– Det eneste som trues er en tittel!

Onsdag vedtok Norsk Sykepleierforbund (NSF) å jobbe for å endre kjønnsbestemte yrkestitler som jordmor og helsesøster til noe mer kjønnsnøytralt.

Riktignok modererer forbundsleder Eli Gunhild By betydningen av vedtaket i etterkant, og sier man ønsker å rekruttere flere menn til yrkene og at endrete titler kan være et middel.

Uansett jubler jeg!

Det gjør åpenbart ikke alle.

Oppleves diskriminerende

Jeg observerer en sammenheng mellom dette, og hva jeg i lang tid har opplevd som en politikk og en tidvis paradoksal holdning fra NSF som undergraver menn i yrket samtidig som man ønsker flere. Dette kan oppleves diskriminerende.

Mulig to fjær for meg har blitt ti høns, men la meg forklare, idet jeg risikerer å tråkke ni av ti av mine kolleger på tærne:

Kamp for mannen

Jeg er mannlig sykepleier, og har vært det i to og et halvt år. Inkludert studietiden har jeg vært en del av fagmiljøet i over fem år, og dette er faktisk første gang jeg ser et ønske og et ekte forsøk på reell likestilling når det kommer til sykepleie på overordnet nivå.

Det merkverdige i dette tilfellet er at det kjempes for mannens likestilling med kvinnen. Jeg innrømmer det er oppsiktsvekkende, men jeg hevder det er høyst nødvendig.

Og jeg merker meg underlige reaksjoner fra mine fagfeller.

Den gode hensikt

I alle tilfeller der NSF fronter kvinners rettigheter er kritikken fraværende, men engasjementet høyt, forståelig nok. Hensikten er god, som ved «Få ut finger'n»-kampanjen på kvinnedagen i 2013.

Men, et sykepleierforbund som krever mer lønn fordi flerparten i faget er et annet kjønn kontra andre yrker blir feil. Er det virkelig sånn at vi fortjener, og vil få, høyere lønn med bakgrunn i hva «de andre» tjener? Med bakgrunn i kjønn?

Sykepleierforbund, ikke kvinneforbund

Hva sier det i så fall om meg som mannlig sykepleier? Skal jeg kreve mer lønn fordi dere er kvinner?

Min overbevisning er utvetydig nei. Vi skal ha høyere lønn fordi lønna ikke står i samsvar med det ansvar og ikke minst den kompetansen vi innehar.

Misforstå meg rett; jeg ønsker også disse kjønnsforskjellene til livs, men jeg ønsker ikke at dette skal være mitt sykepleierforbunds oppgave å fronte. For med dét ekskluderes jeg og mine mannlige kolleger fra forbundets interessesfære. Jeg understreker for å illustrere: sykepleierforbund; ikke kvinneforbund.

Titler tuller man ikke med …

Etter NSFs vedtak om yrkestitler kan man nå altså lese kommentarer som man ødelegger godt innarbeida begrep og de har ikke klart å forandre de på 40 år, la de stå.

Flere står steilt som bautaer: tittelen tuller man ikke med ...

Mon tro hvilke reaksjoner det ville skapt om menn argumenterte på samme måte? For eksempel: Lønnsforskjeller basert på kjønn ønsker vi ikke å endre; det er en godt innarbeida ordning, og slik har det alltid vært.

Jeg er sikker på det dessverre finnes utallige slike eksempler, men det rettferdiggjør ikke en slik holdning fra noen parter. Ved å argumentere slik støtter man implisitt at de andre gjør det samme. Likestilling må, i mitt hode, handle om et ønskeom å møtes på midten; ikke om å stå steilt kun for egen gruppe.

Er dette virkelig et argument?

Noen argumenterer med at mye mangler i motsatt ende; «rådmann», «ombudsmann», «fylkesmann» etc. Titler heller ikke jeg liker.

Men er dette virkelig et godt argument for ikke å jobbe også i vår ende? Jeg tror det i dette tilfellet vil være lettere å jobbe med egne holdninger, fremfor å endre andres.

Gi meg de brennende hjerter

Så hvor er nå det ellers så brennende engasjementet vedrørende likestilling? Hvor er iveren for menns rettigheter? Faktum er vel kanskje at noen av kvinnene nå er bortelag på hjemmebane. Kvinner har vært, og er, i mange tilfeller, undertrykt. Kvinner har måtte kjempe seg til basale rettigheter og kjempe for egen posisjon som likeverdig part i alle deler av samfunnet. En selvfølgelighet rettighet, spør du meg.

Nå må derimot den samme gruppen, som består av minst 90 prosent kvinner, møte seg selv i døra.

Ny forståelse av likestilling

Sjelden har kvinner måtte kjempe for menns rettigheter, men dette er nå nødvendig.

Det fordrer at flere må ta stilling til egen forståelse av likestillingsbegrepet, og konfronteres med å velge vekk egne veletablerte, trygge tradisjoner, til fordel for nye – kanskje på bekostning av stolthet; for noen ærgjerrighet.

Det man gjør er det som definerer

For i denne kritikken opplever jeg å møte en holdning om at tittelen er viktigere enn jobben som gjøres, og det er merkelig.

Mitt private inntrykk som småbarnsfar er at jobben jordmødre og helsesøstre gjør er formidabel, nesten uten sidestykke.

Jeg er overbevist om at det er hva man gjør, og hvordan man gjør det, som definerer tittelen; ikke motsatt.

Det eneste som trues er en tittel.

Jeg finner det absurd. Med det svært profesjonelle ferdighetsnivået jordmødre og helsesøstre stadig presenterer vil det ikke ta lang tid før eventuelt nye titler medbringer samme respekt og forståelse som de gamle.

Jeg tror, og vet, at mange i grunn er enig i at det er greit å endre titlene. Jeg skriver til de som er beint uenig.

Menn ikke likestilt som sykepleiere

Likestilling må gjennomføres i alle ledd av samfunnet; ikke bare der det er komfortabelt eller der gamle tradisjoner ikke trues – hvorpå kjønnsdiskriminering må kunne sies å være en kjent gammel traver, dessverre.

For mannlige sykepleiere har også krav på rettigheter, og – menn generelt – har rett til likestilling. Jeg vet at menn i samfunnet generelt er mindre diskriminert enn kvinner, men vi er langt mindre likestilt som sykepleiere enn dere tror; i det daglige og ofte også i det formelle.

Vi er langt fra undertrykt, men jeg vil hevde vi ofte blir glemt og ikke regnet med.

Utdaterte titler

Jeg tror derimot at nesten alle kvinnelige sykepleiere ønsker flere menn i yrket, og her er muligheten til å bevise at dere mener det, og er villige til å ofre noe for det.

NSF ønsker å rekruttere flere menn til jordmor- og helsesøsteryrkene. En endring av tittelen synes da nærmest obligatorisk.

For sannheten er at -mor og -søster er utdaterte titler på yrker som ikke lenger er kjønns bestemt eller kjønns definert, men som dessverre er kjønns dominert. Uavhengig av om barnet flyttes fra jord til mor.

Det er på høy tid disse titlene byttes ut, og NSF skal applauderes for sitt vedtak og progressive tankegang. Sykepleie er ikke synonymt med kvinne, og likestilling er ikke synonymt med kvinnesak. Jeg ønsker derfor ikke at NSF utad skal fronte kvinner, men likestilling, og da må det starte innenfra.

Dette må sies

Derfor mener jeg at de kraftige motstillinger mot å ende disse titlene er skritt i feil retning av likestilling i sykepleien.

Det kan for noen kanskje være provoserende at en mann fremmer påstander om mangel på likestilling og mangel på ønske om likestilling, men slik oppleves det når dette vedtaket møter slik kritikk fra egne rekker.

Jeg er klar over at denne saken vekker følelser for mange (mens for noen betyr den ingenting), og jeg forventer en viss motbør og kritikk; men destoviktigere at det sies. Likestilling går faktisk begge veier.

Les også:

Ut med jordmor og helsesøster

Vil fjerne yrkestitlene helsesøster og jordmor

- NSFs landsmøtevedtak betyr ikke et farvel til jordmortittelen!

- Ikke farvel til titlene jordmor og helsesøster