Tid er også god helsepolitikk

Mennesker trenger andre mennesker. Særlig viktig er det når helsa svikter og sykdom rammer. Er velferdsstaten, som politikere kaller et «spleiselag», egentlig et eneste stort bingolotto? Går effektiviseringen i Helse-Norge rett og slett på helsa løs?

Skrantende

Tenk bare på den skrantende følelsesmessige oppfølgingen i helsesektoren. Jeg tenker på helsepersonells tid til å snakke og lytte. Å bli sett og forstått er et fundamentalt viktig behov i vårt velferdssamfunn – for alle mennesker, ikke bare for syke og pleietrengende.

Tenker politikere og byråkrater på at tid også kan være god helsepolitikk? Tid til nærhet og kontakt? Det er noe som stadig blir mer berettiget i vårt ego-samfunn. Kanskje er denne viktige helsemessige faktoren undervurdert i vårt moderne og stadig mer effektiviserte helsevesen?

Hva sier vitenskapen? Jo, den forteller oss at mennesker som lever i et miljø hvor de mottar lite respons og oppmerksomhet, oftere opplever å få emosjonelle problemer. Ensomhet kan se ut til å svekke immunforsvaret. Og det forteller oss at psyken vår i forbløffende stor grad også påvirker vår fysiske helse. Kropp og sinn er to sider av samme sak. Heldigvis er det blitt økt bevissthet rundt dette siste årene.

Spesielle omsorgsbehov

Det er viktig å se begrepet «helse» i et større perspektiv. Både politikere og andre; hvor ofte tenker vi på at medmenneskelighet kanskje kan være like helsebringende og helende som vitaminer?

Et eksempel på noen som får til dette er Nordseter sykehjem i Oslo. Der er medisinbruken kuttet ned på, og sykehjemmet har satset mer på ulike miljøtiltak. Resultatet er økt livskvalitet for pasientene.

Det er spesielle omsorgsbehov knyttet til alderdom, sorg og sykdom. Dette er en av de største utfordringene vårt helsevesen står overfor.

La oss ikke glemme dette nå som «velferdsstaten» stadig debatteres – og reformeres!