Tidlige tegn på endring i intensivpasientens tilstand

Vi forventer at intensivsykepleiere har nødvendig kompetanse for å kunne vurdere og overvåke vitale tegn hos akutt kritisk syke pasienter. Tidligere forskning har vist at bevissthet på tidlige forandringer i pasientens tilstand og evnen til å forutse potensielle komplikasjoner betraktes som viktige for å unngå mulige komplikasjoner hos ustabile intensivpasienter.

I denne studien ønsket forskerne å utforske hvilken prosess som gjør intensivsykepleiere bevisste på tidlige forandringer. Data ble samlet inn ved observasjon og dybdeintervjuer med 11 erfarne intensivsykepleiere fra to ulike intensivavdelinger i Norge. Observasjonsdata ble samlet inn ved feltobservasjoner gjennom to–tre skift med hver enkelt intensivsykepleier og individuelle dybdeintervjuer når hvert skift var ferdig. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Data ble analysert hermeneutisk ved hjelp av refleksive metoder utviklet av van Manen, som inkluderer både tematiske og lingvistiske refleksjoner.

Hovedfunnet i studien var at deltakerne beskrev hvordan de utvikler evnen til å forutse og være bevisst på tidlige endringer gjennom bilder eller inntrykk som er dannet av kroppslige tegn. Intensivsykepleierne bruker sanser som syn, hørsel, lukt og berøring for å oppfatte endringer hos pasientene. Tegnene kan oppfattes som ulike og i motsetning til hverandre, men de er samtidig tett sammenvevd og samspiller med hverandre. Stellesituasjoner som munnstell, kroppsvask og trakealsuging er ofte en kraftig påkjenning for intensivpasienten. Derfor er det av stor betydning at sykepleiere blir klar over tegn på endring i disse situasjonene.

Kommentar:

I denne kvalitative studien viser forskerne hvor sentralt det er for intensivsykepleiere å være føre var når det skjer endringer hos kritisk syke pasienter. Dette krever klinisk erfaring og bruk av alle sanser kombinert med gode kunnskaper om pasientenes tilstand. Samtidig krever det at intensivsykepleierne er tilgjengelige ved intensivsengen hele døgnet, fordi slike endringer kan skje når som helst, og da må de kunne handle raskt.

Referanse

Kvande M, Delmar C, Lykkeslet, E, Storli SL. (2015) Intensive Crit Care Nurs doi.org/10.1016/j.iccn.2015.06.002.

Nytt fra internasjonal forskning presentert og kommentert av Marit Leegaard, redaktør i Sykepleien Forskning og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.