Sykepleiere har alltid vært der når nøden er størst. Gjennom kriger og epidemier, trafikkulykker og plutselige sykdomsutbrudd har sykepleierens kunnskap, erfaring og handlekraft betydd forskjellen på liv eller død, helbred eller lidelse. 

I år lar vi det velkjente nødnummeret 113 symbolisere både vår historie og det ansvaret sykepleiere har for akutt liv og helse.

Sykepleiere bygger beredskap og redder liv

For 113 år siden stiftet 44 sykepleiersker, under ledelse av Bergljot Larsson, Norsk Sykepleierskeforbund. De var forkjempere for sykepleierfaget og for at pasientene skulle være sikret kvalifisert behandling og omsorg. Det kjemper Norsk Sykepleierforbund fortsatt for. 

På begynnelsen av forrige århundre var akuttbehandling ofte et spørsmål om nærhet til omsorg, improvisasjon og mot. Sykepleiere var foregangskvinner i førstehjelp. Særlig utenfor byene var sykepleieren eller jordmoren eneste tilgjengelige helsepersonell når uhellet var ute. Lenge før det fantes moderne ambulanser, avansert utstyr eller nødnummer, var deres kompetanse og tilstedeværelse selve forskjellen mellom liv og død.

I dag er akuttmedisinen et komplekst samspill av høy kompetanse, teknologi, prosedyrer, ledelse og tverrfaglig samarbeid. I kjernen av dette arbeidet står fortsatt sykepleieren, spesialsykepleieren og jordmoren. Enten det er på legevakt, i ambulansen, på AMK-sentralen eller på sykehusenes akuttmottak, er sykepleieren ofte den første som møter pasienten – og sykepleiere finnes i alle deler av den videre kjeden.

Sykepleierens blikk for både det medisinske, det menneskelige og for helheten er helt avgjørende. Vi koordinerer, vurderer, administrerer livreddende behandling og følger opp både pasient og pårørende. Kompetansen vår innen triagering, observasjon og akuttmedisin er avgjørende for at rett hjelp gis til rett tid. 

Kjeden redder liv

Alle som har lært hjerte- og lungeredning, har lært om «kjeden som redder liv». Den handler i korte trekk om viktigheten av å gjøre de viktige og livreddende tiltakene kjapt og systematisk. På systemnivå kan vi også snakke om kjeden som redder liv. Den er omfattende, men imponerende effektiv. Sykepleiere er med på alle deler av den kjeden. 

Tenk deg at du blir påkjørt av en bil. 

Noen ser hva som skjer, og ringer 113. Da settes en kjede av handling i gang – der en av landets 350 sykepleiere som jobber på AMK, er det første, avgjørende ledd. En ambulansebil rykker ut i full fart for å hjelpe deg, og kanskje er en av de over 600 sykepleierne som jobber i ambulansetjenesten, i det teamet. Ut ifra hvor alvorlig skadd du er, vil de ta deg med til den kommunale legevakten eller til sykehus. Der vil en av de 2150 sykepleierne på legevakten eller noen av de 2760 sykepleierne på akuttmottaket ta deg imot, gjøre vurderinger og i samarbeid med lege igangsette nødvendig tiltak og behandling. 

Traumeteam gir akutt behandling og trygg operasjon

Er du hardt skadet, kan det være at det er sykehusets traumeteam som tar imot deg og gir deg den helsehjelpen du helt akutt har bruk for. I dette teamet kan det være både akuttsykepleiere, anestesisykepleiere, intensivsykepleiere og operasjonssykepleiere som jobber tett med mange andre yrkesgrupper, som alle har sine spesifikke roller. Når situasjonen er kritisk, kan det virkes kaotisk, men alle har sin rolle og sin plass og jobber mot samme mål: å hjelpe deg. 

Videre kan det hende at du trenger et kirurgisk inngrep. Er du på et sted uten mulighet til å operere, kan det være at du må fraktes i ambulansefly til et annet sykehus. Da vil du hilse på en av de 120 spesialsykepleierne som arbeider som flysykepleiere. Når du har kommet til riktig sted, vil en av 2500 anestesisykepleiere, i samarbeid med anestesilege, sørge for en trygg bedøvelse. De vil alltid være til stede for deg under hele prosedyren, fra før start til etter den er ferdig. 

Minst to av landets 3500 operasjonssykepleiere vil også være der, men dem er det ikke sikkert du legger merke til engang. Du skal vite at uten deres erfaring og kompetanse vil ikke inngrepet la seg gjøre. Når operasjonen er over, er ikke jobben gjort. En eller flere av landets over 4000 intensivsykepleiere vil overvåke deg nøye – til den livstruende fasen er over. 

NSF hedrer innsats og styrker fremtiden

113 år. Det påminner oss om det akutte, det uforutsigbare og det livsviktige. Men det minner oss også om fellesskapet og solidariteten som har båret Norsk Sykepleierforbund gjennom alle disse årene. Jeg vil hedrer alle sykepleiere som har stått i front når livet har stått på spill. 

En særlig takk til alle de som har tatt personlig risiko for å hjelpe alle, som i utenlandsoperasjoner sammen med Forsvaret eller med hjelpeorganisasjoner. Akkurat nå går mine tanker spesielt til våre kolleger som jobber dag og natt i Gaza, der over 1000 helsepersonell til nå er blitt drept mens de forsøkte å redde liv. NSF fordømmer alle angrep på helsepersonell, sykehus, ambulanser og pasienter. 

I likhet med resten av verden står Norge overfor store utfordringer med en aldrende befolkning, økt migrasjon, klimabaserte hendelser og utrygghet for krig og krise. Akuttmedisinen kommer til å bli satt på prøve, og behovet for kompetente sykepleiere vil bare øke. 

Det må satses på utdanning, forskning og ikke minst gode rammevilkår – slik at sykepleiere fortsatt kan være hjertet i det akuttmedisinske tilbudet, både i by og bygd, sykehus og legevakter, på veien og i lufta. Alle som trenger akutt hjelp, skal også i fremtiden møte kompetanse, omsorg og handlekraft.