Forslaget fra regjeringen er altså at aldersgrensen for overordnede sykepleiere økes fra 70 til 72 år.

Det betyr også at sykepleiere med særaldersgrense på 65 år kan jobbe til de bli 72. Altså kan de ikke sies opp på grunn av alder.

Tidligere hadde sykepleiere plikt til å fratre ved aldersgrensen på 65 år. Den plikten ble opphevet i 2021.

Argumenterer med behovet for arbeidskraft

Siden sykepleierne har en egen pensjonslov, må det en lovendring til for at også denne gruppen skal få høyere aldersgrense.

Begrunnelsen er todelt:

• Aldersgrense på 72 år er allerede vedtatt i lov for ansatte i staten og i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2026.
• Det er stort behov for arbeidskraft fremover.

Bedriftsinterne og tariffestede aldersgrenser i kommunene skal også avvikles.

Forslaget er på høring og har svarfrist 29. september. 

– Vi jobber for å beholde særaldersbestemmelsen

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har tidligere vært imot å heve aldersgrensen.

– Men vi går ikke mot dette forslaget, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Det endrer veldig lite for sykepleierne.

Når det gjelder aldersgrenser, er NSF-lederen klar:

– Vi jobber først og fremst for å beholde den helt nødvendige særaldersbestemmelsen.

Særaldersgrensen er hjemlet i sykepleierpensjonsloven.

Dette er dagens aldersgrenser for sykepleiere:

• 70 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger
• 65 år for underordnede sykepleiere.

Går av når de er 57,8 år

Problemet er ikke at sykepleierne vil jobbe lenger. Problemet er at altfor mange går ut av yrket før aldersgrensen. Så hva vil det bety for rekrutteringen til yrket at aldersgrensen heves?

– Vil ikke flere sykepleiere jobbe lenger med en høyere aldersgrense?

Lill Sverresdatter Larsen viser til statistikk:

– Nye data viser at i gjennomsnitt går medlemmene ut av yrket når de er 57,8 år.

Tallene inkluderer også uføre.

Under to av ti jobber når de er 66 år

Det er ikke mellom 70 og 72 år det største potensialet for lengre arbeidsliv for sykepleiere er, skriver NSF i sitt høringssvar.

Det er i begynnelsen av 60-årene det store frafallet blant sykepleiere skjer. Derfor er det her tiltakene må settes inn, mener NSF.

Dette viser tall fra sykepleierordningen i 2023: 

• Under to av ti sykepleierne er fortsatt yrkesaktiv ved 66 år.
• Flertallet gikk av med pensjon da de var 62 eller 65 år.
• Noen er blitt uføre tidligere.

– Ganske liten betydning for rekrutteringen

– Det er ingen tvil om at sykepleierne som gruppe går av tidligere enn andre. Det betyr at å heve aldersgrensen til 72 år har ganske liten betydning for rekrutteringen, sier Larsen.

Hun legger til: 

– Men vi har jo ledere, som i dag har aldersgrense på 70 år. Kanskje vil de komme til å jobbe lenger.

Autorisasjonen for sykepleiere, i likhet med annet helsepersonell, bortfaller ved fylte 80 år, men de kan søke om lisens for å fortsette med pasientrettet virksomhet etter fylte 80 år.

Vil ha seniortiltak før det er for sent

I høringssvaret uttrykker NSF liten tro på at arbeidsgiverne i særlig grad vil tilrettelegge for seniorer. Spesielt ikke i kommunene.

NSF presiserer at seniortiltak må settes inn før flertallet har gått ut av arbeidslivet.

Den tidligere plikten til å fratre ved aldersgrensen på 65 år ble opphevet i 2021.

Støtet må legges inn mot sykepleierne i 60-årene, mener NSF. Skal man få dem til å fortsette i yrkeslivet litt til, må man være tidlig ute. 

– I så fall må særaldersgrensen ned

– Vi vet jo at sykepleie er et slitasjeyrke. Derfor må særaldersgrensen beholdes. Det er ingen grunn til at den skal endres. I så fall må den ned, sier Larsen.

– Vi vil ikke motsette oss den økte aldersgrensen. Det er også gode grunner til at den endres.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft så raskt som mulig etter 31. desember 2025. Det er for å harmonisere aldersgrensene i sykepleierpensjonsloven med aldersgrensen ellers i arbeidslivet.

Emosjonell belastning blir tema i loven 

Larsen er glad for at emosjonell belastning er inkludert i den nye arbeidsmiljøloven som trer i kraft fra nyttår.

Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer skal være «fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd».

Et eksempel på en slik faktor er «emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker».

Sykepleiere skal sikres at de ikke taper pensjon

Pensjonsordningen for sykepleiere omfatter offentlig godkjente sykepleiere som er ansatt i både privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet.

De fleste sykepleiere er medlem i KLP. Hvordan vil det gå med særaldersgrensene fremover? Tilhengerne viser til krevende yrker. Skeptikerne mener at ordningen verken er rettferdig eller økonomisk. 

Dette er vedtatt at vil skje: 

• De nedre særaldersgrensene vil gradvis gå oppover, fordi levealderen øker.
• For personer født etter 1963 innføres et livsvarig tillegg til pensjonen for å utjevne pensjonsnivået for dem som må slutte å jobbe tidlig, sammenliknet med de med vanlig aldersgrense.

Tillegget skal altså sikre at sykepleiere ikke taper pensjon selv om de går av tidligere enn andre.

– Hvordan går det med dette arbeidet?

– Den gradvise økningen av særaldersgrensene er forsinket fra regjeringens side. Vi vet ikke så mye mer per i dag. Reglene for det nye særalderspåslaget ble vedtatt av Stortinget før sommeren, sier NSF-lederen. 

Vedtaket kan leses her.