– Jeg mener kartongvin bør forbys. Dette produktet bør ikke kunne kjøpes i Norge, sier Eivind Aakhus. 

Han er fagsjef for psykisk helse i Nasjonalt senter for aldring og helse. Aakhus er også lege med spesialisering i psykiatri, har doktorgrad og 20 års fartstid som avdelingsoverlege ved alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet.

Han har lang klinisk erfaring med behandling og veiledning av pasienter med avansert demenssykdom – og var med i gruppa som laget nasjonale faglige råd psykiske lidelser hos eldre for Helsedirektoratet.

Mister kontrollen

– Du vil forby treliteren med rødvin?

– Ikke bare rødvin. Men ja, vi burde rett og slett bli kvitt treliterskartongen med vin.

– Hvorfor?

– Hovedpoenget når jeg slenger ut et såpass provoserende utsagn som jeg vet mange er uenige i, er å illustrere at disse kartongene gir en tilgang der forbrukeren lett mister kontroll over hvor mye alkohol de drikker, sier han. 

Det er særlig de eldre Eivind Aakhus er opptatt av.

Opp mot fem kartonger i uka

I sin kliniske praksis som overlege på alderspsykiatrisk avdeling har han sett problemene som kan oppstå ved alkoholbruk.

Han forteller at han selv har hatt eldre pasienter som har drukket så mye som opp mot fem vinkartonger i uka.

– Jeg kaller effekten av høyt alkoholkonsum for «psykiatriens imitator», sier Aakhus og fortsetter: 

– Symptomer på kognitiv svikt, depresjon, angst og andre psykiske lidelser kan likne helt på det som kommer av psykisk sykdom. Men årsaken er alkohol, og mange symptomer forsvinner «som dugg for solen» når de slutter å drikke. 

– Helsetjenesten må bale med det

Aakhus viser til en kunnskapsoppsummering om alkoholbruk blant eldre og sier det er kjent at eldre drikker mer enn før, og at alkoholbruken kan medføre noen kognitive og psykiske helsemessige problemer.

– Dette må helsetjenesten bale med. Både i form av depresjonsliknende tilstander, angst og kognitiv svikt, men også risiko for fall og de komplikasjoner som det kan medføre.

Han sier at det også er viktig å behandle psykisk sykdom for å unngå at eldre forsøker å selvmedisinere seg bort fra depresjon og angst. 

Skam og myter

Men sammen med behandling av sykdom må blikket rettes mot treliteren på kjøkkenbenken hos eldre, både menn og kvinner, mener Aakhus. Han sier alkohol verken er bra for psykisk sykdom, ensomhetsfølelse eller hjertet.

– Eldre kan skamme seg over alkoholforbruket og vise til at «er ikke rødvin bra for hjertet, da?». Myten sitter i, og den blir brukt for å dekke over skammen. 

Akkurat hvordan et forbud skulle se ut, har han ikke noe klart svar på. 

– I tillegg til å forby treliterskartongen bør det komme klare retningslinjer om eldre og alkohol. Jo eldre man blir, jo mer skadelig er alkohol. At eldre tåler alkohol dårligere enn da de var yngre, må kommuniseres veldig tydelig til befolkningen, sier han.

Får støtte

Han får støtte av Line Stelander, som har tatt doktorgrad i alkoholvaner hos eldre. Eller – delvis støtte:

– Jeg kan gå så langt som å si at jeg støtter å vurdere om treliteren burde forbys. Jeg mener at det i alle fall bør merkes tydelig utenpå kartongen at innholdet kan være spesielt skadelig for eldre. Og gravide, sier hun.

Stelander er spesialist i psykiatri og jobber med eldre som har symptomer på psykisk eller kognitiv sykdom.

– Drikker i skjul

Hun sier at de aller fleste av pasientene hun får inn på poliklinikken på alderspsykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, drikker alkohol. Og de som slutter eller reduserer, opplever at symptomene blir mildere eller borte.

– Men man antar at 30 prosent av fallskadene som krever sykehusinnleggelser hos eldre, kan være relatert til alkoholbruk. Ved mer enn 300 medisinske tilstander er alkoholbruk medvirkende årsak. Eldre tolererer alkohol dårligere enn yngre voksne. Mange eldre drikker i skjul, og det må løftes frem.

Både Line Stelander og Eivind Aakhaug vil som et minimum ha klare råd og retningslinjer om eldre og alkohol fra helsemyndighetene.

– Studier viser at helsepersonell i Norge mangler rutiner for å spørre de eldre om alkohol. De sier også at de har for lite kunnskap om å håndtere eventuelle funn av skadelig bruk av alkohol. Eldre spørres sjeldnere enn yngre voksne om alkoholvaner når de er i kontakt med psykisk helsevern, sier Stelander.

Mer vin under pandemien

Line Stelander viser til at mens pappvinsalget i 1996 lå på omkring 12 prosent av omsetningen, økte det til 57 prosent i 2015. Under pandemien utgjorde kartongvin 61,2 prosent av salget.

– I min doktorgradsavhandling skriver jeg at alkoholsalget økte med 21 prosent under pandemien. Salget av kartongvin sto for mesteparten av økningen, og det er velkjent at eldre i Norge hovedsakelig drikker vin når de konsumerer alkohol. Jeg tror derfor at eldre som vanligvis bodde i sine feriehus i for eksempel Spania, tok med seg vinvanene hjem og forårsaket det store oppsvinget i vinsalget, sier hun.

Hun sier man kanskje skulle tro at de aller eldste, de som var unge før 68-generasjonen, hadde beholdt alkoholvanene med stort måtehold.

– Det stemmer ikke. Den «tørre generasjonen», altså de mellom 80 og 99 år, har adoptert disse nye vinvanene. 24 prosent av kvinner og 19 prosent menn i denne aldersgruppen skåret over grenseverdien for risikofylt alkoholkonsum på AUDIT-C i min studie, sier Stelander.

AUDIT-C er et screeningsverktøy for å avdekke risikofylt alkoholforbruk.

Forberedt på reaksjoner

Hun er forberedt på reaksjoner når hun nå går ut og mener noe om eldre og pappvinen – eller alkoholkonsum generelt:

– Alkohol er et veldig følsomt tema i Norge. Vi snakker tross alt om landet hvor man strikker «gensere» i Marius-mønster til vinkartongen og legger ut på sosiale medier. Som om vinkartongen har blitt en integrert del av den norske kulturen. Forrige gang jeg skrev om dette, i Aftenposten, fikk jeg ganske mange tilbakemeldinger, ja. Så det er kanskje ikke så populært å påpeke dette, sier hun.

Vært oppe tidligere

Forslaget om å fjerne pappvin har vært oppe tidligere, uten hell. Blant annet ønsket Helsedirektoratet ifølge NRK at politikerne skulle vurdere å begrense eller avskaffe vin i store forpakninger i 2019.

Sykepleien ba mandag Helsedirektoratet om en kommentar, men har ikke fått svar.