Før- og etterbilder: Er det lov?

Sykepleien.no har fått en reaksjon etter at vi skrev om forbudet av før- og etterbilder i markedsføringen av kosmetiske kirurgiske inngrep, etter helsepersonelloven § 13 og dens tilhørende forskrift.

I artikkelen konkretiserer Susanne Lie i Helsetilsynet hva som faller inn under kosmetiske kirurgiske inngrep, og hun nevner blant annet bruk av sprøyter. Botox og Restylane er for eksempel behandlinger som foregår ved injeksjon. Lie er jurist og seniorrådgiver ved avdeling for spesialisthelsetjenester.

– Feil

Dette mener Karim Sayed er feil. Sayed er lege og lektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge hvor han underviser sykepleiere i kosmetisk dermatologi.

– Slik jeg oppfatter regelverket, er det lov å vise før- og etterbilder av fillerbehandlinger (hyaluronsyrefillere). Dette sier jeg i min undervisning, sier han.

I 2016 spurte en kollega av ham Helsetilsynet om det var lov å markedsføre fillerbehandling med før- og etterbilder. Vedkommende fikk beskjed om å spørre Helsedirektoratet.

– Direktoratet svarte at de anså injeksjon av fillere som «alternativ behandling», noe jeg ble forundret over, sier Sayed.

Han har også tidligere fått vite at man kan vise bilder av botoxbehandlinger, men at man ikke kan skrive «Botox», «botulinumtoksin» eller liknende i markedsføringen, siden det er et legemiddel.

Kan være forbudt

Vi spør Susanne Lie i Helsetilsynet om dette stemmer.

– Jeg kan dessverre ikke svare deg mer konkret enn hva som fremgår av forskriften. Der står det i merknadene til § 3 at bruk av «sprøyter» kan omfattes av forskriften, det samme gjelder «kanyler til utsuging eller deponering/implantasjon av kunstige materialer under huden». Både Botox og såkalte fillers settes med sprøyte, så det kan tenkes at slike behandlinger kan omfattes av regelverket, sier hun.

Lie påpeker at det er Helsedirektoratet som har ansvar for å gi generelle tolkningsuttalelser til regelverket. Statens helsetilsyn behandler enkeltsaker der de gjør en konkret vurdering av hva som faller innenfor regelverket i hver sak.

Ikke alternativ behandling

– Men stemmer det at dere anser injeksjon av fillere som «alternativ behandling», og at det derfor ikke kommer inn under helsepersonelloven?

– Vi har hatt en konkret tilsynssak til behandling som gjaldt både behandling med Botox og med fillers, og vi behandlet saken etter helsepersonelloven.

– Det vil si at dere ikke så på det som alternativ behandling i det tilfellet?

– Det er riktig. I den aktuelle saken vurderte vi ikke markedsføringen, men vi kom til at en lege blant annet ga en pasient uforsvarlig behandling med Botox og Restylane, jamfør helsepersonelloven § 4.

Lie legger til at det ikke er i strid med forbudet å vise frem før- og etterbilder i konsultasjon med kunden/pasienten dersom hensikten er å vise forventet resultat.

Skille mellom medisinsk og kosmetisk

Vi spør Helsedirektoratet om det er lov med før- og etterbilder i markedsføringen av injeksjonsbehandling av fillers og toksiner. Vi får svar på e-post fra avdelingsdirektør Anne Louise Valle:

– Kosmetiske inngrep som ikke har medisinsk indikasjon, er ikke helsehjelp og faller i utgangspunktet utenfor helsepersonelloven. Estetisk behandling/kosmetiske inngrep, herunder hvem som kan utføre dette, er dermed ikke eksplisitt regulert i helselovgivningen.

Valle klargjør også at heller ikke Helsedirektoratet ser på dette som alternativ behandling.

– Alternativ behandling definert som helserelatert behandling. Kosmetiske inngrep er estetisk behandling og er ikke helserelatert.

Viser tilbake til Helsetilsynet

Men samtidig påpeker Valle at det er Statens helsetilsyn som skal føre tilsyn med markedsføringen av kosmetiske inngrep – og fra dem har vi jo allerede fått bekreftet at de mener slik injeksjonsbehandling kan falle inn under forbudet av før- og etterbilder.

– Det er ingen uenighet mellom Helsedirektoratet og Helsetilsynet her, sier Valle og forklarer:

– Når helsepersonell utfører estetiske behandlinger/kosmetiske inngrep vil det bero på en konkret vurdering i hvilken utstrekning helsepersonellovens bestemmelser vil komme til anvendelse. Og når helsepersonell markedsfører på denne måten, vil det kunne rammes av forskriften om markedsføring av kosmetiske inngrep.

Hun legger til at det er Fylkesmannen/Statens helsetilsyn som fører tilsyn med om helsepersonell opptrer faglig forsvarlig.

– Kan ikke utelukke injeksjonsbehandlinger

Det er Lie fra Helsetilsynet enig i:

– Statens helsetilsyns rolle er å ta stilling til om konkrete tilfeller av markedsføring av kosmetiske inngrep rammes av forskriften. Der helsepersonell utfører inngrep som defineres som kosmetisk kirurgi i forskriftens forstand, vil forbudet mot før- og etterbilder gjelde. Vi kan ikke utelukke at dette vil kunne gjelde injeksjonsbehandlinger når helsepersonell utfører inngrepet, sier hun.

– Det virker som om Helsedirektoratet overlater til Helsetilsynet å tolke loven her?

– Det blir konsekvensen av at det er vanskelig å gi et ja/nei-svar på spørsmålet. Vi må i den enkelte sak ta konkret stilling til hva vi mener rammes av lovverket. Generelt kan sies at helsepersonell som utfører kosmetiske inngrep, må være forberedt på at det kan bli ført tilsyn med virksomheten – fra Statens helsetilsyn og andre, sier Lie.

Valle hos Helsedirektoratet minner om at i tillegg vil alminnelige regler om markedsføring i forbrukerforhold regulere denne typen virksomhet:

– Forbrukertilsynet kan sanksjonere mot markedsføring som er i strid med markedsføringsloven.

Vil berøre mange

Karim Sayed er glad for at myndighetene likevel ikke ser på dette som alternativ behandling, og at helsepersonelloven dermed må gjelde.

– Det betyr at useriøse aktører i bransjen kan bli luket ut og at de stilles til ansvar hvis det skulle oppstå alvorlige komplikasjoner.

Men han synes ikke svarene fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet er gode eller klare nok.

– Det har utviklet seg en praksis der alle, både sykepleiere og leger, legger ut slike bilder i markedsføringen. Dersom direktoratet mener at dette er i strid med loven, må de si det klarere. Og da er det veldig mange som må endre på markedsføringen sin, sier Karim Sayed.

Han har inntrykk av at alle er opptatt av å følge regelverket.

– Ingen vil vel ha en tilsynssak mot seg, men Helsetilsynet og -direktoratet kunne gjort det mye enklere for oss hvis de kunne sagt et klart ja eller nei på om dette er lov. Jeg synes det er rart at de på et så konkret spørsmål svarer at de må se på hvert enkelt tilfelle. Enten er det lov, eller så er det ikke lov. Det hadde vært fint med en konkret avklaring, sier han.