Effekt av samhandling mellom pasienter og sykepleiere på sykehjem

Ifølge forfatterne forekommer depresjon fire ganger oftere hos eldre pasienter på sykehjem sammenliknet med eldre pasienter som bor hjemme. De ønsket derfor å studere sammenhenger mellom samhandlingen mellom pasientsykepleier og sykehjemspasienter uten kognitiv svikt og pasientenes depresjons- og angstsymptomer.

Forskningsopplegget var lagt opp som en tverrsnittsstudie. Hele 250 sykehjemsbeboere i 2008 og 2009 i 44 forskjellige sykehjem sentralt i Norge ble invitert til å delta. Inklusjonskriteriene var beboere som hadde langtidsplass, hadde bodd på sykehjemmet i minst seks måneder, samtykkekompetanse og var i stand til å bli intervjuet. Intervjuene var strukturerte ut fra standardiserte spørreskjema. Den 14 spørsmål lange Nurse-Patient Interaction Scale ble brukt til å kartlegge samhandlingen mellom pasient og sykepleiere. Pasientene svarte ved hjelp av en numerisk rangeringsskala fra 1 til 10. Pasientenes angst og depresjon ble kartlagt ved hjelp av Hospital Anxiety and Depression Scale. Dette skjemaet består av 14 spørsmål hvorav sju omhandler symptomer på depresjon og sju omhandler angstsymptomer. Hvert spørsmål har fire rangerte svaralternativer.

Av beboerne som ble invitert til å delta, valgte 202 (81 prosent) å delta. Alderen deres varierte fra 65 til 104 år. Kvinneandelen var 72 prosent. Gjennomsnittlig botid på sykehjem var 2,6 år. Forskerne fant at 70 prosent av pasientene ikke hadde depresjon og 26 prosent liten eller moderat depresjon. Hele 88 prosent hadde ikke angst. Ved hjelp av en avansert statistisk metode konkluderer forfatterne med at god pasient-sykepleier-samhandling var direkte relatert til mindre depresjonssymptomer og indirekte til mindre angstsymptomer.

Referanse:

Haugan G, Innstrand ST, Moksnes UK. The effect of nurse-patient interaction on anxiety and depression in cognitively intact nursing home patients. J Clin Nurs 2013.

Kommentar:

Mens denne studien viser betydningen av samhandling mellom pasienter og sykepleiere hvor de er fysisk tilstede har dagens samfunn mye oppmerksomhet rettet mot elektronisk samhandling. Det er naturlig å spørre seg om elektronisk samhandling innvirker likedan, bedre eller dårligere på pasienters depresjons- og angstsymptomer.