fbpx – Ja, flere bør få dø hjemme Hopp til hovedinnhold

– Ja, flere bør få dø hjemme

Astrid Rønsen
TRYGGHET: Kompetanse og organisering  må til for at flere kan dø trygt hjemme, påpeker Astrid Rønsen, som er sykepleier og leder Hospiceforum Norge. Foto: Marit Fonn

– Det hjelper ikke å pøse på med fagfolk hvis ikke pasient og pårørende føler seg trygge hjemme, sier sykepleier Astrid Rønsen.

 

– Bør flere dø hjemme?

Sykepleien har stilt dette spørsmålet til fire personer det angår - tre av dem er sykepleiere og én er lege. 

Norge er på sisteplass i hjemmedød. Samtidig ønsker de fleste å få være hjemme den siste tiden.

Bare 14 prosent dør hjemme i Norge, mens det for eksempel i Nederland er 34 prosent som dør hjemme.

Les om  hvorfor Norge er på sisteplass i hjemmedød

Se hva de fire fagpersonene svarer: 


Hospiceforkjemperen

–  Ja, de som ønsker det, sier Astrid Rønsen, sykepleier og leder i Hospiceforum Norge.

– Erfaringer med Ambulant Hospiceteam på Rome­rike for vel ti år siden viste at tre ganger så mange valgte å være hjemme og å dø hjemme, sammenliknet med gjennomsnittet. Det handler om å ha stødige fagfolk – i sær­deleshet sykepleiere. Det hjelper ikke å pøse på med fagfolk hvis ikke ­pasienten, og ikke minst pårørende, er trygge på at de får den hjelpen og støtten de trenger. Stikkord er kompetanse og ­organisering, sier Astrid Rønsen.


– For få fastleger

–  Undersøkelser viser at flere ønsker å dø hjemme hvis det legges til rette for det. Jeg mener dette er svært viktig å få til, sier Kari 
Sollien, fastlege og leder i Allmennlegeforengen.

Kari Sollien
Foto: Allmennlegeforeningen

– I livets sluttfase kan det være behov for kontakt med fastlegen daglig, både i form av sykebesøk og på telefon. Befolkningen har rett til en tilgjengelig fastlege for nødvendig behandling og oppfølging.

– Dessverre strekker ikke alltid kapasiteten til for å følge opp denne pasientgruppen i den grad det er behov for det. Derfor er det viktig å ha nok fast­leger. I dag er det for få. Minst like viktig er kapa­sitet og kompetanse i hjemmetjenesten, påpeker Kari Sollien.


– Verst når man ikke får puste

– Ofte er pasient, og særlig pårørende, for utrygg, sier Berit Daae Hustad, avtroppende leder i Rådet for ­sykepleieetikk.

– Det skyldes manglende ­kompetanse hos de som kommer hjem. Å skape egne team for hjemme­død er vanskelig, og det blir for mange involverte.

Bilde av Berit Daae Hustad, leder i Rådet for sykepleieetikk
Foto: Marit Fonn

– Utrygg­heten gjelder ofte smerte- og kvalme­behandling. Men ingenting skaper mer angst enn når man ikke får puste. Når det er mange ufaglærte som kommer hjem, vil de heller på sykehus. Mange flere ønsker nok å dø hjemme i kjente om­givelser med familien rundt seg, men det praktiske er ikke lagt til rette. Dette burde det absolutt arbeides med, men er  Berit Daae Hustad


– I Søndre Land kan flere dø hjemme

– Jeg er heldig som har 16 årsverk med sykepleiere. Derfor kan vi legge til rette for dem som ønsker å dø hjemme, i samarbeid med fastlegen og kreftsykepleier, sier Marianne E. Lundberg, leder for hjemmesykepleien i Søndre Land.

Marianne E. Lundberg
Foto: Privat

– Hos oss er det mulig at enda flere kan dø hjemme. Vi bruker spesielle medikamentskrin når det er behov for symptom- og smertelindring for døende, sier Lundberg.

– Vi har også hatt et prosjekt om å tilrettelegge for at også psykisk utviklingshemmede også skal kunne­ få dø i eget hjem. Mange kommuner har for få sykepleiere, men jeg håper mange flere kan la pasientene som ønsker det få anledning til å dø sammen med sine, sier hjemmesykepleie-lederen.

Les om forskere som vil ha døden tilbake til hjemmet

Les om Sonja som vil dø hjemme

Les også:  – Det viktigste er ikke hvor du dør

Les også: Døden tar sin tid

Dessverre strekker ikke alltid kapasiteten til.

Kari Sollien, Allmennlegeforeningen

Det praktiske er ikke lagt til rette.

Berit Daae Hustad, Rådet for sykepleieetikk

Jeg er heldig som har 16 årsverk med sykepleiere.

Marianne E. Lundberg, hjemmesykepleien
Les også: