Mannen kommer!

Leder Sykepleien
Illustrasjonen viser en bygd der det går steinras og i forgrunnen er det et varselskilt som advarer mot steinras.
RASET GÅR: Men før krisen er der, er det lettere å høre på dem som sier vi ennå har tid til å snu, skriver Barth Tholens.
Halvparten av alt nøkkelpersonell i eldreomsorgen kan tenke seg å kutte jobben. Hvor ille er det?

En forskningsrapport viste nylig at den kommunale eldreomsorgen er inne i en svært ond sirkel. Problemene med å skaffe kompetent bemanning er så store at de som er igjen, sliter med motivasjonen. Det er som regel for få sykepleiere på jobben, og det sliter logisk nok på dem som forsøker å holde hjulene i gang.

Halvparten vil slutte

Arbeidspresset gjør folk syke, men når kommunene skal rekruttere nye sykepleiere som kan tette hullene i vaktlistene, får de ikke tak i noen. Sykehjemmene og hjemmesykepleien må derfor ty til arbeidskraft som mangler den nødvendige kompetanse, mens de som har slik kompetanse, blir overlesset med stadig flere oppgaver. De store kommunene sliter med å tilby gode fagmiljøer, og de som er i jobb i eldreomsorgen der, trives stadig dårligere. Så ille er forholdene at halvparten av de cirka 5 000 som forskerne spurte, svarte at de vurderer å slutte i jobben.

Ja, du leste riktig: Halvparten sier at de egentlig ikke holder ut jobben!

Krise

Rapporten til Velferdsforskningsinstituttet NOVA etterlater lite tvil: Den beskriver en krise i eldreomsorgen som er i ferd med å få katastrofale konsekvenser. Nøkkelpersonell er, når sjansen byr seg, klare til å forlate det synkende skipet. De vil bort. Noe må gjøres raskt. Men skjer det noe? Er statsministeren ute med hastetiltak? Tar helseministeren på seg ansvaret? Vifter rådmennene desperat med tusenlapper, faglig utvikling og trivselstiltak for å lokke sykepleierne til seg? Niks.

Vil ikke svartmale

Om jeg var general og halvparten av alle majorene i Hæren sa at de vurderte å slutte, ville jeg ha skjønt at jeg måtte handle raskt. Om jeg hadde eid SAS og halvparten av alle pilotene hadde fortalt forskere at de ønsket å forlate cockpiten for godt, hadde det nok blitt rabalder på styrerommet. Men nyheten om at den viktigste ressursen i landets eldreomsorg har gått lei, møtte bare labert engasjement da den ble sluppet i midten av august. Til tross for sitt truende innhold, fikk NOVA-rapportens katastrofevarsel forbausende få opp på barrikadene. Helseminister Bent Høie (H), som har det øverste ansvaret, ville ikke svartmale. For ham var glasset ikke halvtomt, men halvfullt: Halvparten av alle sykepleierne sier jo at de trives i jobben!

Regjeringen ønsker å bedre kvaliteten i eldreomsorgen, men virkemidlene som settes inn for å få dette til er ikke overbevisende. Høie overlater til kommunene å finne på konkrete, smarte løsninger for å tiltrekke seg sykepleiere, og mener sågar at lønnen deres ville økt om bare flere private aktører slapp til på pleie- og omsorgsmarkedet.

Parallell

Hele situasjonen minner meg litt om Mannen. Mannen er et fjell på 1 294 meter i Romsdalen. Fjellet er ustabilt. Eksperter har lenge varslet om at en betydelig bit av fjellet, Veslemannen, kan løsne og utløse et enormt skred som vil feie over hus, vei og jernbane. Elven Rauma kan bli proppet igjen av raset og utløse en flom som kan ramme hele dalen.

Høsten 2014 beveget Mannen seg såpass mye at hus ble evakuert og tog innstilt. Men da fjellet ikke falt, fikk folk flytte hjem igjen. Sjefgeolog Lars Harald Blikra uttalte da at han mente mye av dramatikken rundt rasfaren i Mannen var medieskapt. Han tenkte vel – akkurat som Bent Høie gjør i dag med eldreomsorgen – at det er viktigere å dempe folks angst for en katastrofe enn å fokusere på alt som kan gå galt når det endelig skjer.

Fortsetter som før

Beretningen om en varslet katastrofe i eldreomsorgen skiller seg ikke vesentlig fra andre ekstremvarsler. Vi vet alle, for eksempel, at det går skeis med klimaet vårt. Det har vært publisert tonnevis av rapporter om dette, FN er enig,

Grønnlandsisen smelter og breene på Svalbard kalver. Men har du sett noe til «det grønne skiftet» som noen mener er helt nødvendig for å redde oss fra stupet? Niks. Stort sett gjør vi det vi alltid har gjort – kjører suv-en til kjøpesenteret og kjøper langreist mat. Vi synes åpenbart det er lettere å forholde oss til meldinger om at vi ennå har tid til å snu det hele, enn å høre på dem som spår klodens undergang.

Selvforsterkende

Nå skal det sies at det byr på visse utfordringer å formidle et varsel om en kommende katastrofe. Paradoksalt nok vil NOVA-rapportens konklusjon om at sykepleiermangelen er selvforsterkende, selv kunne bidra til at enda flere sykepleiere vil miste lysten til å jobbe i eldreomsorgen. Forskerne understreker at flere hele stillinger, bedre muligheter for etter- og videreutdanning og høyere lønn kan stoppe flukten fra yrket. Så oppskriften for bedring ligger der. Men rapportens usminkete innhold er ikke akkurat en reklame for tjenesten.

Sykepleierforbundet, som har bestilt forskningsrapporten, sliter med et dilemma når det både skal kommunisere dramatikken i at eldreomsorgen er kraftig underbemannet òg samtidig ikke snakke eldreomsorgen som arbeidsplass nord og ned. Å stresse de dårlige arbeidsforholdene for dem som jobber der, er nødvendig for å vekke opinionen og utløse handlekraft hos politikere. Men de tøffe realitetsbeskrivelsene kan i neste omgang slå tilbake og gjøre vondt verre. Hvem har vel lyst til å velge en arbeidsplass som beskrives som pyton? Sykepleierforbundet får tilbakemeldinger fra dem som ikke kjenner seg igjen i den virkeligheten som beskrives, og ikke overraskende ble NOVA-rapporten fulgt av en rekke presseoppslag om sykepleiere som sier at de stortrives i tjenesten.

Riktig dose

Det understreker hvor vanskelig det er å «dosere» en advarsel om noe som mange helst ikke har lyst til å forholde seg til. I Raumadalen vet de at Mannen vil komme. Fjellet vil løsne en dag, men geologer har utplassert følsomme elektroder som overvåker hver millimeter steinmassen beveger seg. Utløses alarmen, er det bare å springe, og noen håper at det snart er overstått. Da er det slutt på ventingen, da kan man begynne å tenke framover igjen, bygge opp det som ble ødelagt. Bare bedre og sikrere.

Så enkelt er det ikke i eldreomsorgen. Vi vet jo ikke hvor mange av sykepleierne som sier at de vurderer å slutte, som faktisk vil gjøre det. Eller om noen i det hele tatt vil slutte. Men å gamble på at «raset» ikke vil gå, er særdeles lite lurt.

Les også: