Den nye helsesøster-tittelen er klar

Og hva er den nye tittelen de anbefaler?

Helsesykepleier. Det bør fremtidige helsesøstre hete.

Det er styret i faggruppen som har bestemt seg for å gå fra helsesøster til helsesykepleier.

– Godt utført

I et bitte lite møterom i Norsk Sykepleierforbunds (NSF) lokaler midt i Oslo har styret hatt saken på bordet. En arbeidsgruppe kom med tre forslag til styret. Dette ble lagt frem i går, 30. mai. I dag er svaret klart: Styret går for endring.

LES om hvorfor arbeidsgruppen vil endre navn

«Det er på tide å takke helsesøstertittelen for godt utført arbeid og ønske en ny velkommen», står det i begrunnelsen fra styret i Landsgruppen av helsesøstre (Lah).

Kristin Waldum-Grevbo er faggruppeleder for helsesøstrene. Hun har også vært med i arbeidsgruppen.

– Hva føler du nå?

– Jeg er veldig lettet over å ha landet en sak som har vært tema i mange tiår. Det har vært gjort et grundig arbeid, som flertallet i styret stilte seg bak, sier hun.

Det var seks stemmeberettigede på møtet.

– Heftige diskusjoner?

– Styret ønsket, og fikk, en grundig redegjørelse for prosessen som lå bak arbeidsgruppens forslag.

Landsmøtet i ryggen

Bakgrunnen for dette vedtaket er vedtaket som ble gjort på NSFs landsmøte i 2015: Et ønske om at alle spesialsykepleiere bør ha kjønnsnøytrale titler.

Forbundsstyret nedsatte en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere helsesøstertittelen. Arbeidsgruppen besto av representanter fra Lah NSF og ulike avdelinger i NSF.

Det er ikke opp til NSF eller faggruppem å innføre ny tittel. Styret vil anbefale helsemyndighetene å vedta endringen.

Hadde tre forslag

– Arbeidsgruppen hadde tre navneforslag. Hva var de?

– Helsesykepleier, helsesykepleier for barn og unge og spesialsykepleier – barn og unges helse. Men gruppen har vurdert en mengde forslag. Mange var titler med mange ord. Styret støttet arbeidsgruppens anbefaling om en enkel, bruksvennlig, forståelig tittel, sier Waldum-Grevbo.

Hun mener tittelen uansett ikke kan romme arbeidsoppgavene til fulle.

– Den må følges av en nærmere beskrivelse av helsesøstres kompetanseområde. Det er jo interessant at bare halvparten av befolkningen vet at helsesøstre er sykepleier med spesialutdanning.

Føler vemod

– Sykepleier var et krav å ha med i tittelen?

– Nei, men styret mener at det tydeliggjør kompetanse å ha det med. Ved å beholde ordet helse, knyttet til ordet sykepleier, signaliserer vi at vi jobber helsefremmende og forebyggende.

– Hva vil du si til dem som nå er skuffet over at tradisjonsrik tittel ønskes farvel?

– Jeg tror mange vil føle en type vemod. Vi ønsket å motvirke at ulike titler oppstår rundt omkring.

– For eksempel på grunn av manglende kjønnsnøytralitet?

– Ja, blant annet. Men flere steder har det vært prosesser for å få til en tittelendring fordi «søster» oppleves gammeldags og lite beskrivende for det kunnskapsyrket vi faktisk har.

– Modernisering

Faggruppelederen opplever dette mer som en modernisering enn en tittelendring.

– Var det noe sånt du så for deg, for du har jo lenge ønsket en navneendring?

– Jeg har vært opptatt av ikke å være forutinntatt før prosessen startet. Vi ville gå nøye inn i fordeler og ulemper ved en endring.

Hun viser til spørreundersøkelsen blant landets helsesøstre: Den største gruppen, 42 prosent, ville ha tittelendring. En god del var usikre og cirka 30 prosent var mot.

– Jeg har også vært opptatt av at navnet skulle være enkelt, føyer hun til.

– Etter råd fra Språkrådet, kanskje?

– Språkrådet ble invitert, men ønsket heller å vurdere det ferdige forslaget.

Tror det blir ja

Tittelen helsesykepleier skal nå anbefales helsemyndighetene.

– Hvordan blir det mottatt der, tror du?

– Mange politikere har vært opptatt av at tittelen bør endres, og at fagmiljøet selv bør være de som kommer med forlaget.

– Så de kan ikke si nei?

– Nei, det ville forundre meg. Tittelendringen er tross alt mer å regne som en oppussing og tydeliggjøring enn en endring. Det kan jo sammenlignes med at sykesøster ble byttet ut med sykepleier. Syns jeg da, sier Kristin Waldum-Grevbo.