Jordmødre tar ubetalte bakvakter for hverandre

JORDMORMANGEL: Det er ansatt færre enn 300 jordmorårsverk i kommunene som 60 000 fødende må dele på årlig.

Jordmødrene ved fødestua i Alta stiller opp ubetalt som bakvakt for hverandre. Dette har pågått over år. – En uholdbar situasjon, sier leder i Jordmorforbundet NSF. 

Fødestua i Alta har ingen jordmor i bakvakt, fire år etter Helsedirektoratet innførte nye krav for fødselsomsorgen.

Hvert år har fødestua ansvaret for 250 gravide kvinner. Tida de åtte jordmødrene bruker på å være i beredskap, på kvelden og i helgene, har de aldri fått betalt for. Det er bare en jordmor på vakt på kvelden og i helgene, og Alta kommune og Finnmarkssykehuset har ikke blitt enige om hvem som har ansvaret om å få inn en ekstra jordmor i bakvakt.

­– Begge parter skylder på hverandre. Alta kommune har hatt ansvaret for de ansatte på fødestua, mens helseforetaket Finnmarkssykehuset har hatt ansvar for det faglige, sier avdelingsleder Gunn Olsen til NRK Finnmark.

Derfor har jordmødrene måttet løse problemet selv på frivillig basis, fordi de ikke har samvittighet til å risikere sikkerheten til gravide kvinner.

Kommunalleder for helse og sosial i Alta kommune, Jon Helland, er klar på at det er Finnmarkssykehuset som har det faglige ansvaret. Overfor NRK Finnmark understreker han at kommunen har gitt et tilbud i tråd med det tilskuddet den har fått. Finnmarkssykehusets medisinske fagsjef, Harald Sunde, er enig i at sykehuset har det faglige ansvaret, men mener det var kommunen som i 2013 brøt forhandlingene om hvordan få en ekstra jordmor i bakvakt.

Skriftlig spørsmål til helseministeren

Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) sendte 27. januar følgende skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie:

«Hva vil statsråden konkret foreta seg for å rydde opp i den vedvarende utnyttingen av ansatte som stiller opp gratis fordi det mangler systemer for bakvakt ved fødestuen i Alta, mener statsråden det er forsvarlig å overlate tryggheten for fødende til frivillig innsats fra ansatte og er dette et problem også andre steder i landet?»

Jordmormangelen gir stor utfordringer

Problemstillingen overrasker ikke lederen i Jordmorforbundet NSF.

– For å sikre kvinner i fødsel forsvarlig helsehjelp under fødsler, hender det at en del jordmødre må rykke ut til fødende i sin fritid, sier Hanne Schjelderup-Eriksen.

Hun mener manglende følgetjeneste av jordmor representerer en svikt i oppfølgingen av fødende i Norge.

– Jordmormangelen gir store utfordringer for å møte behovet for følgetjeneste til fødende. Halvparten av kommunen mangler i dag kommunejordmor. Det er ansatt færre enn 300 jordmorårsverk i kommunene som 60 000 fødende må dele på årlig. Følgetjenesten skal sikre medisinskfaglig forsvarlighet i fødselsomsorgen. Gravide/fødende skal være trygg på at de får nødvendig helsehjelp av kvalifisert fødselshjelper ved behov, uansett hvor de bor i landet. Langt flere har fått lang reisevei til fødestedet i løpet av de siste årene på grunn av sentraliseringen, slik at behovet for følgetjeneste har økt, sier Schjelderup-Eriksen.

Vaktberedskap

Ansvaret for følgetjenesten med nødvendig beredskap for gravide og fødende ble overført fra kommunene til de regionale helseforetakene 1. januar 2010. Vaktberedskapen med kvalifisert jordmor er et lokalt kommunalt ansvar. Helseforetak og kommuner skal inngå felles avtaler om jordmortjenesten som sikrer forsvarlighet i fødselsomsorgen.

– Problemet er at den lokale jordmortjenesten kommunalt ikke er prioritert sterkt nok for å få til en slik døgnkontinuerlig vaktberedskap. Derfor mener Jordmorforbundet NSF at ansvaret for følgetjenesten må defineres inn i Helseforetakenes «sørge for» og finansieringsansvar. Jordmødre i spesialisthelsetjenesten går i døgnvakt og er tilgjengelig hele året, i motsetning til kommunejordmødre som det i tillegg er for få av, sier Schjelderup-Eriksen.

Hvis beredskap ikke kan løses med lokal jordmor i kommunen, skal kommunen og helseforetaket sammen sørge for alternative løsninger. Kommunen og helseforetaket skal i fellesskap sørge for at den gravide til enhver tid vet hvordan hun kan kontakte jordmor i beredskap.

– Jordmorforbundet NSF mener ansvaret må plasseres tydeligere hos en av partene for å unngå en ansvarsfraskrivelse. Det er i tillegg behov for en kartlegging som gir en nasjonal oversikt på om følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet, mener Hanne Schjelderup-Eriksen.

Les også: