Flere eldre utsettes for vold. Helsepersonell må tørre å se og reagere

15. juni markeres verdensdagen mot vold og overgrep mot eldre. Verdens helseorganisasjon anslår at én av seks eldre har opplevd vold eller overgrep. Tall fra en norsk nasjonal studie i 2017 anslår at mellom sju og ni prosent av eldre hjemmeboende etter fylte 65 år har blitt utsatt for vold eller overgrep. 

Vold utøves ofte av personer den eldre kjenner og har tillit til slik som ektefelle, nære slektninger, ansatte i helsetjenesten eller andre den eldre er avhengig av.

Alle kan varsle om vold og overgrep

I 2050 er det beregnet at 20 prosent av befolkningen vil være over 60 år. I Kristiansand vil gruppen eldre over 80 år doble seg frem mot 2050. Og med en aldrende befolkning er vi redd for at tallene med eldre som opplever vold, også vil øke mot 2050. 

I Norge er 51 kommuner TryggEst-kommune, og flere er i gang med å starte opp. TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. 

Alle kan varsle om vold og overgrep, eller mistanke om, til TryggEst, og telefonen er betjent med fagfolk som kan gi deg hjelp og råd. På landsbasis fikk TryggEst meldt inn 231 saker med mistanke om vold mot eldre (over 66år) i 2024. 

RVTS sør har i sitt mandat oppdrag å hjelpe kommunene med å komme i gang med TryggEst og USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) har i sitt oppdragsbrev å bidra til å spre kunnskap om TryggEst.

Ofre tier fordi voldsutøveren står dem nær

Noen ganger kan det være vanskelig å oppdage at noen blir utsatt for vold. Personen kan kjenne på skam, særlig fordi voldsutøver ofte er en nær relasjon. Det kan også være frykt for at dersom de sier ifra, mister de den hjelpen de er avhengige av for å klare seg i hverdagen.

Helsepersonell møter flere personer i løpet av en dag. Noen for første gang, andre personer de har kjent og fulgt opp over lengre tid. Det finnes ikke et fasitsvar på hva som kan være tegn på vold, men dette kan være noen tegn du som helsepersonell kan være ekstra oppmerksom på: 

• Personen begynner plutselig å gå i slitte og for store klær til tross for at de tidligere har vært opptatt av fasade og velkleddhet.
• Isolasjon og redusert sosial kontakt.
• Endring i atferd som må ses i sammenheng med endring i livssituasjonen; både privat og endring i offentlig tjenester.
• Uforklarlige blåmerker

Det er viktig å oppdatere seg faglig

Er du bekymret for om din pasient kan være utsatt for vold? Her er noen tips til hvordan du kan gå frem: 

• Sørg for at du har tid til å lytte til den andre
• La personen snakke uten å avbryte med velmente råd.
• Ha blikkontakt. Ikke se ned på telefonen når du prater med personen.
• Istedenfor å spørre «hvordan har du det?» prøv og spør «hvordan har du det egentlig?»
• Snakk om vold og overgrep mot eldre. 

I en norsk studie fra 2017 viser det at i åtte av ti tilfeller var voldsutøver i nær relasjon til voldsutsatte. Det kan derfor i noen tilfeller være lurt å kartlegge hva dette handler om? 

Kanskje ikke voldsutøver er klar over at den begår vold mot sin nære. Har det vært høy omsorgstyngde over lengre tid som har ført til omsorgstretthet? Da kan dialog og veiledning, tettere oppfølgning av pårørende, tilbud om mer oppfølgning i hjemmet eller avlastningstilbud være aktuelle tiltak som kan avverge volden. Ofte ønsker den voldsutsatte at den som begår vold skal få hjelp, kanskje kan noen av disse tiltakene bidra til akkurat det. 

Vi har alle en avvergingsplikt og det er et personlig ansvar. Dersom vi mistenker at noen utsettes for vold eller overgrep – eller at det er stor fare for at det vil skje – har vi plikt til å gripe inn. Det kan bety å kontakte politiet eller sørge for at personen kommer i trygghet. Avvergingsplikten overgår taushetsplikten.