Sykehjemmet ble privatisert i mai: Varsler om uverdige forhold, «grov forsømmelse» og fare for liv og helse
– Jeg mener det er uverdige arbeidsforhold for ansatte på avdelingen og det er fare for liv og helse for beboerne, mener sykepleier som jobbet på Uranienborghjemmet i sommer.
Sykepleiervikaren ønsker å være anonym, men Sykepleien kjenner vedkommendes identitet. Sykepleierens beskrivelser bekreftes av andre helseansatte som jobbet ved Uranienborghjemmet i sommer.
Uranienborghjemmet eies av Sykehjemsetaten i Oslo, men driften av hjemmet ble, sammen med Kantarellenhjemmet på Mortensrud, overtatt av Smartlegen AS i mai i år.
Mens sykehjemsdirektør Christine Elvenes hos Smartlegen AS mener at Uranienborghjemmet er et trygt sted med kompetente ansatte, forteller den anonyme sykepleiervikarens opplevelser fra i sommer en annen historie.
– Ofte må tiltak som dusj og viktige sårstell utsettes til neste vakt, neste dag, eller til og med helt til neste uke.
Sykepleieren forteller at pasienter som egentlig klarer å gå ved bruk av hjelpemidler eller støtte fra personalet, i stedet blir sendt i heis eller puttet i rullestol fordi dette er tidsbesparende.
– Pasientene med helt eller delvis inkontinens, som ikke klarer å gå til toalettet selv, blir ofte skiftet bleie på kun ved morgenstell og kveldsstell.
Sykepleieren hevder det stadig mangler nødvendig utstyr som kluter, håndklær, søppelposer og bleier i ulike størrelser. Det er en unødvendige tidstyv, der man må lete rundt på andre avdelinger.
– Strekker ikke til
Listen fortsetter. Andre saker som nevnes er lite tid til dokumentasjon, konstante avbrytelser fra andre ansatte, pårørende og pasienter, fall oppdages sent, ingen tid til matpauser eller andre pauser.
Sykepleieren hevder også at avdelingene styres av ufaglærte ekstravakter. Det har gitt dårlig pasientbehandling.
– De ansatte gjør så godt de kan, men de strekker ikke til, hevder sykepleieren, som også forteller om flere tilfeller av vold mot henne og personalet fra pasientene, og pasienter som angrep andre pasienter.
– Mange pasienter som skulle vært på skjermet avdeling måtte være på vanlig somatisk avdeling på grunn av plassmangel, forteller Sykepleieren.
– Mye stress rundt personalet, nytt personale – det skaper mer uro for pasientene.
Sykehjemsdirektør Christine Elvenes i Smartlegen AS svarer at det er Sykehjemsetaten som må svare på voldspåstandene.
– Målgrupper, vedtak, ventelister og så videre er deres område. Vi tar imot beboere som meldes til oss, men gjør vurderinger av endret nivå der vi mener det er til det beste for beboeren, skriver Elvenes i en e-post til Sykepleien.
– Det er trygt å være beboer på Uranienborghjemmet og vi har kompetente og omsorgsfulle ansatte som jobber på samtlige enheter.
Fraværende avvikssystem?
Den anonyme sykepleiervikaren mener at mange av de ansatte ikke ble gitt opplæring i avvikssystemet.
Dette avviser sykehjemsdirektør Elvenes:
– Vi har rutiner på å legge enhver tilbakemelding inn i forbedringsarbeidet vårt, slik at vi kan bli bedre der vi ikke er gode nok.
Sykehjemsdirektøren skriver også at avvikssystemet har vært på plass siden 1. mai i år.
Det stemmer ikke med hva en fast ansatt kollega av den anonyme sykepleiervikaren opplever:
– Mange aner ikke hvordan det skal skrives avvik korrekt. Derfor har ansatte skrevet direkte mail til sin avdelingsleder om bekymringsmeldinger knyttet til driften generelt og også tatt opp dette muntlig. Men om leder har meldt dette videre til Smartlegen-lederen er jeg usikker på, siden det ikke foreligger svar fra dem, sier hun til Sykepleien.
Sykepleieren har jobbet på Uranienborghjemmet i flere år, og ønsker også å være anonym.
– Fryktkultur
Sykepleieren sier at mange sluttet da Smartlegen AS overtok i mai i år, men at flere av lederne på avdelingsnivå er sykepleiere som har vært der lenge.
– Så kom det flere nye helsefagarbeidere. De jobbet der i to uker og sluttet.
– Var det slik før Smartlegen AS tok over, eller endret det seg da de tok over?
– Det ble mer kaos etter at Smartlegen tok over, mener hun.
Hun legger til at hun syns det er utrolig synd.
– Jeg er så glad i pasientene våre. Når vi melder inn om nødvendige tiltak som må skje, skjer det ingenting. Vi blir ikke hørt.
– Det er blitt en fryktkultur og flere tør ikke si ifra lengre, forteller hun.
Sykehjemsdirektøren avviser at mange har sluttet og svarer slik:
– Det er ikke flere enn normalt som slutter på Uranienborghjemmet. I forbindelse med valgrett knyttet til AFP-opptjening ved bytte av arbeidsgiver, så mistet vi mange erfarne ansatte. Det er dessverre ikke enkelt å rekruttere sykepleiere til eldreomsorgen i Oslo, og vi benytter flinke sykepleiere fra vikarbyrå mens vi jobber med rekruttering.
«Grov forsømmelse» – statsforvalteren varslet
I Avisa Oslo [krever abonnement], som skrev om saken først, forteller en tredje sykepleier på Uranienborghjemmet om et varsel som ble sendt til Statsforvalteren i sommer.
Denne sykepleieren sa opp jobben etter en kort periode på grunn av det vedkommende mener er «grov forsømmelse av beboernes grunnleggende behov».
Historien støtter opp under det de andre sykepleierne forteller. I varselet står det blant annet:
«En beboer som er kontinent for urin og avføring ringer ikke på om natten, men ligger bevisst i egen urin, av og til våt av urin helt opp til skulderbladene, fordi hun ikke er informert om at hun kan få hjelp til vannlating om natten».
Til Sykepleien vil varsleren presisere at det ikke nødvendigvis er et problem at sykehjemmet ble privatisert:
– Det er et ledelsesproblem der, sier varsleren til Sykepleien.
Varsleren har vært i kontakt med Norsk Sykepleierforbund (NSF) siden i sommer.
Den siste beskjeden fra Statsforvalteren var at Smartlegen AS er bedt om å gå igjennom rutinene på sykehjemmet.
Ikke behov for tiltak
Til Avisa Oslo sier Anne Berger Sørli, områdedirektør for private sykehjem i Sykehjemsetaten i Oslo, at de er kjent med varselet og at de har gjort et uanmeldt tilsyn. Men de mener at det ikke er grunn til å endre kontrakten med Smartlegen AS eller foreta andre sanksjoner.
Sykepleien har tidligere skrevet om liknende problemer på Majorstuhjemmet i bydel Frogner i Oslo, samme bydel som Uranienborghjemmet. Dette sykehjemmet er ikke privatisert.
Relatert
Norge trenger omsorg, men den er dessverre privatisert
Omsorg er et språk vi har glemt å snakke.
– Privatisering er løsningen på lav sykepleierlønn og for høy arbeidsbelastning
– Mange skriver om sykepleiere som opplever at de overbelastes på jobb, og at
Helsetjenester – offentlig, privat eller begge deler?
Det er vanskelig å forstå venstresidens motstand mot innsatsen fra private he
– Kan privat og offentlig helsetjeneste utfylle hverandre?
– Noen vil si at flere private aktører vil gi bedre helsetjenester i fremtide
Mest lest
Quiz
11 Kommentarer
Anonym
,Hele artikkelen kunne vært en identisk beskrivelse av Vindernhjemmet. Jeg holdt ut i 2 måneder før jeg ikke orket å stå i denne uverdigheten av en drift av sykehjem! Stakkars eldre mennesker!
Nelfrid Kolden
,Det jeg har erfart som pårørende angående sykehjemsbemanning om sommeren er kritikkverdig og har ingen ting med privatisering å gjøre. Bruk av vikarer, for få sykepleiere og manglende språkoppplæring er den samme, også på sykehus.
Jeg forsvarer ingen ting av det som fortelles om her. Men det med å bruke heis og rullestol på pasienter som hadde klart å gå hvis pleieren bare hadde giddet å bruke to minutter ekstra på å legge til rette (og ordet gidde bruker jeg med overlegg!), det er ikke unikt for Uranienborghjemmet eller privat sektor. Det er en ukultur og dehumaniserende holdning mot bevegelseshemmede i store deler av helsevesenet. Også på ellers velansette sykehus.
Rikke Psant
,Dette er hva man får når man benytter seg av sykepleiere på oppdrag gjennom vikar- og bemanningsbyråer med begrenset erfaring fra kommunen – erfaring som ofte kan telles i uker og på én hånd. Mange kommer inn med tydelige forventninger, men når disse ikke blir innfridd, settes det i gang nærmest et korstog: en skinnhellig kampanje preget av sterk kritikk mot driften ved institusjonen.
Jeg kjenner både til omstendighetene og de påstandene som nå fremmes. Det er viktig å understreke at dette ikke dreier seg om faste ansatte, men om tre vikarer fra byrå. Det kan se ut til at motivasjonen ikke først og fremst er faglig forsvarlighet, men personlige forhold – blant annet en avsluttet kontrakt. Disse sykepleierne virker å ha stått samlet i kritikken, men samtidig brutt med den lojalitetsplikten som gjelder i helsevesenet og institusjoner.
Lojalitetsplikten innebærer at ansatte og innleide skal opptre på en måte som ivaretar pasientenes beste, respekterer kollegaer og arbeidsgiver, og tar opp bekymringer i riktige kanaler – først internt. Den er ikke til hinder for varsling om reelle kritikkverdige forhold, men den forplikter til å gjøre det på en måte som er saklig og balansert. Når kritikken i stedet fremstår personlig motivert og blir tatt ut i offentligheten uten forsøk på intern dialog, kan det oppfattes som et brudd på denne plikten.
Etter å selv ha arbeidet her, ser jeg at det – som ved alle arbeidsplasser – finnes områder som kan forbedres. Men framstillingen som nå deles, opplever jeg som overdrevet og langt ute av proporsjoner.
Mitt forslag til innleide vikarer er derfor dette: Vær en del av løsningen dere ønsker å se. Bidra konstruktivt, søk dialog med administrasjon og ledelse, og legg fram bekymringer i riktige kanaler. Det gagner ingen å spre overdrevne fortellinger som kan skade både ansatte, pasienter og institusjonens omdømme.
Fortellingene som nå deles, gir inntrykk av en «grusom eldreomsorg». Men for meg, som både kjenner institusjonen og har arbeidet der, fremstår dette som et skjevt og overdrevet bilde. Ja, det finnes utfordringer og svakheter – det gjør det i enhver virksomhet. Men det som nå beskrives, oppleves mer som en oppblåst fortelling enn en rettferdig gjengivelse av virkeligheten.
Å male et bilde av fullstendig sviktende omsorg, uten å se de mange ansatte som hver dag legger ned innsats, omsorg og profesjonalitet, er urettferdig. Slike fortellinger kan skade både pasientene, de ansatte og institusjonens omdømme – og det bidrar ikke til reell forbedring.
Anonym
,Jeg jobber selv ved Uranienborghjemmet, og synes det er urettferdig å avfeie kritikken som «overdrevet» eller motivert av personlige forhold. De utfordringene som løftes frem er ikke oppspinn, de er reelle erfaringer mange ansatte og ekstravakter deler, og som vi har kjent på kroppen over tid.
Det handler ikke om illojalitet, men om å sette søkelys på forhold som påvirker både arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Når ansatte opplever mangelfull opplæring, press til å møte syke, frykt for å miste vakter eller at avvik ikke følges opp på en tilfredsstillende måte, så er dette alvorlige problemer som må kunne diskuteres åpent.
Det er riktig at mange gjør en kjempeinnsats for beboerne hver dag, men nettopp derfor fortjener de også bedre rammer å jobbe under. Å bagatellisere kritikken som «oppblåst» bidrar ikke til forbedring, men kan tvert imot skape mer frykt for å si ifra.
Rikke Psant
,Mitt hovedpoeng er at slike saker bør løftes i riktige interne kanaler før man går til media med blogginnlegg eller lignende. Jeg bestrider ikke at opplevelsene kan være reelle, men når det publiseres historier om fare for beboernes liv og helse – samtidig som uanmeldte tilsyn ikke finner kritikkverdige forhold i en slik grad at det fører til sanksjoner mot den nye eieren – blir dette et alvorlig misforhold.
Opplysningsplikten ved reell fare for liv og helse er helt nødvendig. Men når tilsynsmyndighetene ikke finner grunnlag for slike konklusjoner, mens interne dokumenter fotograferes og offentliggjøres, peker det snarere mot et brudd på taushetsplikten. Varslingen fremstår derfor som en overreaksjon
Tilsynsmyndighetene ser en ekstremt begrenset del av bildet og har like begrenset mulighet til å avdekke alvorlige forsømmelser. De får kanskje tall og statistikk på uønskede hendelser, men ser ikke hva som faktisk har skjedd. Eller hvordan mener du egentlig at de skal få med seg at Jensen ikke får gått på do om natten fordi pleieren synes det er så besværlig å hjelpe ham opp? At Hansen utvikler store sår fordi ingen tar ansvar for å følge opp sårprosedyrene som rett nok finnes, men som ingen har tid og/eller kompetanse til å gjøre noe med? At Nilsen dør av sepsis som kunne vært behandlet hvis den ufaglærte ekstravakten hadde skjønt at symptomene måtte rapporteres til sykepleier? Ja, hvis det i det hele tatt fantes sykepleier på avdelingen på den vakten, da. De riktige interne kanalene du snakker om er en vits. Ledere er drevne på tåkelegging og ingenting får noen gang konsekvenser for de(n) som har forsømt ansvaret sitt. Ja, det var jo uheldig at det såret ble så stygt, vi får gå gjennom rutiner. Trist med han som døde av sepsis, vi får sende ufaglærte på kompetansehevingskurs. Må ikke være for strenge på kravene heller, for det er vanskelig å rekruttere folk som det er.
Anonym
,Til du som påstår at vi ikke har varslet internt først eller ikke har tatt det via "riktige kanaler":
Både faste ansatte og vikarsykepleiere har ved flere anledninger forsøkt å varsle intern i sommer. Dette har de gjort med både avviksskriving (for de som var heldig å ha tilgang til avvikssystemt), eposter til ledelsen, postmøter og en-til-en samtaler med ledelsen. Dette ga dessverre ingen resultater. Derfor så vi oss nødt til å varsle til media, i håp om å ha mer påvirkning. Dette er noe vi gjør for beboerne og ikke for personlig vinning. Om vi er misfornøyde med jobben kan vi bare si opp. Beboerne har ikke helse til å bare forlate sykehjemmet. Så ikke kom her og si at det er umoralskt å gå til media. Hilsen sykepleier som jobbet der i sommer.
Fast ansatt på URA
,Det er dessverre svært vanskelig å rekruttere sykepleiere til sykehjem. Mange steder blir man derfor avhengig av vikarbyrå. Problemet er at mange av de innleide sykepleierne mangler erfaring fra sykehjem, og de takler ikke alltid de utfordringene som oppstår i en slik jobb.
Bemanningen er politisk styrt, og ser man til andre sykehjem i Oslo, er situasjonen den samme. Da må man stille spørsmål til byrådsavdelingen og andre myndigheter: Hvilke mekanismer har de egentlig for å kontrollere vikarbyråene? De høye prisene gjenspeiler ikke alltid kvaliteten som leveres.
I tillegg må helsepersonell ta sitt ansvar. Helsepersonelloven pålegger oss å melde fra umiddelbart om kritikkverdige forhold gjennom riktige kanaler – ikke via medieoppslag eller andre omveier. Dessverre ser vi en kultur der noen heller søker oppmerksomhet enn å stå i det harde arbeidet. Slike holdninger gjør det enda vanskeligere å jobbe i eldreomsorgen – og de virker smittende.
Emma
,Du jobbet der, og tror ikke at du kommer tilbake å jobbe på hvilket som helst sykehjem.
Anne berit karstensen
,Når en sitter på vaktrommet og skriver avvik i ett år grunnet voldelig pasient som gjør at en ikke kan gjøre jobben sin uten reaksjon fra overordna da er vel toppen nådd sku en tru.