– Å redusere medisinbruken kan være rene mirakelkuren

Nylig gjorde sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard en opptelling ved sykehjemmet hun jobber, og fant at hennes pasienter i gjennomsnitt står på 2,8 faste legemidler, inklusiv kremer, avføringsmidler og øyedråper.

– Jeg er overrasket over det lave antallet, sier hun.

– Vi jobber aktivt for å rydde opp i medisinlistene til pasientene. Målet har ikke vært å komme så langt ned som mulig, men at pasientene får riktige medisiner, som de har nytte og glede av.

Les også:Bytter ut medisiner med omsorg

Fikk spørsmål

I tillegg til å jobbe på Bekkelagshjemmet, reiser Pernille Bruusgaard landet rundt og underviser i riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenesten.

Ideen om å gjøre en opptelling kom etter en konferanse hvor hun hadde snakket om nettopp dette.

Hun fikk direkte spørsmål om hvor mange faste medisiner hennes egne pasienter står på i gjennomsnitt. Det konkrete tallet hadde hun ikke der og da.

På en tilfeldig dag satte hun seg ned og gjorde opptelling på medisinkortene til de 46 pasientene ved Bekkelagshjemmet. De to helt nyinnflyttete ble ikke regnet med.

Under gjennomsnittet

Pasientene er fordelt på to somatiske avdelinger.

Svaret var altså at de fikk 2,8 faste medisiner i gjennomsnitt.

Den som fikk flest faste medisiner, fikk 6 hver dag. 

Ifølge Regjeringens  Demensplan 2020 bruker beboere på sykehjem i gjennomsnitt 7 legemidler, og 1 av 3 beboere bruker minst ett overflødig legemiddel (side 32). 

Fulgt med over tid

I Helsedirektoratets veileder for legemiddelgjennomganger, vises det til at om lag 10 prosent av alle innleggelser av eldre i medisinsk avdeling er forårsaket av legemiddelrelaterte problemer.

Fra nyttår ble det forskriftsfestet at alle sykehjemspasienter skal ha en gjennomgang av medisinlistene ved innleggelse på langtidsavdeling, og deretter minst en gang i året, samt når det er nødvendig ut fra forsvarlighetshensyn.

Bruusgaard forteller at hun har hatt et spesielt fokus på medisinbruken for sine pasienter i flere år. Det mener hun kan være en forklaring på at det var et så lavt antall faste medisiner da hun gjorde opptellingen.

Reagerer på lange medisinlister

Bruusgaard går gjennom medisinlistene hver gang en ny beboer flytter inn på Bekkelagshjemmet.

Hun reagerer på at mange har lange medisinlister.

– Når listen inneholder flere enn 5 ulike legemidler, mister vi oversikten over hvordan de virker på hverandre og på kroppen, sier hun.

Forventet levetid er under to år når pasientene flytter inn i sykehjem, viser hun til.

– Vi må tørre å ta diskusjonen om hvor lenge vi skal forebygge med medisiner som kanskje gir daglige ubehagelige bivirkninger.

– Erfaringen min er at vi kan fjerne mange medisiner uten at det skjer noe som helst med pasienten.

Vil ha debatt om medisinering

Nå ønsker hun å løfte debatten med det hun mener er en overmedisinering av alvorlig syke eldre. Hun ønsker debatt om dette i fagmiljøet og i offentligheten.

– Vi har ca 40 000 sykehjemsplasser, og nesten halvparten av alle dødsfallene skjer i sykehjem. Hvordan vi medisinerer menneskene i denne siste fasen angår mange av oss.

Pasientene skal ikke stå på en haug med medisiner de ikke har nytte av, fastslår hun.

– Pårørende og de pasientene som er i stand til det, må etterspørre en kritisk gjennomgang av medisinlistene. De må spørre: «Bli jeg virkelig friskere av å bruke 15 ulike legemidler i døgnet?»

I en studie blant sykehjemsbeboere i Bergen brukte pasientene i gjennomsnitt 11,5 legemidler, og det ble påvist 5,5 legemiddelrelaterte problem per pasient. Studien viste videre at 33 prosent av de legemiddelrelaterte problemene var relatert til unødvendig bruk av legemidler.

Tar med pårørende

Bruusgaard mener samarbeid med pårørende er essensielt for å rydde i medisinlistene.

– Ved innkomst har vi et møte med pårørende, der vi spør om det er greit at vi ser gjennom og rydder opp i medisinene pasienten står på. Ofte får vi tilbakemelding om at de har ønsket dette lenge, og synes mor eller far står på veldig mange medisiner. I samtaler med pårørende kan det også komme frem at de har forsøkt å ta bort medisin mot for eksempel depresjon tidligere, og at det gikk helt galt. Da starter vi ikke med å fjerne den, sier hun.

Noen pasienter er også knyttet til medisinene sine, som de har tatt i mange år, og tror kanskje at de ikke overlever uten.

– Slikt snakker vi sammen om, og jeg tar hensyn til det i mine beslutninger, sier hun.

Nedprioriterer legemiddelsikkerhet

En forskningsartikkel publisert i Sykepleien Forskning i desember i fjor, viser at nye refomer og tidstyver som rengjøring, matlaging og dårlige IKT-løsninger fører til at sykepleiere nedprioriterer sikkerhetstiltak knyttet til legemiddelbehandling i sykehjem.

Studien konkluderte med at sikkerhetstiltak ikke fungerer tilfredsstillende, og at det er et udekket behov for legemiddelkompetanse i sykehjem.

Tverrfaglig

Bruusgaard mener at ved å jobbe tverrfaglig med miljørettede tiltak, kan mange problemer løses uten å gå til medisinskapet.

– Det er mye som kan vurderes før en pille: Kommer søvnløsheten av at det er for varmt på rommet? Blir ryggsmertene bedre av en tilpasset pute i ryggen? Er det noe fysioterapeuten kan gjøre? Trenger pasienten først og fremst noen å snakke med?

Ikke sparetiltak

Men hun holder ikke tilbake på nødvendige medisiner. Det er ikke et sparetiltak, understreker hun:

– Vårt mål er at pasienten skal ha de medisinene han eller hun trenger, ikke flere og ikke færre.

Nedtrappingen skjer langsomt. 

– Vi evaluerer etter hvert. Kanskje kommer hjertesvikten tilbake i forbindelse med en infeksjon, da må pasienten begynne på medisinene igjen.

– Når vi tar bort legemidler, ser vi mange ganger at pasientene får bedre appetitt og kvikner til. Jeg har sett flere pasienter reise seg fra sengen og rullestolen og gå igjen. Å redusere medisinbruken kan være rene mirakelkuren!

Etatsoverlege: – Riktig er viktigst

– Jeg mener at det ikke er antallet legemidler i seg selv som er viktig, men at pasienten får de riktige medisinene, sier overlege i Sykehjemsetaten Siri Seterelv.

Hun mener det er en utfordring at det ikke er en retningslinje for multisyke, eldre pasienter som står på mange forskjellige medisiner.

Hun viser til at det er retningslinjer for en og en diagnose.

– Men hvordan skal vi tenke når pasienten har mange diagnoser? Hvilke medisiner seponerer vi når og hvorfor?

– Her mangler det retningslinjer, mener hun.

Les også:

Bytter ut medisin med omsorg

Etterlyser oversikt over medisinbruk på sykehjem

Sykepleien Forskning: Sikkerhetstiltak for legemidler i sykehjem er ikke gode nok