fbpx Sel aktøren håp utan forsking? Hopp til hovedinnhold

Vi ser med uro korleis private aktørar kastar seg på bølgja etter «Harald og sytepavene»

Bildet viser portretter av Ina Giske og Bente Helene Gran.

Når smerte blir underhaldning og håp blir selt utan forsking, står pasientane att med mistillit. Helsevesenet må byggje på kunnskap, ikkje illusjonar.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.

Det har denne hausten storma rundt smertepasientane i Noreg. Storma – ikkje som ein mild bris, men som eit uvêr som riv ned tillit og respekt. Alt starta med VG-dokumentaren der Harald Eia fann det for godt å omtale ei heil pasientgruppe som «sytepavar» i programmet «Harald og sytepavene».

Med eitt vart smertepasientar reduserte til karikaturar. Med eitt vart liding gjort til underhaldning. Og med eitt vart det opna for at vi i 2025 kan setje merkelappar på menneske i sårbare situasjonar – som om dei ikkje alt ber nok.

Når underhaldning blir behandlingsgrunnlag

CRPS-Fellesskap arbeider for å spreie kunnskap om Komplekst Regionalt Smertesyndrom (CRPS), ein diagnose som altfor ofte møter eit helsevesen utan kompetanse. Vi ser no med uro korleis private aktørar kastar seg på bølgja etter Eia-programmet.

Det som starta som eit spørsmål – kan vi bevise at PRT (Pain Reprocessing Therapy) verkar? – har på rekordtid blitt til påstandar om at «nesten alle blir friske». Ein påstand som ikkje har forskingsgrunnlag, men som likevel blir brukt til å selje kurs, behandling og håp.

Enkelt forklara er PRT ein behandlingsmetode der målet er å omprogrammere hjernen si tolking av smertesignal, heller enn å berre lindre symptom. Metoden byggjer på at kroniske smerter kan haldast ved like av hjernen, som feilaktig tolkar ufarlege signal som fare.

Muritunet er eit eksempel på tillitskrise

Eitt av namna som dukkar opp når ein søkjer, er Muritunet. På nettsidene deira kan vi lese:

«PRT er en moderne og forskningsbasert metode for behandling av slike smerter.»

Men kva er det dei viser til som forsking? VGTV. Eit lesarinnlegg i Aftenposten. Ingen fagfellevurderte studiar, ingen solide data. Likevel blir det presentert som om det var medisinsk sannheit.

Det er ikkje berre uprofesjonelt. Det er farleg. For når ein rehabiliteringsinstitusjon med avtalar i Helse Midt bygger forventningar på underhaldning og avisinnlegg, då er det ikkje lenger pasientane som står i sentrum, men marknaden.

BIO-midlar blir brukt til grønvasking

Enno meir oppsiktsvekkjande er det at Muritunet har fått BIO-midlar frå Møre og Romsdal fylkeskommune til opplæring i PRT. Det er BIO-midlar som eigentleg skal gå til grøn omstilling: energieffektivisering, fornybar energi, reduksjon av utslepp.

Korleis kan pengar som skal sikre berekraftig produksjon og forbruk, i staden bli brukt til å finansiere kurs i ein metode utan forskingsgrunnlag? Dette er ikkje berre eit feilskjær. Det er eit brot på intensjonen bak ordninga.

Tillit er ikkje til sal

Pasientar flest vil kanskje ikkje lese det med liten skrift. Men det fritar ikkje helsetenesta for ansvar. Tillit er fundamentet i helsevesenet. Når institusjonar som Muritunet vel å marknadsføre behandlingar utan forskingsgrunnlag, bryt dei med Legeforeninga sine etiske reglar – reglar som nettopp er strenge fordi tillit er skjør.

Å be pasientar sjå ein kommersiell dokumentar i staden for å vise til forsking er ikkje berre oppsiktsvekkjande. Det er skremmande. Det er eit svik mot informasjonsplikta som ligg til tenesta si hovudoppgåve.

Vi krev kunnskap – ikkje illusjonar

CRPS-Fellesskap er djupt bekymra. Vi fryktar at våre medlemmar skal bli møtt med behandlingstilbod som er lite evidensbaserte, men som likevel blir pressa fram av kommersielle aktørar og mediefokuserte narrativ.

Vi pasientar ønskjer transparens. Vi ønskjer gode behandlingstilbod. Vi ønskjer forsking og innovasjon, men kunnskap må alltid komme først. Behandlingstilbodet skal følgje etter, når det faktisk verkar.

Å selje skinnet før bjørnen er skoten er ein gamal metafor. Men når det skjer i helsevesenet, er det ikkje lenger eit ordtak. Det er eit varsku.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse