Dette dør vi av

Folkehelseinstituttet presenterte i dag nye tall fra Dødsårsaksregisteret. Tallene viser at vi fremdeles dør av de store folkesykdommene som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer og demens. Men for noen av sykdommene har dødeligheten blitt redusert.

– Det er flere årsaker til dette, både at vi har blitt flinkere til å unngå risikofaktorer slik som røyking, og at behandlingen har blitt bedre for mange sykdommer. Hva som viktigst vil være forskjellig fra sykdom til sykdom, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret på Folkehelseinstituttets hjemmeside.

Flere nordmenn, men færre dødsfall

– I forhold til folketallet har vi nå færre dødsfall per år enn før. Dette betyr at gjennomsnittsnordmannen stadig blir eldre, sier Lycke Ellingsen.

Vi blir flere og flere nordmenn, likevel er antall dødsfall de siste fem årene redusert i den norske befolkningen – fra 41.346 i 2011 til 40.609 i 2016.

Forventet levealder øker

– Forventet levealder har aldri vært høyere i Norge enn nå. En gutt som ble født i Norge i 2016 kan i gjennomsnitt forvente å leve til han er 80,6 år, mens en jente kan forvente å leve i 84,2 år, sier Lycke Ellingsen.

For fem år siden var tallene henholdsvis 79,0 og 83,5 år. Den forventete levealderen øker både for menn og kvinner, men raskere for menn. Avstanden mellom kvinner og menn blir altså mindre.

Like mange dør av svulster som hjerte- og karsykdom

På landsbasis tar hjerte- og karsykdommer og kreft og andre svulster omtrent like mange liv per år, rundt 11.000. Dette tilsvarer i underkant av 28 prosent av dødsfallene for hver av disse to sykdomsgruppene, til sammen cirka 56 prosent.

– Det er nok også en del dødsfall på grunn av hjertesykdom som skjuler seg i gruppen med ukjent dødsårsak, slik at det reelle antallet er høyere. På den annen side er de som dør av kreft i gjennomsnitt yngre – 74 år – enn de som dør av hjertesykdom – 83 år. Man kan dermed si at kreft tar flere leveår fra befolkningen enn hjertesykdom, sier Lycke Ellingsen.

Lungekreft og tykktarmskreft tar flest liv

De krefttypene som tar flest liv for begge kjønn samlet, er kreft i lunge og tykktarm. For menn er det også hyppig med kreft i blærehalskjertelen (prostata) og for kvinner brystkreft.

Det var en økning i dødeligheten av lungekreft fram til rundt 2005, men etter det har det vært en nedgang. Likevel er fremdeles lungekreft den kreftformen som tar flest liv.

– Vi har også sett en nedgang i dødeligheten av andre store kreftsykdommer som kreft i magesekk, tykktarm, bryst og blærehalskjertel, sier Lycke Ellingsen.

Lengre liv gir mer demens

Dødeligheten av demens øker fortsatt og utgjør nå cirka 9 prosent av dødsfallene.

– Dette skyldes hovedsakelig at stadig flere blir gamle nok til å utvikle en demenssykdom, dels at legene ser ut til å ha blitt flinkere til å føre demens som diagnose på dødsmeldingen, sier Christian Lycke Ellingsen.

Videre har andelen som dør av luftveissykdommer, slik som kols og lungebetennelse, vært ganske konstant på rundt 10 prosent de siste årene, mens vel 6 prosent dør av skader og forgiftninger.

… Og her dør vi

Vestlendingene lever lenger enn andre nordmenn

Tallene viser i tillegg at det er regionale forskjeller. For eksempel lever Vestlendingene tre år lenger enn folk i Finnmark og i noen fylker på Østlandet. Høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer forklarer mye av forskjellen, ifølge dødsårsaksstatistikken.

– Dette tyder på at vestlendingene er blant de sunneste her i landet. Det kan ha sammenheng med livsstilsfaktorer som kosthold, alkoholbruk og røyking, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Folkehelseinstituttet.

De siste ti årene har dødeligheten vært høyest i Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane. For tiåret 2006–2015 var dødeligheten i det nordligste fylket om lag 18 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens den i Sogn og Fjordane var 10 prosent lavere enn dette gjennomsnittet.