fbpx Sel aktøren håp utan forsking? Hopp til hovedinnhold

Vi ser med uro korleis private aktørar kastar seg på bølgja etter «Harald og sytepavene»

Bildet viser portretter av Ina Giske og Bente Helene Gran.

Når smerte blir underhaldning og håp blir selt utan forsking, står pasientane att med mistillit. Helsevesenet må byggje på kunnskap, ikkje illusjonar.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.

Det har denne hausten storma rundt smertepasientane i Noreg. Storma – ikkje som ein mild bris, men som eit uvêr som riv ned tillit og respekt. Alt starta med VG-dokumentaren der Harald Eia fann det for godt å omtale ei heil pasientgruppe som «sytepavar» i programmet «Harald og sytepavene».

Med eitt vart smertepasientar reduserte til karikaturar. Med eitt vart liding gjort til underhaldning. Og med eitt vart det opna for at vi i 2025 kan setje merkelappar på menneske i sårbare situasjonar – som om dei ikkje alt ber nok.

Når underhaldning blir behandlingsgrunnlag

CRPS-Fellesskap arbeider for å spreie kunnskap om Komplekst Regionalt Smertesyndrom (CRPS), ein diagnose som altfor ofte møter eit helsevesen utan kompetanse. Vi ser no med uro korleis private aktørar kastar seg på bølgja etter Eia-programmet.

Det som starta som eit spørsmål – kan vi bevise at PRT (Pain Reprocessing Therapy) verkar? – har på rekordtid blitt til påstandar om at «nesten alle blir friske». Ein påstand som ikkje har forskingsgrunnlag, men som likevel blir brukt til å selje kurs, behandling og håp.

Enkelt forklara er PRT ein behandlingsmetode der målet er å omprogrammere hjernen si tolking av smertesignal, heller enn å berre lindre symptom. Metoden byggjer på at kroniske smerter kan haldast ved like av hjernen, som feilaktig tolkar ufarlege signal som fare.

Muritunet er eit eksempel på tillitskrise

Eitt av namna som dukkar opp når ein søkjer, er Muritunet. På nettsidene deira kan vi lese:

«PRT er en moderne og forskningsbasert metode for behandling av slike smerter.»

Men kva er det dei viser til som forsking? VGTV. Eit lesarinnlegg i Aftenposten. Ingen fagfellevurderte studiar, ingen solide data. Likevel blir det presentert som om det var medisinsk sannheit.

Det er ikkje berre uprofesjonelt. Det er farleg. For når ein rehabiliteringsinstitusjon med avtalar i Helse Midt bygger forventningar på underhaldning og avisinnlegg, då er det ikkje lenger pasientane som står i sentrum, men marknaden.

BIO-midlar blir brukt til grønvasking

Enno meir oppsiktsvekkjande er det at Muritunet har fått BIO-midlar frå Møre og Romsdal fylkeskommune til opplæring i PRT. Det er BIO-midlar som eigentleg skal gå til grøn omstilling: energieffektivisering, fornybar energi, reduksjon av utslepp.

Korleis kan pengar som skal sikre berekraftig produksjon og forbruk, i staden bli brukt til å finansiere kurs i ein metode utan forskingsgrunnlag? Dette er ikkje berre eit feilskjær. Det er eit brot på intensjonen bak ordninga.

Tillit er ikkje til sal

Pasientar flest vil kanskje ikkje lese det med liten skrift. Men det fritar ikkje helsetenesta for ansvar. Tillit er fundamentet i helsevesenet. Når institusjonar som Muritunet vel å marknadsføre behandlingar utan forskingsgrunnlag, bryt dei med Legeforeninga sine etiske reglar – reglar som nettopp er strenge fordi tillit er skjør.

Å be pasientar sjå ein kommersiell dokumentar i staden for å vise til forsking er ikkje berre oppsiktsvekkjande. Det er skremmande. Det er eit svik mot informasjonsplikta som ligg til tenesta si hovudoppgåve.

Vi krev kunnskap – ikkje illusjonar

CRPS-Fellesskap er djupt bekymra. Vi fryktar at våre medlemmar skal bli møtt med behandlingstilbod som er lite evidensbaserte, men som likevel blir pressa fram av kommersielle aktørar og mediefokuserte narrativ.

Vi pasientar ønskjer transparens. Vi ønskjer gode behandlingstilbod. Vi ønskjer forsking og innovasjon, men kunnskap må alltid komme først. Behandlingstilbodet skal følgje etter, når det faktisk verkar.

Å selje skinnet før bjørnen er skoten er ein gamal metafor. Men når det skjer i helsevesenet, er det ikkje lenger eit ordtak. Det er eit varsku.

5 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Inger Kongskog

Off.godkjent sykepleier
2 weeks 6 days siden

Takk til bladet Sykepleien, som tar inn meninger som etterlyser faglighet og forskning. Eia må være ansatt av spekulanter for å lage etterspørsel etter det de kan tilby. Som er basert på oppslag i VG. Tillit, hva er det?

Anonym

2 weeks 6 days siden

Jeg skriver dette anonymt for å ikke skade relasjoner til mine pasienter. Jeg skulle gjerne ha vist til min bakgrunn for å underbygge mine poeng.

Kjære Ina og Bente!

Nå har jeg lest flere av deres ytringer i både aftenposten, dagens medisin og sykepleien.
https://sykepleien.no/meninger/innspill/2025/11/sel-aktoren-hap-utan-fo…
https://www.dagensmedisin.no/kroniske-smerter-pasientsikkerhet-smertebe…
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/al6e9E/harald-eia-setter-s…

Samlet sett har jeg tolket deres budskap til at dere ønsker mer kunnskap om CRPS i samfunnet, forskningsbasert behandling, og promotere deres felleskap. Dere har gått hardt ut med å kritisere PRT (pain reprocessing therapy), pasientforløp og helsevesenet.
Jeg vil i utgangspunktet si at jeg er enig med dere at det er generelt lav kompetanse angående CRPS i helsevesenet og i samfunnet. Nå er det likevel slikt at CRPS ikke er den eneste diagnosen dette gjelder. Det argumenterer dere også selv om her: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2024/02/vi-treng-nasjonale-retn….
Det blir gjerne slik når diagnoser rammer små populasjoner i samfunnet. Dette skal selvfølgelig ikke stå i veien for å motta helsehjelp, ikke minst rett helsehjelp.

Det jeg i hovedsak reagerer på er deres inkonsistens i fremstillingen av forskjellige behandlinger. Slik jeg leser det er dere for eksempel positiv til å behandle CRPS og langvarig smerte med ryggmargsstimulator, medisinsk cannabis og ketamin. Dette er behandlinger som har svært liten, om ingen, beviselig effekt i forskningen. Likevel er dere sterkt ute og peker på at PRT ikke har holdepunkter i forskningen. Dette er det vanskelig å være uenig i da den eneste forskningen som omhandler PRT direkte er en randomisert kontrollert studie publisert i JAMA Psychiatry. Likevel er det slikt at vi som jobber innen feltet vet at mye av innholdet i PRT ikke er nytt. PRT inneholder mye av behandlingsteknikker som eksisterer fra før, men er satt sammen til et strukturert «behandlingsforløp». Det er derfor flere av terapeutene innenfor feltet er positiv til PRT. Dere peker på en institusjon i denne kronikken, som jeg på ingen måte har som mål å forsvare. Likevel er helhetsinntrykket over flere kronikker at dette omhandler PRT som helhet.
Hvorfor er det slikt? Hvorfor har dere tilsynelatende bestemt dere for at PRT ikke er noe for pasienter med CRPS? Min holdning til PRT er at det har beviselig hatt effekt hos noen pasienter. Det er i utgangspunktet kjempebra for de enkelte! Kanskje er det også flere CRPS pasienter som kunne hatt nytte av denne behandling? Det er uenigheter angående CRPS, selv i forskningsfeltet. Ferraro et al (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38631768/) beskriver anbefalt behandling for CRPS for dem som måtte være interessert. Her er psykologisk terapi en annenlinje-behandling.

Målet med dette er ikke å kritisere eller utfordre. Målet er å forsøke og fremstille PRT for det det er. En ny behandling som viser svært positive resultater. Vi trenger selvfølgelig mer forskning på behandlingen, ja, ikke minst for pasienter med CRPS. Men slikt det er nå, kan det for enkelte pasienter være en svært effektiv behandling som kan lindre svært store plager. Forskningen vil komme, som i Oslo, men også andre plasser. Er det da rett å vente med å gi en behandling som kan lindre store plager hos pasienter?

Aurora Kobernus

2 weeks 6 days siden

Hei, du forsøker å tillegge innleggskriverne meninger de ikke har sagt og later samtidig som du er den etterrettelige her. Snakk om bomskudd når du attpåtil ikke tørr å delta i debatten med eget navn og stå for det du mener!

Jeg har selv en bachelor i helseledelse og helseøkonomi. Det gjør meg ikke til ekspert, men det gjør at jeg likevel tar oppgaven rundt evidens og etikk svært seriøst.

Jeg ser at du viser til påstått klinisk erfaring, men det kan jo faktisk ikke brukes som argument når du skriver anonymt og du ikke kan vise til fagfellevurdert forskning som underbygger det du påstår. For alt vi vet er du ikke utdannet psykolog, psykiater eller lege en gang.

Minner også om at all psykologisk behandling ikke er det samme, denne enkeltbehandlingsformen er bare en av svært mange ulike behandlingsformer og denne er ny. Du viser til at det finnes andre eldre typer, og da kan jeg nevne det svært omdiskuterte lightning process terapien som har tjent seg styrtrike på terapautisk snake oil der man skal undertrykke kroppslige signaler og erklære seg frisk etter et helgekurs, samma hvor syk man er. Psykologisk behandling kan også feks være helt andre former for behandling, fra medisiner til feks EMDR.

Her kunne du valgt å åpent og ærlig si at man har kanskje gått hardt ut med markedsføringen før det er noe belegg for at behandlingen fungerer kortsiktig eller langsiktig. Din egen påståtte kliniske erfaring kan ikke erstatte tiår lange oppfølgingsstudier, fagfellevurdert forskning og dagens gullstandard for behandling innenfor smerteterapi.

Folk flest kan faktisk ikke tenke seg friske, det er derfor vi har et helsevesen for å hjelpe folk når de blir syke eller får en skade, og CRPS syke, fibromyalgisyke og feks ME-syke er tre svake grupper dette tilbudet pushes hardt på. Det finnes (såvidt jeg har gjort meg kjent med) ikke store nok fagfellevurderte studier på at disse gruppene kan ha bedre effekt av dette framfor en tilsvarende behandling, gullstandardsbehandling eller placebo. Da må man holde seg for god til å tilby eller markedsføre dette offentlig eller privat til evidensen er på plass om at det både er trygt og mer virkningsfult enn annen terapi og behandling som finnes. I den grad det finnes større studier på pain reprocessing har der vært tvil rundt validitet og kvalitet i studiene, såvidt meg bekjent. Jeg har til gode å se en stor internasjonalt annerkjent fagfellevurdert studie som bekrefter de sensasjonelle påstandene om behandlingen.

Minner om at du som potensielt helsepersonell også må ivareta pasienter etter føre var prinsippet, også med tanke på at du bør være kjent med hvordan noen typer behandling kan ha hatt katastrofale konsekvenser for enkeltmennesker og grupper tidligere. Det medisinsk etiske her er viktig for å beskytte pasienter mot skader og feilbehandling og manglende korrekt behandling for sine plager.

Bente Helene Gran

styremedlem CRPS- Fellesskap, sykepleier
2 weeks 6 days siden

Svar til anonym:
Å påstå at vi er positive til ryggmargsstimulator, medisinsk cannabis og ketamin, er kun din påstand og den er feil! Dette handler ikke om at vi er positive eller negative til ulike behandlinger. Det er forskningen på behandlingsalternativer ved de ulike diagnosene som må styre hva pasientene skal tilbys.
Vi tar ikke stilling til om ketamin eller medisinsk cannabis er noe pasientene skal ha, vi har påpekt at det på informasjonsmøtet på OUS ble informert om at det nå kun skal gis i forskning og spurt hva som skal gis i stedet?

I kronikk har vi påpekt hva som ikke lenger skal tilbys, jfr. informasjonsmøtet til pasientene ved OUS. Vi har etterspurt hva som egentlig skal tilbys.
Som pasientorganisasjon vet vi at flere pasienter som har ryggmargs-stimulator, har den fordi den har effekt. Har den ikke effekt så fjernes den. Akkurat nå har flere veldig dårlige pasienter med effekt av ryggmargs- stimulator, en tøffere hverdag fordi de ikke får nytt batteri til systemet før til neste år.

Vi er ikke imot PRT. PRT kan nok hjelpe veldig mange. Men å overføre effekt fra noen få pasienter til å påstås at nesten alle blir friske, er ikke tillitsvekkende. Kognitive teknikker og å lære seg å leve med langvarig smerte er vesentlig, både etter ulykker, invaliditet og langvarige smertelidelser. Kognitiv og tverrfaglig behandling ved alvorlige smertetilstander har vært brukt ved smerteklinikker og mestringssentre i veldig mange år, noe som er et viktig tilbud. Dessverre er det liten kapasitet på smerteklinikkene, og mange får hverken tilbud om smertemestringskurs eller kognitiv terapi.

Det vi påpeker er at PRT slås opp som «noe som hjelper nesten alle» og som et «nytt nasjonalt satsingsområde innen smertebehandling, uten at det foreligger fagfellevurdert, bred forskning eller retningslinjer for hvem som skal ha PRT, ut fra virkning og konsekvenser.
Å igangsette massiv opplæring av helsepersonell i behandlingsmetoder før forskningen foreligger, ville det skjedd ved andre lidelser? Hvilke ramaskrik hadde det blitt i pasientorganisasjonene i Norge?

Angående CRPS foreligger det en betydelig forskning som viser at immunologiske prosesser og inflammasjon er årsak til utvikling av CRPS. Forskningsstudier viser at overføringen av IgG-antistoffer til mus, førte til at musene viste tydelig motorisk svekkelse slik som hos pasientene. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21075025/
Mange av oss med CRPS har fått CRPS etter bruddskader, for trang gips, etter kirurgi eller andre skader. Både fagpersoner og forskning viser at pasientene på grunn av alvorlighetsgrad, invaliditet og smertenivå kan utvikle psykiske plager og depresjon som følge av CRPS, men at det ikke er noe holdepunkt for å påstå at det er psykiske grunner til at pasientene får CRPS. Complex Regional Pain Syndrome: Practical Diagnostic and Treatment Guidelines, 5th Edition, Goebel, Bruehl , https://doi.org/10.1093/pm/pnac046

PRT er ikke for alle. Smerte varierer i fysiologi, intensitet og konsekvenser. Å behandle alle smertetilstander likt er å ignorere realiteten. Også for mennesker med CRPS varierer alvorlighetsgraden fra mild til svært alvorlig, de kan ikke behandles likt. Det må foreligge andre muligheter til å hjelpe pasientene enn kun PRT.
Vi er en pasientorganisasjon for mange pasienter med en alvorlig og invalidiserende lidelse. For CRPS kan feil behandling og feil hjelp føre til forverring og spredning av CRPS. Vi pasienter må være trygge i møte med hjelpeapparatet. Virkning og konsekvenser av å tilby PRT til feil pasientgrupper, må foreligge først, pasientene kan ikke være prøvekluter.
Det er uoversiktelig og utrygt når private aktører tilbyr PRT, uten kunnskapen som spesialiserte sykehus har. Når mange vil tjene penger på pasienter som er villig til å prøve alt for å bli «friske» slik som reklamen for PRT sier, må noen si fra. At det er pasientene som må påpeke det etiske dilemmaet ved å tilby behandling før forskning, skaper ikke tillit. Også mennesker med smertelidelser fortjener trygg, kunnskapsbasert og forsvarlig helsehjelp.

Ina Giske

Leder CRPS-Fellesskap
2 weeks 6 days siden

Eg finn det først og fremst veldig spesielt at «anonym»hevder å vere fagperson/lege?, men vel å kommentere anonymt, med eit tynt argument for dette valet. Det blir for meg veldig rart og fortonar seg vidare i kommentaren som stråmannsargumentasjon, sidan vedkommande kjem med påstandar som er grovt forenkla og usanne.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Stipendiat
Kjøp annonse
Annonse
Annonse