Langvakter på Oslos helsehus: – Jeg tjener 50 000 mer i året

Byrådet i Oslo har satt av 26 millioner til en ny ordning med langvakter på Oslos helsehus. Det liker sykepleierne ved Solfjellshøgda på Ryen i hovedstaden.
Etter bare en måned med langvakter for sykepleierne i helgene ved Solfjellshøgda på Bryn i Oslo, er reaksjonene positive. Det startet 10. mai.
Oslos helsehus fikk mye kritikk for et par år siden, for alvorlige forhold og mange avvik.
Det har fått konsekvenser.
Innføringen av langtidsvakter på 12,5 timer med 1,5 times pause midt i vakten, lørdag og søndag, skal bidra til følgende:
- Pasientene må forholde seg til færre ansatte
- Høyere fagdekning gjennom hele uken, som gir trygghet og kvalitet for pasientene
- Mindre bruk av vikarer og mindre overtid
- Lavere sykefravær og lavere turnover
- Skape en heltidskultur
- Flere friperioder for ansatte
Les også Dette må du vite om langvakter
Helsehusene har korttidsplasser til pasienter i alle aldre. Pasientene er her fra en dag og opp til tolv uker. Ordningen er innført på flere sykehjem i kommunen.
Sykepleierne Lene Nymo og Jenny Marin har gått langvakter siden 10. mai. Nymo er tillitsvalg for Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun har erfaring fra Akershus universitetssykehus, på akutten, medisinsk og mest på gastrokirurgisk, frem til for tre år siden. Marin er nyutdannet.
Nymo starter klokken 07.30 og jobber til 20.00, så kommer Marin klokken 08.00 og neste sykepleier klokken 09.00. De er dermed 3 som går langvakter i helgene, i stedet for 2 på dagvakt og 2 på kveldsvakt.
Begge beskriver det som positivt å få lengre fri, men det sosiale livet blir fraværende, forteller de.
I videoen under forteller Lene Nymo om hvordan hun opplever å gå langvakter.
– Får dere tatt pausen på 1,5 time?
– Det gjør vi, sier Marin.
De kan ikke gå ut av huset, som å gå til tannlegen. De har et eget hvilerom.
– Jeg sover i den timen, sier Nymo.
Når de har jobbet langvakts-helg kan de ha opp til en uke fri.
– Mange har lyst til å leve sånn, sier avdelingsleder Monica Klæbo Voldsund.
– Er det større risiko for belastningsskader ved å gå en langvakt?
– På dagvakt er det mer stress. Du skal skynde deg gjennom for at kveldsvakten ikke skal stå igjen med noe du ikke har rukket, men nå har vi tolv timer og er tre sykepleiere. Jeg syns det er mindre belastning og stress, sier Jenny Marin, sykepleieren som har gått langvakter i en måned.
Hva hvis langvakten blir syk?
De har hatt fravær på to av fem helger så langt, ifølge avdelingsleder Monica Klæbo Voldsund.
– Det er ikke vanskeligere å dekke fravær på langvakt enn på andre vakter, mener hun.
– Fordelen er at jeg ikke har noen hull i kalenderplanen på helger. Før hadde jeg ingen helger som var fullt dekket av sykepleier, forteller avdelingslederen.
Det kreves færre hoder for å dekke vaktene. Dermed blir det flere å spørre om den som skal ha langvakt blir syk.
Sykehjemsetaten har gjort grundige risiko- og sårbarhetsanalyser. Sykefravær ble analysert og hviletid er definert.
– Hva gjør dere om det skjer noe i den lange pausen deres?
– Da er det to andre sykepleiere igjen på avdelingen, svarer Voldsund.
– Hva er fordelene for pasientene?
– Vi har fast ansatte sykepleiere som møter pasientene. Jeg kan si til pasienten at nå skal jeg være her i tolv timer. Det gjør at pasientene for eksempel kan sove litt lengre og spise når de vil, det er ikke det stresset som før, det er mer ro og trygghet, sier Lene Nymo.
Liker hvilerommet
Hvilerommet er et bra sted, mener begge sykepleierne.
Jenny Marin sier de har bedre oversikt nå.
– Det er bra å gå i et fast team, syns hun.
For Nymo har det vært viktig å få være med bestemme når og hvor lenge hun kan ta langfri.
– Hvor mye mer tjener dere med langvaktene?
– Jeg får et lønnstillegg på 50 000 mer i året, svarer Nymo.
Tillegget varierer fra 40 000 til 50 000.
For tidlig å si noe om sykefravær
I tillegg til helsebyråd Thea Kristine Schjerven (H) i Oslo, er også Sykehjemsetatens direktør for helsehus Johnny Jakobsen og nyansatt etatsdirektør for Sykehjemsetaten Bovild Tjønn på befaring på helsehuset denne dagen.
Begge direktørene har sykepleiebakgrunn.
Helsebyråd Schjerven er opptatt av sykefravær.
– Jeg håper flere av helsehusene skal ta i bruk langvakter, sier byråden.
Når Sykepleien besøker helsehuset denne dagen, spør Schjerven de ansatte om sykefraværet er endret.
Hun får til svar at det er for tidlig å si noe om, men det at så mange er positive til ordningen lover godt, mener Irene Gynnild Ponton. Hun er institusjonssjef ved Solfjellshøgda.
Byrådet har satt av 26 millioner til prosjekt langvakter på helsehusene.
– Er de 26 millionene en engangssum, eller er det vedtatt å gå videre med dette allerede?
– Her er det nok spennende tanker for budsjettene for 2026, svarer Schjerven, som før hun ble helsebyråd, jobbet som byrådssekretær for finansbyråden i Oslo.
Hun satser på at alle de fire helsehusene vil innføre langvakter.
– Er det lønn pengene går til, eller er det et ekstra godt måltid til sykepleieren på langvakt?
– Det er lønn, det er jo lengre vakter – og pausen, svarer byråden.
En lengre forklaring er at tidligere måtte man jobbe tre helger ekstra i tillegg til hver tredje helg. Det gjør man ikke nå. Men når man legger inn flere timer i helgen, så må de timene kompenseres for i ukedagene.
– Vi må velge det som er det beste for sykepleierne og pasientene, det passer ofte som hånd i hanske, sier byråden.

Bra for rekrutteringen
Det er attraktivt med tre dagers jobb og så fem eller seks dagers fri.
– Vi har ikke kunnet bruke dette i rekrutteringen før nå, mange sykepleiere etterspør det, og nå har vi det, sier institusjonssjef Irene Gynnild Ponton.
Hun forteller at det som er spesielt med deres langvaktordning, er at de opprettholder hver tredje helg og får da dekket pasientenes behov for sykepleie.
– Vi har kuttet vikarbyråutgifter med 60 prosent på to år, nå kutter vi ytterligere. Også på overtid er det reduksjon, sier Ponton.
Hun mener de har enda større behov for flere sykepleiere i fremtiden, blant annet fordi pasientene er sykere og kommer rett fra sykehusene.
Ser etter evner til å takle press
– Velger dere sykepleiere med erfaring fra sykehus når dere ansetter?
– Nei, ikke nødvendigvis. Det viktigste er at de har evne til å takle pårørendesamarbeid, de vanskelige samtalene, prosedyrer og bredden i arbeidsoppgavene.
Helsefagarbeiderne omfattes ikke av ordningen foreløpig.
– Første tilbakemelding fra helsefagarbeiderne er at det er positivt med tre sykepleiere på vakt og at de har bedre oversikt nå enn før, ifølge avdelingsleder Monica Klæbo Voldsund.
4 Kommentarer
Ann
,Kunne dere utbrodere litt mer om at Nymo sier hun får et lønnstillegg på 50 000 kr? Er det fordi helgetillegget øker når man jobber mye mer helg med langvakter hver tredje helg, eller er det en direkte lønnsforhøyelse? Vi er i ferd med å innføre muligheten for langvakter hos oss, og det er ikke snakk om et lønnstillegg, så jeg lurer på hvor dette kommer inn.
Nils Reppen
,Svaret er ja. Her går sykepleierne flere timer i helgen og utløser mer i helgetillegg. Hvilepausen på 1,5 time er betalt. Når flere sykepleiere jobber mer helg og får mer fri i ukedagene, må dette kompenseres ved at andre jobber disse timene. Det er dette kommunens 26 millioner skal brukes til.
Kristine S
,Som småbarnsmor er jeg nysgjerrig på hvordan sykepleierene i samme situasjon opplever langvakter. For min egen del vil det bety at jeg ikke får noe tid med barnet mitt de tre dagene jeg er borte på jobb. Jeg er pro pasientsikkerhet, gøy med mer i lønn, men samtidig betyr det ikke alt. Vi ofrer allerede svært mye mtp ferier/ helligdager og nå potensielt hverdagen også. Hvordan kan dette kompenseres for?
Kommuneansatt
,Årets moteord,- "Langvakter" som de på toppen innbiller seg at skal løse alt. Her er det penger å spare! ...mens de på gulvet får noen smuler ekstra og dermed overser(tolerere) den ekstra belastningen det er, både privat og kollegialt, med langvakter. Kanskje det fungere greit på arbeidsplasser der man ikke er avhengige av å være to i stell eller andre situasjonen, men det kan godt belyses hvor negativt dette er for mange andre. På tide å åpne øya å se at langvakter er hensiktsmessig for de som sitter på pengene, ikke nødvendigvis for den enkelte arbeider.