Vi bør bli helsesykepleiere

Jeg må si meg så fornøyd med det jeg håper blir vår nye tittel, helsesykepleier. Hvorfor? Denne tittelen er for det første kjønnsnøytral, og for det andre bygger den både på vår grunnkunnskap som sykepleier og på vår spesialisering innen helse.

Jo da, jeg har forståelse for kritikken, at det er paradoksalt at man skal ha både «helse» og «syke» i en og samme tittel. Men vi må ikke glemme hva ordet «sykepleie» faktisk betyr, og hva det innebærer. Ifølge Norsk Sykepleierforbund er sykepleiens særegne funksjon «å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov».

LES:  Den nye helsesøster-tittelen er klar

LES:  Språkrådet sier ja til kjønnsnøytral helsesøster

En unik rolle

Som helsesøster er hovedarbeidet å forebygge sykdom og å fremme helse på både primær-, sekundær- og tertiærnivå. Vi tar utgangspunkt i en helsefremmende modell, der vi i hovedsak jobber med friske barn og unge og deres familier, og avdekker der de trenger videre oppfølging.

Det å kartlegge og kunne henvise videre ved ekstra behov, både til primærhelsetjenesten og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, er en stor del av min arbeidshverdag. Samtidig som mye handler om å normalisere og veilede ungdom når det står på.

Som helsesøster i skolehelsetjenesten snakker man med mange unge som har opplevd en eller annen form for omsorgssvikt, et traume eller andre vanskelige ting i livene sine. Dette kan gå ut over den enkeltes ungdomstid, familien, og de grunnleggende behovene for å ha det trygt rundt seg og å forstå seg selv og verden og sine tanker og følelser. Vi har en unik rolle der vi kan bidra med å forebygge sykdom og fremme helse ut fra kunnskapen vår.

Mer spesialisert

Jeg jobber forebyggende og helsefremmende på både gruppe- og individnivå. I min jobb som helsesøster har jeg helt klart hatt bruk for min grunnleggende kunnskap som sykepleier i forståelsen av menneskets grunnleggende behov.

Det handler altså om omsorg og faglige vurderinger. Det å spesialisere meg innen helse har dermed gitt meg en mulighet til å bygge videre på min forståelse, og har hjulpet meg i jobben med å fremme unges grunnleggende behov og til å forstå hvor ulike disse behovene kan være, og hvordan man kan veilede videre.

Helsesøster var en videreutdanning fra det som den gang het sykesøster. Ordet «sykesøster» har for lengst blitt kjønnsnøytralt. Sykesøster og sykepleier innebærer og betyr i stor grad mye av det samme – den store forskjellen er at de faglige og praktiske kvalifikasjonene til sykepleien har utviklet seg, noe som (heldigvis) vil fortsette også i fremtiden.

Det samme gjelder helsesøster. Utdanningen er blitt lengre og mer spesialisert, og flere tar master i helsesøsterfag. Det er da urovekkende at bare 38 prosent av dem under 25 vet at vi har en grunnutdanning som sykepleier.

Vi trenger mangfoldet

Tilbake til det kjønnsnøytrale: helsesykepleier kontra helsesøster. Vi trenger menn, og vi trenger mange menn. Vi trenger å være kvinner og menn som sammen kan møte gutter og jenter, og deres foreldre, kvinner og menn. Vi trenger å være kjønnsnøytrale i yrket vårt, og vi trenger mangfoldet for å utøve profesjonen på en enda bedre måte. En ny tittel som tilsier nøytralitet, hjelper på.

Jeg tror ikke det er ordet «helsesøster» som ligger til grunn for samfunnets tillit til tjenesten, men snarere hva tjenesten faktisk innebærer. Jeg vil si JA til mer kjønnsnøytralitet og økt mangfold, JA til at flere vet om min sykepleierfaglige grunnutdanning, og JA til en spesialisert profesjon. Og på bakgrunn av disse kvalifikasjonene sier jeg JA til det videre arbeidet med å forebygge sykdom og fremme helse.