fbpx – Åtte har sluttet hittil i år Hopp til hovedinnhold

– Åtte har sluttet hittil i år

Bildet viser Camilla Lien
– Når vi ikke blir tatt på alvor av ledelsen, blir det mistrivsel på arbeidsplassen, sier Camilla Lien. Foto: Eivor Hofstad

Camilla Lien er en av åtte sykepleiere på sin avdeling i hjemmesykepleien i Arendal som har sagt opp sin stilling, bare i år. Hun kjenner seg godt igjen i NOVA-rapporten.

Camilla Lien har jobbet flere år i hjemmesykepleien i Arendal kommune. Hun har tidligere varslet både i lokalavisen og i  Sykepleien om farene med stoppeklokkeomsorgen som gir personalet så stor tidsnød i jobben at det går ut over både pasientsikkerhet og -verdighet.
Lien ser ikke noen framtid i hjemmesykepleien og fra i høst tar hun videreutdanning i anestesi. Hun trår nå bare til på sporadiske vakter i hjemmesykepleien.

 

– Rekordhøyt sykefravær

– Sykefraværet har lenge vært rekordhøyt, og de gode gamle sykepleierne med masse erfaring slutter. Det samme gjør de nyansatte. Bare hittil i år har åtte sykepleiere av totalt 22 på min avdeling i sentrum sluttet. Det er helt forferdelig og jeg er så glad for at problematikken rundt dette blir tema på Arendals-uka, sier Lien.

Sykepleien sendte  NOVA-rapporten til henne for at hun kunne lese den og se om hun kjente seg igjen. Det gjorde hun.

– Jeg kjente igjen mye: Presset ledelse, deltidsstillinger, få sykepleiere, lite utviklingsmuligheter, mistrivsel, høyt sykefravær og mange ufaglærte.

– Krise

– Jeg er egentlig for samhandlingsreformen, men når den kombineres med lite fagfolk blir det krise, sier Lien.

Hun peker på at når pasientene er sykere hjemme, slik de er blitt med samhandlingsreformen, krever det en god del oppfølging og kompetanse.

– Med sykepleiermangel blir arbeidslistene til sykepleierne sprengt, siden det kun kan gå sykepleiere til de sykeste pasientene.

Presset ledelse

Camilla Lien savner en ledelse som har mer kontakt med de som jobber «på gulvet». Hun er spørrende til hvordan ansvarsfordelingen er fra øvre hold som igjen fører til at ledelsen i hjemmesykepleien har så mye å befatte seg med at de er så lite til stede.

– Dette går ut over den daglige driften og relasjonen oss imellom. Jeg opplever at ledelsen ikke helt forstår at det blir for mye for oss å gjøre mange andre oppgaver enn de rent sykepleierfaglige: Når noen er syke, og det skjer nesten hver eneste dag, er det vi sykepleiere som må ringe etter vikarer. Vi må levere skittentøy på vaskeriet og hente nytt tøy tilbake. Vi må levere bilene på reparasjon, skifte dekk og spylervæske. Sånt tar vanvittig med tid fra det vi egentlig skal drive med, mener hun.

Mange ufaglærte

– Sykepleierne sliter seg ut med de sprengte arbeidslistene og sykmelder seg. Ettersom det i utgangspunktet er dårlig sykepleierdekning, er det ingen sykepleiere å ta av, så en ufaglært assistent får da vakten, fortsetter Lien.

Hun medgir at slik det er organisert i dag, hadde ikke hverdagen gått rundt uten de ufaglærte. Men hun synes likevel det er bekymringsfullt at det er så mange ufaglærte på hennes arbeidsplass.

– De blir ukritisk satt til å gjøre arbeid som krever kompetanse. Dette forsvares med at man ikke får tak i sykepleiere. Men hvilken sykepleier ønsker å jobbe 40-50 prosent ufrivillig deltid? Hadde kommunen tilbudt større stillinger, ville det kanskje være mindre problemematisk å rekruttere sykepleiere, mener Lien.

Faren med ufaglærte

Hver vakt blir Camilla Lien vitne til faren med å bruke ufaglærte assistenter.

– De har ikke kompetanse til å se endring i sykdomsbildet hos pasientene. Jeg har sett flere eksempler på at pasienter som har hatt nesten kun assistenter, har måttet legges inn på sykehus fordi man ikke så problemene tidsnok.

Hun sier taushetsplikten ikke gir henne anledning til å konkretisere dette med eksempler, men hun nevner pasienter med kognitiv svikt:

– Disse pasientene er ekstremt sårbare og endringer hos dem kan være besværlige å oppdage. Dessuten vil det være komplisert å vurdere og iverksette tiltak. En ufaglært assistent vil muligens knytte pasientens symptomer opp mot diagnosen «demens», og ikke oppdage symptomer på akutt forvirring, delir, infeksjoner og lavt/høyt blodsukker.

Lien mener en annen bakside med ufaglærte assistenter er at de ikke har noen faste ansvarsfunksjoner overfor pasientene.

– Det fører til at de kan bli satt til å besøke en hel skare av pasienter. Dermed kan «Navn Navnesen», som har fire besøk av hjemmesykepleien i døgnet, få besøk av fire ulike assistenter på kun én dag.

Lite utviklingsmuligheter

Lien har inntrykk av at de fleste sykepleierne på avdelingen hennes er kompetansehungrige, i tråd med samhandlingsreformens økte krav til kompetanse.

– Noen sykepleiere har på eget initiativ tatt videreutdanning i sår og palliasjon. De får ingen mulighet til å videreformidle tillært kunnskap eller avholde interne kurs. Lite fokus på det faglige gjør at sykepleierne føler at de stagnerer i jobben sin, sier hun.

Omstillinger

En annen ting som tærer på de ansatte er stadige omorganiseringer, som det har vært endel av i hjemmesykepleien, ifølge Lien.

– Tanken fra ledelsens side er nok god, men for oss på gulvet er det stressende å stadig forholde seg til nye organiseringer. Når vi endelig har fått en ny organisering på plass og blitt godt kjent med den, kommer det en ny organisering.

Mistrivsel

Alle disse punktene sier Camilla Lien at hun og hennes kolleger har diskutert med ledelsen gang på gang.

– Vi har ikke blitt hørt. Når vi ikke blir tatt på alvor, blir det mistrivsel på arbeidsplassen. Nå har åtte sluttet hittil i år. Er det tilfeldig, spør hun og svarer selv:

– Neppe!

Les også:

Sykepleiere på vei bort fra eldreomsorgen

- Urovekkende at halvpaten vurderer å slutte

Les også: