fbpx Rådet for sykepleieetikk setter spørsmålstegn ved estetisk medisin Hopp til hovedinnhold

Rådet for sykepleieetikk setter spørsmålstegn ved estetisk medisin

REGULERING AV ESTETISK MEDISIN: Arne Okkenhaug i Rådet for sykepleieetikk sier er at det er naturlig at lovgivere skal inn i bildet når det kommer til regulering av estetisk medisin. Foto: Roger Ørndahl

– Markedsføringen av estetisk medisin undergraver både våre yrkesetiske retningslinjer og seriøse aktører i bransjen, forteller Arne Okkenhaug, medlem i Rådet for sykepleieetikk.

Rådet for sykepleieetikk har, i sammenheng med en henvendelse fra Legeforeningen om estetisk medisin, diskutert sentrale spørsmål om hvorvidt virksomheten er faglig eller etisk forsvarlig. 

I en uttalelse om saken skrevet av lederen av Rådet for sykepleieetikk, Elisabeth S. Kjølsrud, og de to medlemmene Arne Okkenhaug og Håkon Johansen, uttrykker de en bekymring for unge mennesker som blir påvirket av praksisen rundt estetisk medisin.

– Målet med denne saken som vi har diskutert, er refleksjon rundt praksisen av estetisk medisin, sier Arne Okkenhaug til Sykepleien.

RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK: Rådet mener det er foruroligende at virksomheter kan gripe ubedt inn i livet til mennesker gjennom markedsføring med tilbud om forbedring av utseende. Okkenhaug er ikke avbildet her. Foto: NSF kommunikasjonsavdeling

Sterke markedskrefter påvirker

Okkenhaug forteller at det er viktig for rådet at det blir debatt rundt saken, men presiserer at hensikten deres ikke er å kutte ut praksisen av estetisk medisin.

– Vi forstår at friske mennesker ønsker å forbedre utseendet sitt hvis de har muligheten, sier han.

– Hovedbekymringen vår rundt estetisk medisin er at unge mennesker blir påvirket av sterke markedskrefter i samfunnet som setter oppfatningen av hva som er et normalt utseende på prøve, legger han til.

Okkenhaug påpeker at innlegg hos populære bloggere kan bli oppfattet som en oppskrift på kroppspress. Bloggere som reklamerer for kosmetiske behandlinger med rabatt, synliggjør veldig godt at bransjen har sklidd ut.

– Lesere får tilbud om 20 prosent rabatt på sprøytestikk med Restylane og Botox i ansiktet. Vi er inne i en tid hvor depresjon og spiseforstyrrelser hos unge jenter som er knyttet til et negativt kroppsbilde, er et alvorlig og voksende samfunnsproblem. Statistikk fra ungdata bekrefter dette, sier han.

– Vi vil også trekke frem at det er en viss fare for skade ved injisering av fillers og Botox, legger han til.

– Kan medvirke til et folkehelseproblem

Ifølge Okkenhaug mener rådet at praksisen kan gi inntrykk av at friske mennesker har et helseproblem, og legger til at det er bekymringsfullt når dette blir formidlet fra helsepersonell i tillegg – noe som kan bryte med sykepleiens grunnlag, som er barmhjertighet, omsorg og respekt.

– Praksisen kan medvirke til utvikling av et folkehelseproblem, fordi unge mennesker ønsker å leve opp til et ideal hvor utseendet spiller en stor rolle, sier Okkenhaug.

– Selv om mange kosmetiske sykepleiere som møter dilemmaer på jobb med unge personer, tar hensyn og trår forsiktig, når ikke alltid argumentene deres inn. Og hva gjør de da? Det burde absolutt være høyere aldersgrenser enn 18 år på slike behandlinger, påpeker han.

– Det er nødvendig med grenseoppganger i estetisk medisin. Når helsesøstre samarbeider med foreldre og barn for å styrke selvfølelsen til de unge, kan de hjelpe dem å akseptere seg selv slik de er. Dette er et helse- og forebyggende arbeid som står helt i kontrast til et budskap om at kroppen din ikke er god nok slik den er, sier han.

Etiske retningslinjer blir satt på prøve

– I behandlingen av saken har vi løftet frem noen av punktene i de yrkesetiske reglene for sykepleiere som blir satt på prøve i denne bransjen, sier Okkenhaug og viser til to punkter:

  • «Sykepleieren medvirker ikke til markedsføring, kommersiell virksomhet eller annen påvirkning som svekker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen».
  • «Sykepleieren verner om fagets omdømme og skal ved offentlig opptreden gjøre det klart om hun/han opptrer på vegne av seg selv, yrkesgruppen eller andre».

– Markedsføringen som foregår i deler av industrien, kan føre til svekket tillit til profesjonen, og dermed kan både praksisen og sykepleierens omdømme bli satt på spill, utdyper han.

I uttalelsen Okkenhaug, Kjølsrud og Johansen har skrevet, trekker de frem at det er foruroligende at virksomheter kan gripe ubedt inn i livet til mennesker gjennom reklame og markedsføring med tilbud om forbedring av utseende.

Må ta ansvar

Okkenhaug tenker det er naturlig at lovgivere skal inn i bildet når det kommer til regulering av estetisk medisin, og at alle som er opptatt av etikk i helse, også er naturlige aktører.

– Markedsføringen av estetisk medisin undergraver både våre yrkesetiske retningslinjer og seriøse aktører i bransjen. Vi som samfunn og medier må ta ansvar med å bidra til å løfte debatten, og alle vi som har en helseprofesjonsutdanning må også ta ansvar i sammenheng med å komme med innspill, sier han.

Les også: