Jordmor­mangelen i Norge er prekær

En ny nasjonal undersøkelse fra mars 2016 blant medlemmene av Jordmorforbundet NSF, viser alarmerende konsekvenser av for lav jordmorbemanning i Norge. Over 90 prosent av jordmødrene svarer at de ikke klarer å følge opp kravet om én til én omsorg av kvinner som er i aktiv fødsel. Dette kan medføre risiko for samtidighetskonflikter, slik at potensielt farefulle situasjoner på fødestuen ikke oppdages i tide.

En god svangerskapsomsorg, et trygt fødetilbud og tett oppfølging i barseltiden skal sikre god helse hos mor og barn, mestring og trivsel. Familier i alle deler av verden har krav på et nært fødested og en tilgjengelig jordmortjeneste.

Det aller viktigste tiltaket for at mødre og nyfødte skal overleve er å sikre en tilgjengelig jordmor i svangerskap, fødsel og gjennom den sårbare barseltiden. Det er slått full alarm om den økende mangelen på kvalifisert nøkkelpersonell internasjonalt, og WHO ser spesielt alvorlig på at det er for få utdannete jordmødre i den europeiske regionen. For å sikre den framtidige tilgangen til jordmødre framhever WHO nødvendigheten av nasjonale målrettede tiltak med gode arbeids- og lønnsvilkår som gjør yrket attraktivt å satse på for fremtidige generasjoner.

Svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Jordmorforbundets undersøkelse viser likevel et stort forbedringspotensial på viktige områder. Det samme viser den nasjonale brukerundersøkelsen med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen (1). Helsedirektoratet har i mange år vist til nødvendigheten av og potensialet i en styrking av den kommunale jordmortjenesten. Direktoratet viser til at jordmortjenesten i kommunene er ujevnt fordelt og at dekningen av jordmødre ikke er tilfredsstillende. Lav jordmordekning hindrer oppfølging av faglige retningslinjer og stortingsvedtak.

Jordmødre spiller en nøkkelrolle i et godt utviklet helsevesen.  Svangerskapsoppfølging som utføres av jordmor gir bedre fødselsutfall for majoriteten av gravide kvinner. Både mor og barn har en rekke fordeler av slik oppfølging. Forskerne ser at gravide som går til jordmor sjeldnere opplever at fødselslege må tilkalles for å forløse babyen med tang eller sugekopp. Barn fødes nærmere termin og epidural brukes også sjeldnere av kvinner fulgt opp av jordmor. Behovet for jordmødre er stort, men hele og faste stillinger er mangelvare over hele landet i alle deler av jordmortjenesten. Det et stort potensial i å utnytte jordmorkompetansen bedre. Hele 75 prosent av jordmorstudentene oppgir at de ønsker å jobbe heltid. Kun 1,6 prosent av jordmødre oppgir at de fikk tilbud om 100 prosent fast stilling etter endt utdanning, og bare 11 prosent tilbys full stilling (vikariat eller fast).

Årlig føder 60 000 kvinner i Norge. Det er ansatt færre enn 300 jordmorårsverk i kommunene, og halvparten av landets kommuner mangler kommunejordmor (3). Kun 1503 jordmorårsverk er ansatt i spesialisthelsetjenesten.

Jordmorforbundet NSF jobber daglig for å belyse konsekvensene av jordmormangelen, og for at politikerne skal se verdien for samfunnet av økt satsing på jordmødre og jordmorstillinger. Jordmorforbundet har gjennomført en nasjonal medlemsundersøkelse der vi har kartlagt forholdet mellom oppgaver og jordmorressurser på norske fødeinstitusjoner og i kommunehelsetjenesten. Med en svarprosent på over 80 (helt eller delvis fullført undersøkelse) er resultatene representative, og de viser noen svært klare tendenser.

Jordmorforbundets nasjonale undersøkelse viser at jordmormangelen er prekær:

• 94 prosent har ansvar for andre pasienter samtidig som de har omsorg for en aktivt fødende.
• Over 40 prosent av jordmødrene oppgir at det hender at de ikke overvåker kvinnen og det ufødte barnet tilstrekkelig. (50 prosent på fødeklinikk får ikke overvåket barnet i fødsel tilstrekkelig, mens bare 11 prosent oppgir dette i jordmorstyrt enhet/fødestue.)
• 20 prosent svarer at det har vært en reduksjon i antall jordmødre der de jobber, til tross for et økende antall fødsler.
• Kun 23 prosent mener at kapasitetshensyn sjelden eller aldri veier tyngre enn kvinnens behov for oppfølging, når det avgjøres om hun skal skrives ut eller ikke.
• Over 50 prosent av jordmødrene har vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset de opplever, og 20 prosent av jordmødrene har redusert stillingen sin av samme årsak.
• Nesten 50 prosent av dagens jordmødre er over 50 år.

Kartleggingen av jordmødres arbeidsbetingelser viser at jordmormangelen gir negative konsekvenser, både på sykehusene og i kommunehelsetjenesten. Undersøkelsen viser også at jordmormangelen har betydning for evnen til å beholde kompetente jordmødre i arbeid.

Det vil derfor være et stort behov å satse mer aktivt på å rekruttere, utdanne og beholde jordmødre i årene som kommer. Det utdannes kun 100 jordmødre årlig i landet. Det er vedtatt viktige retningslinjer for økt satsing på kvinnehelse, fødsel- og barseltid de siste årene. Disse resultatene tatt i betraktning, har vi et langt stykke arbeid igjen før retningslinjene er innfridd.

Sentralisering med nedleggelser av et stort antall fødeavdelinger i distriktene har ført til økt press på de største klinikkene i landet, uten at jordmor- og følgetjenesten er bygd ut tilsvarende. Jordmødre har over lengre tid varslet om høyt arbeidspress. Ifølge Helsedirektoratet sin rapport «Et trygt fødetilbud – forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner» føder kun 10 prosent av kvinnene utenfor de store fødeavdelingene. Svært strenge seleksjonskrav til fødestuer og fødeavdelinger fører også til et enda større press på landets største kvinneklinikker.

Jordmorforbundets undersøkelse understreker også behovet for at kvalitetskravene til kvinneklinikkene implementeres. Sykehusene har de siste årene fått flere skjulte effektiviseringskrav. Sammen med svak sykehusøkonomi får dette konsekvenser.

Jordmorforbundet NSF vil understreke at økningen i innsatsstyrt finansiering slår spesielt uheldig ut innen vårt fagfelt. Kvinner som føder og barna deres er stort sett friske. Det er lav inntjening på denne aktiviteten, bortsett fra der det oppstår komplikasjoner eller sykdom. Vi ser derfor eksempler på at jordmødre sies opp på tross av økning i antall fødsler. Aktivitet som gir lav inntjening, medfører minst reelt økonomisk tap for helseforetakene.

For å opprettholde en trygg og forsvarlig fødselsomsorg er det derfor viktig at utviklingen også styres gjennom andre virkemidler enn dagens finansieringsmodell. Det er nødvendig at kvalitetskravene til kvinneklinikkene beskrives i oppdragsdokumentene til helseforetakene. Det må også sikres konkret dokumentasjon på at kvalitetskravet i «Et trygt fødetilbud», om en til en omsorg av jordmor til kvinner som føder, følges opp.

Jordmødre er eksperter på det største i livet og redder liv hver dag. Trygg folkehelsen med å ansette tilstrekkelig antall jordmødre!

Referanser:

1: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/brukererfaringer-med-svangerskaps-fodsels-og-barselomsorgen-nasjonale-resultater

2: http://forskning.no/forebyggende-helse-menneskekroppen-svangerskap/2013/08/mor-og-barn-tjener-pa-jordmor-oppfolging

3: http://kommunal-rapport.no/helse/2015/08/advarer-om-jordmormangel-sjekk-din-kommune-her