Det er viktig «å lytte innover. Vere påkopla sin eigen kropp, sitt eige hjarte og kjenne kva som er riktig for ein sjølv», skrev hun, Instagram-profilen som hadde latt seg provosere av mine tanker om blant annet «tradwife»-trenden i en av mine tidligere spalter her i Tidsskriftet Sykepleien.

Og før jeg visste ordet av det satt jeg ansikt til ansikt med en lys levende grunnlegger av en «husmorhær» 25. mars på selveste Dagsnytt 18. Tidsskriftet Sykepleiens spaltisters veier er i sannhet uransakelige og uforutsigbare.

Husmorhær-grunnleggeren unngår samfunnsspørsmålene

I Dagsnytt 18-studioet snakket Husmorhær-grunnleggeren engasjert om husmortrenden som et kvinnefrigjøringsprosjekt. Hun ble imidlertid litt mer vag da jeg spurte om hvem som skal brøyte veiene våre, arrestere forbrytere, fylle varer i butikkhyllene, forsvare landet vårt, sørge for at barna våre får skolegang eller ta vare på våre syke og gamle medborgere hvis en stor andel kvinner i sin beste alder slutter seg til Husmorhæren. Det vil si – sistnevnte hadde hun et svar på. Hun hadde i alle fall, etter eget sigende, ikke noe imot å ta vare på sin gamle mor, hvis det skulle bli behov for det.

Her var Husmorhær-grunnleggeren helt på linje med fysioterapeuten som, på NRK Ytring, beskyldte det norske folk for å «stikke av fra ansvaret» for våre gamle familiemedlemmer. Han etterlyste «en kulturendring blant pårørende» og foreslo at vi i stedet for å tenke at «mamma må på sykehjem» skal tenke «Jeg flytter inn til mamma en periode og hjelper til så godt jeg kan» eller «Nå trapper jeg litt ned på jobben for å følge pappa mer». 

Fysioterapeutens åpenbare himmelropende kunnskapsløshet om kompleksiteten i helse- og omsorgsbehovene til mennesker som trenger sykehjemsplass, hans manglende innsikt i hvor omfattende pårørendeinnsatsen allerede er i det norske samfunnet, og hans nesten rørende naive forståelse av hvordan norsk arbeidsliv fungerer, har jeg kommentert et annet sted, så det skal jeg ikke dvele ved her.

Samtiden dreier seg bort fra fellesskapet

Grunnen til at jeg nå vender tilbake til Husmorhær-grunnleggeren og fysioterapeuten, er at jeg mener de begge gir uttrykk for en grunnleggende tendens i vår samtid, nemlig en dreining mot egeninteresser og individorientering, bort fra solidaritet og kollektivt orienterte løsninger. En tendens som kan føre til ytterligere marginalisering av og utenforskap blant dem som ikke har tilgang til familie, nettverk og andre ressurser. 

Man er utvilsomt «påkoplet sin egen kropp» når man har hodet inni sin egen navle. Og denne akrobatiske øvelsen gir definitivt mulighet til «å lytte innover». Problemet er bare at når man har hodet der inne, ser man bokstavelig talt bare seg selv, og man kan i beste fall «lytte» til sine egne tarmlyder. Jeg vil derfor heller slå et slag for «å lytte utover». Jeg vil slå et slag for at vi i mindre grad skal «kjenne kva som er riktig for ein sjølv» og heller prøve å tenke på hvordan vi sammen, gjennom felles innsats, kan skape et samfunn som er best mulig for flest mulig. Et samfunn der vi yter etter evne og får etter behov. 

For flere år siden, da Kong Harald fikk behandling for blærekreft, ble han spurt av en journalist om hvordan han hadde det. «Det gjelder ikke å kjenne så godt etter», svarte den kloke kongen vår. Jeg er ganske sikker på at kongen ikke mente at vi skal ignorere signaler fra egen kropp om at alt ikke er som det skal være. Jeg tror snarere han prøvde å si oss noe om betydningen av å løfte blikket bort fra oss selv og se ting i et litt større perspektiv. 

Hvis valget står mellom Husmorhær-grunnleggerens råd om å være «påkoplet egen kropp» og «lytte innover» og kongens råd om «å ikke kjenne så godt etter», er jeg ikke i tvil om hva jeg velger. Jeg er heller ikke i tvil om hva som vil være til beste for de fleste.

God sommer. Ta godt vare på andre, hverandre og dere selv. Og lytt gjerne utover!