ikke inn i varmen. Jeg tror mange ville blitt overrasket. Som seriøse aktører ønsker vi regulering og kontroll velkommen. Vi trenger imidlertid en diskusjon om hvilke som er de gode og hensiktsmessige tiltakene.

Skjerpet lovgivning

I Sverige har Akademikliniken vært en aktiv pådriver for strengere regulering av markedet. Som leder for bransjeforeningen Estetiska injektionsrådet har plastisk kirurg ved Akademikliniken, Ulf Samuelson, vært rådgivende bransjerepresentant for den svenske Socialstyrelsen (tilsvarende det norske Helsedirektoratet), som har levert et forslag til skjerpet lovgivning innenfor området plastisk kirurgi og estetiske injeksjonsbehandlinger.

I Sverige har markedet vært mindre regulert enn i Norge. Der har man imidlertid valgt å stille krav til behandlerne for å øke kundenes og pasientenes sikkerhet og for å sikre deres rettigheter. Behandlerne må fortelle om sin kompetanse, risikoen ved behandlingene og hva man bør tenke gjennom i forkant av en behandling.

Fritt frem for behandlere

I Norge kan nær sagt hvem som helst tilby injeksjoner med fillere ettersom det ikke klassifiseres som et legemiddel. Det er leverandørene som godkjenner behandlerne. Resultatet har vært en eksplosiv økning i antallet tilbydere, fra oversiktlige klinikketableringer til sporadiske behandlingsarenaer i kjellerlokaler og til og med i garasjer.

Ved klinikker som befinner seg i gråmarkedet, er etiske retningslinjer ofte fraværende, for ikke å snakke om at nødvendige hygienerutiner eller pasientforsikringer kan glimre med sitt fravær. I verste fall kan det oppstå komplikasjoner som verken registreres eller behandles skikkelig.

Gitt en slik utvikling: Er det ikke viktig at regelverket bidrar til å beskytte forbrukeren og pasienten nettopp ved å stille krav til behandlerne?

Sett krav til kompetansen

Vatnås påpeker det selv: Sertifiserte sykepleiere har den nødvendige kompetansen, og de nyter tillit. Burde ikke det være et argument for at nettopp denne yrkesgruppen skal gjennomføre behandlingene?

Jeg mener at sykepleiere og tannleger burde ha en ansvarlig lege med kompetanse innen komplikasjonsbehandling for å få lov til å tilby fillersbehandlinger. Gjennom ordninger som setter pasienten i fokus, kunne myndighetene begrenset ukritisk og risikabel bruk. Og burde ikke folk som ønsker injeksjoner, oppfordres til å sjekke kompetansen hos sin behandler?

Vi mener at både myndigheter og vi som aktører har et formidlingsansvar. Gjennom lite gjennomtenkt regulering kan man oppnå det motsatte. Et forbud mot saklig informasjon som kan bidra til at kunden kan ta mer bevisste valg, fører trolig bare til ytterligere grobunn for aktører som opererer i gråsoner.

Hvor går grensen mellom markedsføring og informasjon? Vi bidrar gjerne i diskusjonen om hva som er hensiktsmessige skillelinjer.

Utseendet betyr mye

Jeg vet at svært mange har dårlige assosiasjoner til kosmetisk kirurgi og estetiske behandlinger. Men jeg er like fullt overrasket over at mange uttaler seg så bastant om hvem som gjennomfører behandlinger, og hvorfor.

Etter å ha møtt mennesker og pasienter gjennom en lang karriere er jeg ikke i tvil: Utseendet er svært viktig for hvordan vi har det, for vår identitet og for hvordan vi oppfattes av omverdenen. Årsakene er åpenbart mange og langt fra skapt av oss som gjennomfører estetiske behandlinger.