fbpx Oslo må rydde opp i alvorlige arbeidstidsbrudd Hopp til hovedinnhold

Oslo må rydde opp i alvorlige arbeidstidsbrudd

SKYHØYT: Oslo Kommune har et skyhøyt antall brudd på arbeidsmiljøloven på samvittigheten. Det blir ikke bedre før det blir enighet om nye arbeidstidsordninger.

Må hodene rulle fordi Oslo kommune har brudd arbeidsmiljøloven et svimlende antall ganger? Eller har tiden kommet for å knekke nøtten om arbeidstid på kommunens sykehjem og i hjemmesykepleien?

Oslo-skandalen vokser, meldte NRK nylig: De siste tre årene er det registrert hele 250 000 brudd på arbeidsmiljøloven. Bare i Sykehjemsetaten var det i 2019 over 5000 innrapporterte arbeidstidsbrudd, og rundt 50 000 hvis man tar med eldreomsorgen og helserelaterte virksomheter i bydelene.

Så enorme var tallene at sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen luktet blod. Han pekte på at Veireno-sjef Johnny Enger hadde blitt dømt til 120 dagers ubetinget fengselsstraff, mens kommunetoppene med ansvar for alle kommunens egne brudd, har gått fri. «At en kommune med 53 000 arbeidstakere har hatt så dårlig kontroll, er faktisk skandaløst», skrev Stavrum.

Det glatte lag

Nå strides de lærde om tallene. Eller: Om hva tallene egentlig sier. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) påpekte at det var urimelig å sammenlikne private Veirenos praksis med søppelhenting i hovedstaden med arbeidsforholdene for de ansatte i kommune. Der har han nok et godt poeng. Verre var det at tidligere eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) hadde gjort lite for å forsikre seg om at sykepleiere og andre helsearbeidere hadde kunnet jobbet innenfor de rammene som dagens lovverk setter. En rapport fra kommunens egen revisjon ga henne i januar det glatte lag for dårlig oppfølging av avvikene. Men da hadde byråden allerede gått av på eget initiativ.

Uskyldig

Om en forsøker å holde blodtåken unna, er det viktig å analysere hva som egentlig er grunnlaget for det høye antallet lovbrudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Oslo kommune var selv raskt ute med budskapet om at de fleste bruddene skyldes enten ganske uskyldige forhold – for eksempel at studenter har jobbet påfølgende helger på byens sykehjem. Eller at bruddene relaterer seg til forhold som kommunen neppe kan lastes for: I en 24/7-virksomhet som sykehjem og hjemmesykepleien er, går hensynet til faglig forsvarlighet av og til foran hensyn til forsvarlig arbeidstid. Da velger man å ikke overlate syke pasienter til seg selv og tar heller et arbeidstidsbrudd.

Gravearbeid

Kommunens problem er likevel at den ikke har hatt et godt system som skiller mellom alvorlige (for lite hviletid mellom vaktene) og mindre alvorlige brudd. Det har gått utover arbeidet med å følge opp brudd på hviletidsbestemmelsene på en systematisk måte.

Forskning viser entydig at for lite hviletid får alvorlige konsekvenser for de arbeidstakerne som over lengre tid opplever slike brudd. Men det måtte mer gravearbeid av dyktige NRK-journalister til for å avdekke omfanget av slikt. Da hjalp det heller ikke at kommunen viste til at de er en av landets største arbeidsgivere, og at brudd bare forekom på en brøkdel av de totalt 3,4 millioner vakter som ble utført.

Krymper, men fortsatt alvorlig

I mellomtiden er det klart at sykepleiere i flere hundre tilfeller i 2019 jobbet mer enn 13 timer i strekk – og noen jobbet langt utover dette også. Det er også påvist at sykepleiere i mange tilfeller får altfor lite tid mellom vaktene til at de – etter lovens intensjon – skal kunne hente seg selv inn. Det er her skoen trykker. Selv om de mange tusenvis av bruddene «krymper inn» til noen hundre alvorlige, skal kommunen være ytterst forsiktig med å bagatellisere sine utfordringer.

For å si det enkelt har sykepleiernes arbeidsgiver i hovedstaden ikke klart å organisere arbeidet på sine sykehjem og i hjemmesykepleien på en måte som var forsvarlig for de ansattes helse. Oslo er neppe alene om en slik praksis, men det gjør ikke saken bedre. Jeg gjetter at mang en rådmann i Norge nå skuer seg engstelig over skulderen etter en journalist som ber om innsyn.

Kolliderer

Det store spørsmålet er nå: Hvordan løse disse arbeidstidsutfordringene? Sykepleiermangelen vil bare øke, og det er helt urimelig å tro at hver fjerde ungdom vil velge seg et yrke innen helse for å bøte på dét problemet. Hvis Oslo kommune både skal drive faglig forsvarlig og samtidig respektere rammene som arbeidsmiljøloven setter for sykepleiernes arbeidstid, kan det fort bli en uløselig knute.

Noen har derfor vært fremme og ment at det er arbeidsmiljøloven som må justeres: Ved å gjøre loven mindre «streng» vil det bli lettere for arbeidsgiverne å organisere arbeidet lovlig. Dette argumentet strider imidlertid mot gjeldende forskning, som påviser konsekvensene for de ansatte når loven tøyes – selv med den loven vi har i dag. Senker vi ambisjonene for hviletid mellom vaktene, vil sykefraværet blant sykepleiere bare øke, mens pasienten trolig blir det største offeret.

Forhandlingskort

En annen tilnærming kan være å åpne for frivillige langvakter, mot megabra betaling og færre helgevakter for å sukre pillen. Dette er en ordning som leger allerede har, og som både de og helsetjenesten nyter godt av.

Sammen med mindre bruk av deltid, bedre grunnbemanning og mer rendyrkede sykepleieroppgaver, kan frivillige arbeidstidsordninger med tilstrekkelig hviletid og attraktiv kompensasjon være veien. Ellers vil kommunen fort havne i nyhetsoverskriftene igjen. Slik det er nå, er Oslo som arbeidsgiver trengt opp i et hjørne der man stadig må velge mellom pest og kolera, mens sykepleierne sårt trenger bedre uttelling for sin nøkkelkompetanse. Da kan arbeidstid vise seg å bli den nøkkelen som begge parter trenger for å komme ut av uføret. 

Sykepleierstudenter avslørte slett håndhygiene ved sykehjem

studenter ved oslomet
TROR ANSATTE SKJERPET SEG: – Vi tror enda færre hadde vasket hendene hvis de ansatte ikke hadde vært klar over at de ble observert, er studentene enige om. Fra venstre Jonas Boine, Sigrid Marie Kristiansen, Mari Øvregård Austerheim og Siham Ali Abdullahi. Foto: Eivor Hofstad

Drøyt halvparten gjorde håndhygiene når de skulle. Flere rengjorde for å beskytte seg selv, enn for å beskytte pasienten. Det observerte studenter ved Oslomet da de var i praksis på fem sykehjem.

For to år siden gikk Mari Øvregård Austerheim, Sigrid Marie Kristiansen, Jonas Boine og Siham Ali Abdullahi andre semester på sykepleierutdanningen ved Oslo Metropolitan university (Oslomet). Da de skulle ha sykehjemspraksis, takket de ja til universitetets tilbud om å være med som observatører i et forskningsprosjekt om etterlevelse av håndhygiene.

Til sammen 26 studenter fra Oslomet i praksis ved fem ulike sykehjem i Oslo-området ble med i studien som gikk over fire dager. Resultatene ble publisert online i Journal of Clinical Nursing 21. desember 2019.

Fikk undervisning i håndhygiene

Både studenter og de ansatte ved de fem sykehjemmene fikk tilbud om undervisning i håndhygiene. Alle studentene måtte lære seg WHOs fem definerte situasjoner for når håndhygiene skal utføres (se faktaboks lenger ned i saken) og ble trenet opp i å bruke observasjonsskjemaet.

Så fikk studentene i oppgave å observere om de ansatte og medstudentene i praksis etterfulgte WHOs retningslinjer. De skulle til sammen observere i tre timer hver i løpet av fire dager. Noen delte vakten i to og observerte en halv vakt hver. Alt ble gjort helt åpent.

– Det var greit og lærerikt å være med på, sier alle fire.

– Vi slapp å skrive studieoppgave, vi skrev bare et refleksjonsnotat. Dessuten var det interessant å se hvordan de ansatte gjorde håndhygienen. Jeg har nok blitt litt mer obs ute i praksis og jobb når jeg vasker og spriter hendene, sier Kristiansen.

– Ja, jeg reflekterer litt mer nå. Tar ikke så lett i dørhåndtak lenger og spiser ikke en brødskive uten å vaske hendene først etter å ha tatt en busstur, sier Boine.

57 prosents etterlevelse

Siden de ansatte hadde fått opplæring i håndhygiene, studentene observerte åpenlyst og det hele bare foregikk over fire ukedager, skulle man kanskje tro at etterlevelsen var god.

Men den gang ei. Hendene ble rengjort bare i 57 prosent av de 2393 gangene som krevde håndhygiene etter boka.

– Det var ikke veldig bra resultat, er studentene enige om.

– Og det ville nok vært enda dårligere om de ikke hadde vært klar over at de ble observert. De var jo obs på oss og ble nok litt ekstra flinke på grunn av det, sier Austerheim og får støtte fra de tre andre.

– Men så ble de litt vant med oss også og glemte oss utpå dagen, supplerer Boine.

Det var sykepleierstudentene som var flinkest til å utføre håndhygiene, etterfulgt av sykepleiere, bioingeniører, leger, helsefagarbeidere og hjelpepleiere og til slutt assistenter og elever fra videregående.

Bildet viser Borghild Løyland
FORSLAG: Borghild Løyland og medforfatterne av håndhygienestudien foreslår å bruke sykepleierstudenter i praksis til å utføre infeksjonsforebyggende tiltak. Foto: Sonja Balci/Oslomet

Vasket seg oftere etter pasientkontakt enn før

Et annet funn fra studien var at størst andel ansatte utførte håndhygiene etter at de hadde vært i kontakt med pasienten (nesten 70 prosent gjorde det), enn før de hadde kontakt med pasienten (nesten 50 prosent gjorde det).

– Det vil si at de heller vasket hendene for å beskytte seg selv fremfor å beskytte pasienten. Det er jo et tankekors og noe som er vist i andre studier også, sier førsteamanuensis Borghild Løyland ved Oslomet.

Hun er førsteforfatter av studien som studentene var med på og må sies å være over gjennomsnittet interessert i håndhygiene.

Løyland har nemlig jobbet to år med håndhygiene og infeksjonsforebygging ved tre barnesykehus i New York, og var med på flere tverrfaglige forskningsprosjekter ved Columbia University. Lederen hennes var Elaine Larson, en av forskerne som var med å utarbeide WHOs retningslinjer for håndhygiene, de såkalte «My five moments for hand hygiene». 

My five moments for hand hygiene

WHO har identifisert fem situasjoner hvor helsepersonell bør utføre håndhygiene:

  1. Før kontakt med pasient
  2. Før en antiseptisk renseprosedyre
  3. Etter risiko for eksponering av kroppsvæske
  4. Etter pasientkontakt
  5. Etter kontakt med pasientens omgivelser

Virkelighet versus teori

– Hva tenker dere studenter om at helsepersonell oftere vasker hendene etter at de har vært hos pasienten enn før de går inn til pasienten?

– Jeg tenker også slik, innrømmer Austerheim.

– Ja, mange skal jo hjem til familien sin etterpå, supplerer Kristiansen.

– Og så gjør man det jo også for å hindre at det kommer smitte fra en pasient til en annen, minner Boine om.

– Men skal man forhindre at pasienter blir smittet av helsetjenesteassosierte infeksjoner og få ned antibiotikabruken, så …?

– Jada, vi vet jo det, nikker studentene og smiler.

Kan ikke five moments på rams

– Dere har vel lært WHO sine «My five moments for hand hygiene» én gang for alle ved at dere har vært med på dette?

– Nei, sier alle fire.

– Nei? Men det var jo de dere skulle observere etter?

– Vi kan ikke ramse dem opp, men jeg tror vi kan dem, egentlig. De sitter nok i ryggmargen, beroliger Boine.

– Det er så mye annet man skal lære, og vi har hatt mange eksamener i løpet av de to årene som har gått siden da. Akkurat nå kan jeg mest om pre- og postoperativ observasjon og behandling, sier Austerheim.

Overraskelser

– Var det noen hygieneepisoder som overrasket dere?

Sigrid Marie Kristiansen tar ordet:

– Jeg var med en sykepleier på kveldsstell. Hun tømte urinposen til pasienten, og uten å vaske hendene hentet hun tannbørsten og rengjorde den for gammel tannkrem med fingrene. Jeg turte ikke si noe, siden jeg var førsteårsstudent og helt ny i praksis.

– Jeg forsøker å bruke hansker, slik retningslinjene sier vi skal. Likevel sa en eldre sykepleier til meg en gang «du bruker unødvendig mye hansker!». Hun syntes jeg sløste, sier Mari Øvregård Austerheim.

En annen gang var det en smitteromsepisode. Kristiansen og en sykepleier sto i fullt smittevernsutstyr for å utføre en blæreskylling hos en pasient som hadde den smittsomme multiresistente bakterien ESBL.

– Vi sto der gule og fine i kyllingutstyret vårt, og så braste det inn en annen sykepleier uten noen beskyttelse. Hun styrte med noe i området rundt oss hvor det kunne være dråpesmitte. Så gikk hun ut igjen, forteller Kristiansen.

– La studenter i praksis iverksette tiltak

Da Sykepleien skrev om at norske helsemyndigheter jobber med å få på plass et system for å observere etterlevelsen av håndhygienerutinene ved norske helseinstitusjoner, fikk vi en e-post fra Borghild Løyland.

Hun har liten tro på at det vil hjelpe noe særlig å innføre observatører eller annen type overvåkning.

– Forskningen jeg fikk være med på i USA, lærte meg at elektronisk overvåkning, automatisk telling av såpe- og spritdispensere og liknende tiltak har liten effekt. Forskningen er ganske entydig på at det er for lite data om effektiviteten av monitoreringsteknologien for å oppnå bedre håndhygiene. Det vi derimot vet kan hjelpe, er ulike aktiviteter og intervensjoner som til stadighet og over tid retter oppmerksomheten rundt håndhygieneetterlevelse, sier hun.

Derfor lanserer hun og medforfatterne av studien en ny idé i artikkelens konklusjon:

– Vi foreslår å bruke studenter som er i praksis til å måtte iverksette infeksjonsforebyggende tiltak som vil kunne redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner og minske bruken av antibiotika. Det vil være en viktig del av å tilegne seg forskningsbasert kunnskap om hygiene og infeksjonsforebygging.

– Hvilke tiltak da, tenker dere?

– Det kan studentene finne ut av selv, gjerne i samarbeid med ansatte. Bare det å undervise i «My five moments» eller når man skal bruke sprit eller håndvask, vil være mulige tiltak. Videre kan man snakke om riktig bruk av hansker og hvorfor man ikke skal bruke neglelakk, ringer og smykker. Lyskasser med ultrafiolett lys vil kunne vise om man har rengjort hendene godt nok. Det kan både være morsomt og en oppvekker.

Løyland foreslår også påminnelser i ulike varianter.

– De kan lage en lysende figur hvor det står «husk håndvask» eller liknende. Morsomme påminnere, små videoer eller pop-up-figurer på veggene. Intervensjonene kan være mange og ulike ting som varer over tid. Kombinerer man kunnskap fra forskning med kreativitet, kan man kanskje få til en atferdsendring.